Glem Nobelprisen og Golden Globe! Dette er årets viktigste kåring!

I løpet av fjoråret kom det ut så mye fantastisk og imponerende musikk, at vi ikke hadde noe annet valg enn å utvide listen. Og likevel var det flere album som ble "Sophie's choice'd" ut av topp 25! Etter nøysommelig gjennomgang av utallige timer audibelt snop, og minst like mange omrangeringer, står listen endelig klar over fjorårets beste album!

.

25. Motörhead - Aftershock

For et band som har levd på en ganske usunn diett av whisky og diverse andre remedier gjennom 35 år, er det imponerende nok at karene i Motörhead fremdeles er i live. Når de i tillegg rocker like hardt som de gjorde da de startet, spiller de seg rett inn på denne listen! 'Aftershock' følger bandets vanlige oppskrift på badass tungrock (hvorfor tukle med suksess?), men er mer enn gjennomsnittlig variert for dem å være, og ikke minst praktfullt utført!

.

24. Beastmilk - Climax

Om en gal vitenskapsmann hadde kjørt Danzig og The Cure gjennom en defekt kloningsmaskin, og tatt den resulterende monstrositeten med på turné i helvete, ville den fått navnet Beastmilk. 'Climax' er en moderne vri på 80-talls gotisk rock, spedd ut med en klype støyende rockabilly. Det er ikke den mest kompliserte eller utfordrende musikken på listen, men er unikt nok til å puste frisk luft inn i en stagnert sjanger.

.

23. Suffocation - Pinnacle of Bedlam

Kongene av teknisk death metal rider igjen, og 'Pinnacle of Bedlam' lar deg sjelden trekke pusten. Musikken veksler i tempo, men er alltid like manisk og brutal! Likevel er det hele utført med en fantastisk presisjon som beviser at dette bandet handler om mer enn å bare bråke og å sette verdensrekord i gitarrunking. Med konstante tone- og taktskifter, kommer man til å brekke nakken om man prøver å headbange til dette!

.

22. From Beneath Billows - Monolith

Om dere har behov for å fylle tomrommet etter Isis, bør dere sjekke dette Oslo-bandet! Seks låter med majestetisk, atmosfærisk sludge fyller nesten hvert eneste ledige minutt av platen, men det høres aldri langtekkelig ut. Musikken beveger seg mellom beroligende drømmesekvenser til drønnende torden, ikke ulikt Neurosis og Cult of Luna. Et band vi forhåpentligvis kommer til å få høre mer fra!

.

21. Black Sabbath - 13

En litt treig start på platen gjorde at Black Sabbaths gjenkomst havnet såpass langt nede på listen, men de kom sterkt tilbake, og leverte noe av det tyngste og mest velskrevne de har gjort siden glansdagene. Musikken følger delvis i Heaven & Hells spor, med store, seige riff og tordnende slagverk, mens andre låter føles ut som en nostalgitripp tilbake til bluesrøttene deres. En perfekt balanse mellom gammelt og nytt som burde tilfredsstille både blodfans og nykommere!

20. Dream Theater - Dream Theater

Dream Theater har holdt et ganske høyt nivå gjennom hele karrieren, og dette albumet er intet unntak! Her smører de ekstra tykt på med cheesy synth som få andre band hadde kommet unna med, og det låter både lekent og lekkert ut! Musikken er tydelig inspirert av deres tidligste plater, men framfor å høres ut som en desperat nostalgitripp, klarer de likevel å skape noe nytt. Denne selvtitulerte platen beviser nok en gang hvem som er mesterne av teatralsk progressiv rock!

.

19. Ihsahn - Das Seelenbrechen

På 'Das Seellenbrechen', eksperimenterer herr Tveitan i begge ender av skalaen, fra de vilt kaotiske 'Tacit' og 'Tacit 2' til den rolige, pianobaserte 'Pulse'. Han tar med seg mye av eksentriteten og de ekstreme elementene fra tiden i Emperor, men serverer også en god dose progressiv metal, samt nærmest ballade-aktige partier. Ihsahn virker som en utømmelig kilde av innovativ musikk!

.

18. Keldian - Outbound

I en sjanger hvor det er spesielt vanskelig å skille seg ut, serverer norske Keldian et fengende og interessant stykke sci-fi inspirert power metal. Bandet virker langt modnere enn majoriteten, både når det kommer til det musikalske og det lyriske, og unngår de største klisjéene med glans. 'Outbound' gir assosiasjoner til alt fra Wintersun og Ensiferum til klassisk heavy metal á la T.N.T.

