Hva er de beste liveskivene? Da vi skulle skrive om dette, holdt det på å gå skikkelig skeis. Diskusjonen ble intens. For å skille kamphanene måtte RedakTom skjære igjennom og si at vi skulle velge tre live-skiver hver. Slik ble alle fornøyde, og slik er dermed vår liste over tidenes beste Live-album.

(Dette er en artikkel fra svunnen tid. Vi minnes noen av skribentene som ikke er her lenger med en hjertefølt artikkel som gir oss gåsehud i sommervarmen. De er ikke døde, altså. Det er bare  at de latsabbene har fått betalte jobber andre steder og dermed har sluttet å skrive for oss.)


Først ut er vår egen metall-maestro, Roar Gravdahl.:

Led Zeppelin BBC sessions


Bakgrunn: Dette er et album som er sluppet ut på markedet så sent som i 1997 altså nesten 20 år etter at trommis John Bonham la seg i trepenalet. Albumet består av 2 CDer, CD-1 består av flere live radioopptak i perioden Mars 1969 til August 1969. CD-2 er en konsert som i helhet er spilt inn for live radio i Paris Theatre London 1. april 1971.

Hvorfor er dette albumet ett av tidenes beste live-album?

Alle disse opptakene er gjort tidlig i bandets karriere mens de var relativt nyktre, hadde ungdommens lidenskap og en ekte fandenivolsk råhet i utførelsen. Led Zeppelin i studio er et av tidenes mest perfeksjonistiske gruppe, så hvordan overføre denne perfeksjonisme live? Vel, dette er rett og slett fordi Led Zeppelin også var et band kjent for å improvisere og eksperimentere.

CD-1 er et godt eksempel der vi får tre helt forskjellige versjoner av Communication Brakedown.

CD-2 er spilt inn for et live publikum som er så stille at det eneste som skiller denne konserten fra en begravelse er applausen, noe som må sies å være relativt sjeldent for en rockekonsert. Denne konserten er avholdt like før et av deres bestselgende album uten tittel som senere er kjent som Led Zeppelin IV Publikum får dermed høre noen av deres største låter for første gang, som Black Dog og ikke minst Stairway to Heaven.

Det at publikum er så stille, og at albumet er digitalt remastret av de originale BBC tapene gjør lydkvaliteten på albumet ekstremt bra. At innspillingen er gjort før egoet til Jimmy Page hadde vokst seg til himmels gjør det musikalske til et av tidenes mesterverk.

Frank Zappa Sheik Yerbouti


Bakgrunn: Dette albumet er ikke et Live-album som mange er vant til hvor alt materialet er innspilt under en konsert eller en turné. Alle låtene er innspilt på flere forskjellige konserter i 1977 og 1978. De er senere mikset sammen og danner dermed et album som høres ut som et ordinert studioalbum. Albumet slapp ut på markedet 3.mars 1979.

Hvorfor er dette albumet ett av tidenes beste live-album?
Dette albumet representerer en vending i Frank Zappas karriere. Det er det første albumet sluppet på eget plateselskap Zappa Records og inneholder en mye større aspekt av humor i tekstene en hans tidligere arbeid. Allerede i tittelen på albumet gjør Frankie boy en morsom vri ved å la seg avbilde i et arabisk hodeplagg og med en tittel som minner om et arabisk navn, men som skal uttales likt som tittelen til KC and the Sunshine Bands store disco hit "Shake Your Booty" Flere av låtene har tekster som spiller på humor, parodier og sex. Vi finner låter som I Have Been In You en henvisning til Peter Framptons hit fra 1977 Im In You. Flakes inneholder en parodi på Bob Dylan, Dansing fool, som ble en gedigen disco-hit på tross av at den er en ren parodi på 70-tallets discolåter. Vi finner også en av tidenes mest spilte låter Bobby Brown (Goes Down) på dette albumet. En låt som ofte har blitt benyttet som en trykker på dansegulvet til tross for den helt åpenbare homoerotiske seksuelle teksten. Dette er en ekte klassiker av et album.


Pink Floyd Delicate Sound Of Thunder


Bakgrunn: Pink Floyd var i ferd med å avslutte sin Momentary Lapse Of Reason turne som vrte 1987/1988. Avslutningen var en fem-dagers sesjon i Nassau Coliseum på Long Island i New Yourk. Denne avslutningen ble spilt inn med hensyn på å slippe ut både et live album og film. Albumet ble mikset i Abbey Road Studios og slapp ut på markedet september 1988.

Hvorfor er dette albumet ett av tidenes beste live-album?
Dette er et dobbeltalbum hvor mye av materialet er hentet fra studioalbumet Momentary Laps Of Reason, men vi finner også mange riktig snasne godbiter for hardcore Pink Floyd fan. Eksempler på dette er Shine On You Crazy Diamond, One Of These Days, Time, Money, og ikke minst en over 8minutter lang versjon av Comfortabley Numb. Sistnevnte har en gitarsolo som varer og varer og varer til man sitter igjen med permanent gåsehud. Dette livealbummet inneholder nesten ingen studio overdubbing og befester dermed Pink Floyds status som et av tidenes største live band.



