Nå er det nesten et tiår siden de britiske tungrockerne ga ut sitt forrige album. Er 'Now What?!' bare et simpelt livstegn, eller ligger det mer bak tilbakekomsten deres?

Gamle hunder, nye triks
Til tross for at medlemmene har en gjennomsnittsalder på godt over 60 år, virker det som om de gamle hundene fremdeles kan lære nye triks. Flere av låtene bærer for eksempel preg av nyere tids progressiv rock, selv om det ikke alltid høres like vellykket ut. Men, kudos til dem for å prøve seg. Det høres i hvert fall langt bedre ut enn de mer tafatte låtene som minner oss om nedfallet deres på 90-tallet.


Varierende kvalitet
Kvaliteten på Ian Gillans stemme varierer også mye på denne platen. Når han tar litt hardt i, høres han ut som en forstoppet kråke, men på de roligere partiene briljerer han virkelig. Studiomagi og bakgrunnsvokaler dekker heldigvis over det verste, og det trekker ikke mye ned på helhetsinntrykket på en ellers ålreit plate. Resten av bandet sørger også for å holde liv i låtene, men det er spesielt virtuosene Steve Morse og Don Airey som redder dem, med kreative og lekne soloer og riff.





Konklusjon

Det er for mye fyllstoff på 'Now What?!' til å gi den en toppkarakter. Men det skal sies at låter som 'Out of Hand', 'Hell to Pay' og 'Above and Beyond', er noe av det beste de har gjort siden 80-tallet, om ikke helt tilbake til bandets første æra! Selv om det er litt i seneste laget, er det forfriskende å høre Deep Purple prøve seg på noe nytt. Det sørger for at vi kommer til å holde både et øye og et øre på dem i fremtiden.

6 av 10 konger!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!