Det finske ensemblet har holdt oss på pinebenken i tre år, men nå har oppfølgeren til det superbe 'From Afar' endelig kommet! Så, hva har 'Unsung Heroes' å by på, mon tro?

Ensiferum er et band man alltid forventer å levere musikk av ypperste kvalitet, og det løftet har de hittil klart å holde. Potensialet fra debutplaten ble til braksuksess da de slapp 'Iron' i 2004, og de ble straks kronet som konger av sjangeren. Utallige band har i etterkant prøvd å herme seg til topps, men ingen har klart å hamle opp med de pelskledde finnene. Nå står de klare med sitt femte studioalbum, og fortiden lover godt for hva 'Unsung Heroes' har å by på...

Oppstillingen:
Petri Lindroos - Gitar, vokal
Markus Toivonen - Gitar, vokal
Sami Hinkka - Bass, vokal, akustisk gitar
Emmi Silvennoinen - Tangenter, bakgrunnsvokal
Janne Parviainen - Trommer

Sporene:
1. Symbols
2. In My Sword I Trust
3. Unsung Heroes
4. Burning Leaves
5. Celestial Bond
6. Retribution Shall Be Mine
7. Star Queen (Celestial Bond II)
8. Pohjola
9. Last Breath
10. Passion Proof Power

Førsteinntrykk
Platen starter på velkjent måte, med en vakker intro inspirert av middelaldermusikk, etterfulgt av en frisk og radiovennlig galopp. Kvaliteten holder seg på et respektabelt nivå gjennom mesteparten av platen. Tittelsporet er for eksempel en herlig fengende og grandios låt, og nakken får slengt seg godt til adrenalinpumperen 'Retribution Shall Be Mine'. 'Last Breath' er også et nevneverdig spor, en akustisk drevet vise med en herlig, episk avslutning. Men, etterhvert begynner det forventningsfulle smilet å bli til en stram strek. Det er nemlig ikke mange låter som tilbyr noe særlig nytt, og mangelen på energi og eksperimentering er veldig tydelig.

Uinspirert?
Det virker rett og slett som om bandet har gått litt lei, eller kanskje de bare mangler inspirasjon? Bakdelen ved å være signert, er at man forplikter seg til å komme med nytt materiale uansett om man føler at det duger eller ikke, og det er nettopp denne følelsen av fyllstoff vi får av 'Unsung Heroes'. Mange av låtene bruker veldig like melodier og rytmemønstre, og selv om det aldri høres direkte dårlig ut, blir det litt kjedelig og ensformig i lengden. Det er først på sistesporet 'Passion Proof Power' at de virkelig slipper seg løs og leker med mer ukonvensjonelle instrumenter og melodier. Ironisk nok, er det også denne 17 minutter lange låten som er den mest tempodrevne og energiske...

Konklusjon
Med tanke på at store deler av sjangeren består av sjelløse kopier, holder Ensiferum seg fremdeles et hakk eller to over mengden, men vi hadde forventet mer av dem. Det betyr ikke nødvendigvis at 'Unsung Heroes' er en dårlig plate, for bandet har tross alt lagt listen ganske høyt med de forrige utgivelsene sine. Albumet består av både fantastiske verk, og gørrkjedelig fyllstoff, så de fleste vil nok finne en viss tilfredsstilelse her. Men, om man er ny til bandet og sjangeren, fins det bedre plater å starte med.

6 av 10 konger!



Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!