Det var lenge siden begrepet «heavy metal» hadde dukket opp, men det var ikke før i dette tiåret at definisjonen virkelig skulle bli risset inn i stein.

Året er 1980, og tungrocken som vanligvis var sterkt blues-basert, begynte å mutere til noe ganske annerledes. Ut gikk skalaen som hadde blitt brukt siden slavemusikkens oppstandelse, og inn kom stadig større innflytelser fra klassisk musikk. Rock og metal ble separert ved hoftene, og med spesielt stor hjelp fra den britiske musikkscenen, stod sjangeren heavy metal ganske stødig på egne bein…

Da er det kanskje ikke så rart at denne listen for det meste inneholder den typen musikk, selv om det ble laget mye bra i andre sjangere. Her er det lett blanding mellom gamle travere og nye revolusjonære!

..

15. Talking Heads – Remain in Light

Punk handlet riktignok om å gjøre opprør, men ironisk nok var denne musikken såre enkel, og det var en streng oppskrift å holde seg etter om man skulle kunne kalle seg «ekte». Talking Heads kastet alle fordommer ut av vinduet, og kjørte sin helt egen vei. ‘Remain in Light’ er riktignok ikke den mest grensesprengende av platene deres, men har den perfekte blandingen av særhet og fengende musikk..

..

14. Killing Joke – Killing Joke

Killing Joke var enda et opprørsk band som ikke helt passet innenfor punkens smale rammer. Musikken var tungt synth-basert, men også ganske støyende. Denne platen regnes ofte som en av forgjengerne til industriell metal, og inspirerte blant andre band som Ministry og Big Black. Enkel, men innflytelsesrik musikk!.

.

13. The Vapors – New Clear Days

En mer poppete versjon av Ramones, med et touch av den stadig mer populære new wave sjangeren. Platen var nok litt for pyntet og behersket til å bli husket som en vaskeekte punk-klassiker, men er likevel et energisk stykke musikk som alltid setter en enkelt smil på alle som hører på..

.

12. Michael Schenker Group – The Michael Schenker Group

Etter at herr Schenker kastet inn håndkleet hos UFO og lot dem i stikken med det som ble til en rekke middelmådige plater i årene som kom, flyttet han kjapt over til soloprosjektet sitt som gjorde det mye bedre. Debuten hans ble reist himmelhøyt av kritikerne, og blandet standard, men velutført hard rock med mer fremsynte melodier..

.

11. Diamond Head – Lightning to the Nations

Dette var et av bandene som var med på å starte den britiske bølgen av heavy metal, men hadde en veldig annerledes lyd enn f.eks. Iron Maiden og Judas Priest. Mikrofonisten Sean Harris hadde en sterk, men langt mykere vokal som ga bandet et litt mer lyttervennlig image, selv om musikken deres ofte var tung som Sabbath. Debuten deres er ikonisk, og står fremdeles som deres beste verk!.

10. Saxon – Strong Arm of the Law

Saxon ga ut to plater i 1980, med bare 4 måneders mellomrom. Dette beviser bare at kvalitet og kvantitet ikke nødvendigvis kansellerer hverandre, for begge var gromhet av høy klasse (selv om denne perlen ligger et hestehode foran). Skikkelig biker metal som utvilsomt inspirerte band som Black Label Society og Orange Goblin..

.

9. Ozzy Osbourne – Blizzard of Ozz

Både Ozzy og Black Sabbath klarte seg fint uten hverandre, og dro i hver sine retninger med utgivelsene deres dette året. Selv om denne fyren ikke akkurat kvalifiserer som «gullstrupe», serverte han både hjertefølte klinelåter (‘Goodbye to Romance’) og røffe rockespor (‘Crazy Train’, ‘Steal Away the Night’) uten særlig mye endring i stemmen, men med stor suksess!.

.

8. Judas Priest – British Steel

Den har et helt vilt åpningsspor, to av sjangerens mest ikoniske låter (‘Breaking the Law’ og ‘Living After Midnight’), og mannen med flest nagler per kvadratmeter på frakken sin! Vi kan vel være enige om at dette ikke er deres beste verk, men med et band som holder et så høyt nivå, betyr ikke det at denne platen ikke hører hjemme på denne listen!.

.

