Det blåser en sensurerende vind over landet. Og det er veldig betenkelig.

Det er ikke mange år siden banning i media ikke var noen big deal. En idrettsutøver kunne i gledesaffekt  si at han synes det var "jævla moro å vinne". En rockeartist kunne lire av seg godt krydrete fraser, uten at noen løftet et øyenbryn i harnisk. Men i det siste har man lagt merke til at stadig fler og flere som blir intervjuet tar seg i å spørre beskjemmet "Oi, er det lov å si dette på TV?"

Visst faen er det lov å si på det på TV!
Vi har ingen sensur av stygge ord på norsk TV, slik de har i USA. ...eller?
Stadig flere og flere program, spesielt på mer marginale underholdningskanaler, har av en eller annen feilslått moralsk overstyring begynt å kjøre både bliping av ord og pikselering av utsatte steder på kroppen.

Men er dette noen forbedring av moralen?
Nei, sier vi.
Snarere tvert i mot, sier vi.

Det vi risikerer er at vi mennesker heller bruker vår egen fantasi. Og da kan selv de mest jomfruelige bilder av sunne mennesker i ærbar utfoldelse bli til de mest skjendige handlinger utført av nedrig avskum som må sperres inne for godt.

Sånn som disse eksemplene:


Et blad som aldri kommer til å bli sensurert:

Abonnér på Pondus, da vel!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!