Dernest følger ungsau og sportshater Major Skalle:

Rush Exit Stage Left (1981)


Utvilsomt noe av det beste som finnes samlet på èn skive. Rush er ikke det bandet som får mest skryt i magasiner og av plateanmeldere, men er like fullt blant noe av det beste som har hendt verden. Her har de greid å skrape sammen alt det beste fra sine første åtte plater. Bare å høre titusener av mennesker synge med på Closer to the Heart burde få hårene på ryggen til å reise seg og fortelle litt om hva dette dreier seg om. Det 12 minutter lange mesterverket Xanadu, signaturlåten Tom Sawyer samt instrumentalkongene YYZ og La Villa Strangiato - alt samlet på èn skive. Løp og kjøp.

Iron Maiden Live After Death (1985)


Bare coveret vitner om klasse. Fylt til randen med 13 udødelige klassikere som Run to the Hills, Powerslave og Hallowed Be Thy Name samt det lange eposet Rhyme of the Ancient Mariner. Dette er elektrisk stemning fra første til siste rille. De av oss som var så heldige å oppleve Maiden i Oslo for noen uker siden vet selvsagt hva dette dreier seg om. Introduksjonen består av Winston Churchills legendariske tale som glir rett inn i Aces High, før klassikerne renner ut fra høytalerne i tur og orden. Senere utgitt som dobbelplate og utgitt igjen med bonusspor.

AC/DC Live (1992)


Angus Young og co har ikke akkurat den bredeste samlingen med liveplater, men dette er bra saker, selv uten Bon Scott. Alle har hørt Thunderstruck, Back In Black og Dirty Deeds Done Dirt Cheap. Og alle som har hørt dem, er enige om at dette er bra musikk. Å høre siste spor, For Those About To Rock (We Salute You), burde oppsummere denne plata ganske greit.


Videre går stafettpinnen til vår Strange Old Man, Tore Bjørkeli:

Neil Young - Live Rust (1979)


Dette er Crazy Horse-versjonen av Neil Young på sitt beste. Knallversjoner av Powderfinger og Like a Hurricane. Neil Youngs gitarsoloer er ikke tråkige "se-så-fort-jeg-kan-spille-skalaen", men orgier i forvrengt gitarstøy. Weld (1991) er nesten like bra, og kom i en spesialutgave med en egen CD/LP med BARE gitarstøy (Arc). Fantastisk.

Emmylou Harris and the Nash Ramblers - At the Ryman (1992)


Denne plata ble på mange måter et kunstnerisk comeback for Emmylou Harris, ikke ulikt det Johnny Cash sto for et par år senere. Det låter så friskt, energisk og morsomt at man bare blir revet med. Ekte mannfolk danser som kjent ikke, men dette kan få noen og enhver til å la seg friste. En temmelig sjelden vinylutgave av denne er for øvrig

Hellbillies - Live Laga (1997)


Jeg må beskjemmet innrømme at jeg aldri har sett Hellbillies live. Denne plata blir vel sånn sett det nest beste, men det holder i massevis for meg. Ny norsk tekst på engelske låter gir ugne assossiasjoner til søttitallets norsktoppdronninger, men Hellbillies funker som bare det. Spør meg ikke hvorfor.


Til slutt er det RedakTom som tar det til broen:

Kiss - Alive (1975)


Fra en entusiastisk konfransier skriker de berømte ord "You wanted the best and you got the best... The hottest band in the world...KISS!", til siste toner av "Let me go Rock'n'Roll" runger ut av høyttalerne, er dette pur hard rock gull. Kiss har aldri vært tøffere enn da. Fra å være et middelmådig studioband med tre lusent produserte skiver bak seg, dundret de bredbent og blodspyttende inn i rockens øverste divisjon. Denne skiva var med på å farge hele ungdomstiden min, og jeg kan faktisk store deler av det Paul sier mellom låtene, selv den dag i dag. For de som synes Kiss i dag er en gjeng pengesugne gamle griser (og jeg er en av de som mener det), kan det innimellom være en nytelse for sjelen å sette seg ned og høre igjennom hva gutta var gode for da de var helt på topp. Strutter? Magisk!

Thin Lizzy - Live and Dangerous (1978)


Når man sier Live-skive, er det en skive som står hode og skuldre over alle andre. Lizzy's mesterverk fra 1978, er et fyrverkeri av ei plate. Ja. Vi vet at det aller meste er spilt inn på nytt i etterkant, men det gjør ingenting. Lynott har fortsatt nok sceneutstråling til å komme ut av høyttalerne og gi deg en springskalle. Og nåde deg hvis du hører denne på en iPod. Da entrer han hjernen din og river deg i filler. Men Lizzy var ikke bare dobbel øs på gitar og sanger om manneting. De var også kjent for sine sarte ballader. Spesielt er Still in Love With You en oppvisning i ektefølt kjærlighet, slik bare en tungt narkoman irsk neger kan få det til.

Queen - Live at Wembley '86


I 1986 begynte Mercury begynte å bli sliten, skivene og stemmen var ikke like flyvende som før. Skivene de ga ut å begynnelsen av 80-tallet var preget av mye langhalm og få solide hits. Var de på vei utforbakke? Nei, ikke helt. De gjorde en kanonjobb på Live Aid i 1985, og denne skiva fanget en av de siste store utladningene fra en av tidenes mest karismatiske frontfigurer. Man kan ikke annet enn å gi seg ende over. Dette er Freddies svanesang. Og for en svanesang det var. Låtvalget var tidvis fjollete (Tutti Frutti, anyone?). Likevel. Denne plata får meg til å føle meg som tissefanten til George Michael. Jeg er i Mercurys hule hånd, og de er ikke noe annet sted jeg heller vil være.

Har dere andre favoritter? Dere vet hva dere har å gjøre.

 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!