.

17. Rotting Christ - Kata Ton Daimona Eaytoy

De greske brødrene Tollis lager med 'Kata Ton Daimona Eaytoy' en hypnotisk og melodiøs type ekstremmetal som er utrolig lett på øret, selv på sitt mest brutale og bombastiske. Med et kraftig, messende mannskor parallellt med Sakis bjeffende vokal, og lagvis med enkle gitarmelodier, skaper de et massivt lydbilde, som også sper i med små detaljer som sørger for å holde på lytterens oppmerksomhet.

.

16. Vreid - Welcome Farewell

Samtlige medlemmer av Vreid har også vært en del av Windir, men bandet har gjennom årene løsrevet seg fra 2.0-stempelet og gått sin egen vei. 'Welcome Farewell' balanserer mellom D-beat-drevet black metal á la Darkthrone, og melodiøse riff inspirert av lokal folkemusikk. Man finner ingen store overraskelser på denne platen om man kjenner bandet fra før, men Vreid har alltid holdt et skyhøyt nivå, som de også fortsetter med på 'Welcome Farewell'.

15. Monster Magnet - Last Patrol

'Last Patrol' høres ut som en perfekt sammensatt "best of"-kolleksjon som gjenspeiler den nesten 25 år lange karrieren deres, og svinger innom både rolige, akustiske stykker, psykedelisk og moderne rock, og ikke minst røyktung stoner rock. Etter å ha gått på tomgang i nesten ti år, kommer Wyndorf og gjengen tilbake som et lynnedslag!

.

14. Spiritual Beggars - Earth Blues

Med hammond orgel, fløyter og tunge bluesriff i mixen, er det vanskelig å ikke sammenligne Spiritual Beggars med Black Sabbath, Deep Purple og andre 70-talls band, men svenskene har likevel klart å holde det ferskt. Spiritual Beggars viser en fantastisk energi, og de 12 unike sporene på platen spenner fra metal til blues og moderne rockeballader.

.

13. Tristania - Darkest White

Musikken på 'Darkest White' er fengende, men uforutsigbar. For å være et band som vanligvis betegnes som gotisk rock, vandrer de langt ut i ukjent territorium på denne platen, fra industriell metal til progressiv rock. En annen positiv overraskelse, er vokalist Mariangela Demurtas, som har en av de sterkeste og vakreste stemmene vi har hørt på evigheter! Dette er relativt enkel, men utrolig effektiv musikk, utført av et talentfullt og sammensatt band.

.

12. Kvelertak - Meir

Kvelertak leverer et praktfullt, variert album, med låter som fluktuerer mellom kullsvart metal, punk og klassisk rock. Musikken er som vanlig vanvittig vanedannende, og legger seg umiddelbart på hjernebarken. Melodiene er forfriskende uforutsigbare, men også hinsides fengende, og denne oppskriften gjør at Kvelertak igjen skriver seg inn blant årets beste plater!

.

11. Stratovarius - Nemesis

Som nevnt under Keldians album lengre oppe på listen, er det vanskelig å få power metal til å høres ferskt ut, men finske Stratovarius er virkelig et unikum! Bandet kjører fullt og skamløst ut med bombastiske orkestrasjoner, melodiøse soloer og stakkato-riff, og gallopperende rytmer. Alt som vanligvis forårsaker grimasevrengte tryner, blir til gull på 'Nemesis'!

10. Extol - Extol

Dette eksentriske ensemblet skiller seg mer enn nok ut ved å ha lys og håp som sine hovedinspirasjoner. Musikken trekker også fra fortiden deres som death metal-aktører, noe som gjør dette albumet både blytungt og nærmest lystig. Det høres ut som en bisarr spøk, men det lyder praktfullt, og er et veldig betryggende comeback fra et band vi virkelig har savnet.

.

9. Kalmah - Seventh Swamphony

Dette er definitvt bandets beste utgivelse til dags dato! 'Seventh Swamphony' er bygget på nordens patenterte, melodiøse death metal, men hinter også til både power metal og NWOBHM. Platen inneholder de mest brutale og eksplosive blastbeats vi har hørt fra Kalmah, og det er samtidig tydelig at de har gitt seg litt friere tøyler når det kommer til låtskrivingen. Flere soloer og eksperimentering med instrumentene er alltid en bra ting!

.

