I høst flyttet min samboer og jeg til utlandet. (I frykt for å bli invitert til en mørk kjeller for å forklare forskjellen på pondus.no og en opposisjonsavis, kan jeg ikke si hvilket land.)

For at vi skulle få det så hjemmekoselig som mulig bestemte hennes arbeidsgiver at vi skulle ha gitter på alle dører og vinduer, sikkerhetsvakter, innbruddsalarm og elektrisk gjerde. Ettersom arbeidet på huset skred frem kunne jeg overrasket konstatere at ting ble gjort ordentlig, det ble gjort pent og det ble gjort fort. Med ett hederlig unntak:

Tre dager etter at arbeidet ifølge kontrakten skulle vært ferdigstilt, dukket strømgjerdemontørene opp for første gang. Da var det heldigvis strømbrudd, så de kunne gledesstrålende meddele at de skulle komme dagen etter i stedet. Uken etter kom de tilbake og startet så smått arbeidet. Snaue tre uker senere kom de stolte bort og fortalte at de skulle bli ferdige samme dag.

Uken etter det igjen, altså i forrige uke, ringte en av montørene på døren klokken ni om morgenen og vekte meg. 

- Mggghhf.

- God morgen sjef, jeg må inn i huset en tur, jeg trenger strøm.

- Strøm?

- Til strømgjerdet.

- Til gjerdet?

- Ja. Strømgjerdet går på strøm, forklarte han med et smil.

- Skal du hente strøm til gjerdet fra selve huset?

- Ja.

- Så hvordan har du tenkt å hente ut strømmen?

- Fra stikkontakten.

- Nei, hvordan har du tenkt å få strømmen ut av huset?

- Jeg skal legge ledningen gjennom taket, ned langs veggen her og bort til stikkontakten. Det er nemlig i stikkontakten det er strøm, sa han blidt og tålmodig.

- Så du har tenkt å bore deg gjennom taket mitt?

- Ja. Men slapp av, jeg vet hva jeg driver med.

Jeg gikk ut av huset og så på ledningen som gikk fra strømgjerdet. Den snodde seg som en beruset anakonda gjennom hagen til husveggen, hvor den var festet med maskeringsteip. Teipen var allerede i ferd med å løsne.

- Njaaa, sa jeg til slutt. – Kan du ikke bruke en av de utendørs stikkontaktene vi har?

- Nei, sjef. Det er ikke trygt, sa han og så bebreidende på meg.

- Hvorfor ikke? Spurte jeg mens jeg tenkte på hvor trygt det var å la disse folkene jobbe med noe farligere enn plastelina.

- For da kan hvem som helst bare komme og skru av strømmen til strømgjerdet.

- Så du er bekymret for at noen skal bryte seg inn i hagen og skru av strømgjerdet slik at de kan bryte seg inn i hagen?

- Nettopp. Derfor vil jeg hente strøm fra huset.

- Men hvis noen allerede er i hagen, hvorfor skal de bry seg med å skru av strømgjerdet? De er jo allerede inne.

- Jeg forstår ikke?

- Hvis noen allerede er her på terassen, to meter fra inngangsdøren min, og har tenkt å bryte seg inn, så har strømgjerdet allerede utspilt sin funksjon.

- Så jeg kan begynne å bore meg gjennom taket?

- Nei! Har du ikke hørt noe av det jeg... Bruk en utendørs stikkontakt!

- Men det er ikke trygt.

- Jo, det er trygt nok. 

- Ok, men kom ikke å si at jeg ikke advarte deg, sa han bebreidende. – Det er faktisk din sikkerhet jeg tenker på her.

Jeg trakk pusten, telte langsomt til ti.

- Så legg ledningen inn til huset da.

- Takk sjef! Jeg lover at du ikke skal bli skuffet.

Jeg gikk inn i huset etter kaffe mens jeg angrende tenkte på alle måter dette kunne gå galt på. Da jeg kom ut igjen to minutter etterpå var montøren borte vekk. En av vaktene kom bort.

- Han sa han måtte stikke og at han skulle komme igjen i morgen.

Og siden har vi ikke sett ham...

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!