7. Motörhead – Ace of Spades

Etter at Kilmister og co. kom på banen, hadde ikke punkerne en dritt å stille med! De rølpete, kvisete guttungene måtte vike for gjengen som svettet testosteron og blødde whisky! ‘Ace of Spades’ er velspilt (og sikkert fryktinngytende på den tiden) musikk som ga spontan skjeggvekst på kvinner, og både bass- og gitarsoloer som kunne suge trynet av samtlige på bakerste rad!.

.

6. Samson – Head On

Samson er nok best kjent som bandet som mistet en av tidenes beste vokalister til et nå langt mer suksessfullt band, men det var ikke bare Bruce Bruce som gjorde ‘Head On’ til et så bra album. Samsons musikk var bygget på en ramme av klassisk rock, men bandets grunnlegger og navngiver fylte i med glefsende riff og trynesmeltende soloer som komplimenterte Dickinsons heftige stemme. Trommis «Thunderstick» (som faktisk var kjapt innom Iron Maidens rekker på 70-tallet) hadde også en til tider eklektisk stil som ga bandet en ganske enestående lyd..

5. AC/DC – Back in Black

Kort tid etter at Bon Scott vandret heden, ble Brian Johnson rekruttert for å fronte denne hyllesten til bandets falne broder. Nyansettelsen fungerte som fot i hose, noe som tittelen «andre mest solgte plate gjennom tidene» (kun slått av Michael Jacksons Thriller’) slår fast. Platen inneholder noen av bandets både mørkeste og mest feststemte låter til dags dato, og om ikke klokkene på begynnelsen av platen gir deg gåsehud, så kan det være du er alvorlig syk….

.

4. Rush – Permanent Waves

Denne og ‘Moving Pictures’ regnes av mange som den kanadiske trioens høydepunkter, oftest med denne på en knapp andreplass. Lifesons kompliserte og egenkomponerte riff har en utrolig fyldig lyd, men overdøver aldri rytmeseksjonen, som alltid har vært en like viktig del av musikken deres. På tidligere plater har de kortere sporene ofte føltes smått overflødige, men på denne platen fungerer hvert eneste spor perfekt både samlet og på egenhånd!.

.

3. Angel Witch – Angel Witch

En av de desidert beste NWOBHM-platene som dessverre ofte blir oversett! Denne selvtitulerte debuten deres er proppet med energiske, gallopperende rytmer og riff, og er herlig melodiøs. Vokalmelodiene kunne gjort selveste Queen misunnelige, og instrumenthåndteringen var på samme nivå som sjangerfrendene i Iron Maiden! Hvem vet hvordan det hadde gått med bandet om de ikke stadig brøt opp?.

.

2. Black Sabbath – Heaven and Hell

Med en bedrøvelig slutt på en æra, da Ozzy forlot bandet etter to skuffende plater på rad, var det nok diskusjon rundt framtiden til Black Sabbath. Forhåpentligvis ble all tvil visket bort da Ronnie James Dio ble introdusert som deres nye vokalist. De følgende platene med den nye frontmannen blir ofte regnet for å være det beste de noensinne de har gjort. Uten å slå noe fast her, kan vi i hvert fall si at både ‘Heaven and Hell’ og ‘Mob Rules’ er noe av det beste som har skjedd sjangeren!.

.

1. Iron Maiden – Iron Maiden

Kanskje tidenes beste debutplate? Det trengs heller ikke diskuteres her, men dette er i hvert fall en karrierestart som sa at dette bandet kom til å bli permanente frontfigurer innenfor sjangeren så langt musikkhistorien fortsettes å føres opp! Fra de sylskarpe åpningsriffene på ‘The Prowler’, til den vakre ‘Strange World’ og ikke minst den episke ‘Phantom of the Opera’, viste denne platen et opprørsk band som røsket ballene av punken og kastet dem til bikkjene! Sjeldent hadde folk hørt noe like aggressivt, og samtidig så vanvittig melodiøst som Iron Maiden! Kombinasjonen var en unik, hakesleppende, lungevrengende adrenalinoverdose som nok gjorde at alle var enige om at dette var et band som kom til å bli husket!.

.

Fyll gjerne kommentarfeltet med plater som vi har hoppet over eller oversett!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!