8. Ghost - Infestissumam

Til tross for det diabolske imaget og en konstant dyster undertone i musikken deres, lager Ghost utrolig vakker og ultra-melodiøs musikk! Fra karnival-aktige orgelpartier til gotisk rockabilly, bugner 'Infestissumam' av kreativitet, og klarer dermed å fenge lytteren uten at det noensinne føles oppbrukt eller slitsomt ut. Ghost er definitivt et av bandene som holder Sverige på det musikalske verdenskartet!

.

7. Vhöl - Vhöl

Vhöl er en "supergruppe" bestående av medlemmer fra blant andre Yob, Agalloch og Hammers of Misfortune. Om man har hørt om dem eller ikke, så beviser ihvertfall dette prosjektets debutalbum at de kan sakene sine! Dette er en kaotisk og veldig spesiell vri på ekstremmetal, som i tillegg til å bringe inn elementer fra medlemmenes andre band, lyder av både tidlig punk, Rush, og den svarteste svartmetall! Vanvittig energisk, og ikke minst interessant!

.

6. Warduna - Yggdrasil

Wardrunas tolkning av tidlig, norsk folkemusikk er helt enestående! 'Yggdrasil' er fyldigere og mer melodiøs enn forgjengeren, men de holder seg fremdeles tro til budskapet sitt gjennom bruken av primitive og akustiske instrumenter. Hypnotiske og dronende strykere, dundrende perkusjon og messende kor gjør dette til nok en fantastisk utgivelse fra bandet som alle bør oppleve, uansett hvilken sjanger man vanligvis holder seg til!

5. Inter Arma - Sky Burial

Med sin siste utgivelse, leverer denne amerikanske kvintetten alt fra rolig og stemningsfull post-rock, til rusten, møkkete doom/sludge og tordnende svartmetall. Det er til og med innslag av psykedelisk- og southern rock her! Men, i stedet for å høres ut som et usalig kaos, slår 'Sky Burial' ned veggene mellom sjangerne, og blander dem sømløst og naturlig sammen. Dette er et episk stykke musikk i sin rette forstand!

.

4. Ulver - Messe I.X-VI.X

Med Tromsø Kammerorkester i ryggen, har Ulver skapt et stykke som er både mørkt og samtidig blendende vakkert. Deler av platen minner smått om Vangelis og Tangerine Dream fra de mer eksperimentelle glansdagene deres, men dette er noe som de gamle traverne bare kan stirre fåfengt etter. Strykere og elektronikk ligger lag på lag, men blir aldri for overveldende eller kaotisk. Årets desidert mest avslappende og samtidig interessante plate!

.

3. Cult of Luna - Vertikal

Det svenske støyorkesteret har ikke indre enn tre gitarister og to trommiser, og sånt blir det massiv musikk av! Cult of Luna er ganske alene i sjangeren her i norden, og har dermed utviklet en ganske annerledes lyd enn resten av sludge- og post-rock bevegelsen. 'Vertikal' er ifølge bandet inspirert av Fritz Langs 'Metropolis', og er smekket med lyden av primitiv industrialitet. Platen kan være en utfordring å høre helt gjennom, og varierer veldig i intensitet, men tilfredsstiller uansett på alle nivåer!

.

2. Leprous - Coal

Norge har siden slutten av 80-tallet vært verdenskjente for våre anemiske naglepinnsvin som lar det endeløse raseriet sitt få utfall gjennom instrumenter, men de siste årene har landet fått et stadig mer nyansert musikkmiljø. Leprous slår til med et helt enestående og vanskelig definerbart album som åpner nye veier innenfor både progressiv og ekstrem rock/metal. Hvert eneste sekund av 'Coal' er en fryd for øret, og det skal vanskelig gjøres å ikke la seg bevege. Folk som er glad i ting som Communic og Devin Townsend, bør investere i denne platen!

.

1. Satan - Life Sentence

Før halve 2013 var omme, var vi allerede skråsikre på at dette kom til å bli årets plate (selv om den fikk hardere konkurranse enn forventet)! Bandet gjør et av tidenes mest imponerende comeback med 'Life Sentence', som vi liker å kalle den spirituelle oppfølgeren til debuten deres. Alt ved dette allerede imponerende bandet har bare forbedret seg siden de sist spilte sammen for 30 år siden, og burde med dette meisle seg inn som et av de mest ikoniske NWOBHM-bandene!

.

Hva er deres egne favoritter fra fjoråret? Noen dere kanskje skulle hatt lengre opp eller ned på listen? Eller kanskje vi fullstendig har bommet på mål? Kjør diskusjon i kommentarfeltet!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!