...men det engelske heavy metal bandet ved samme navn.

Satan ble til helt på tampen av 70-tallet, og var en del av den britiske heavy metal bølgen (NWOBHM). Med rivaler som Iron Maiden, Judas Priest, Saxon osv., ble de stående utenfor rampelyset, og klarte aldri helt å oppnå den suksessen de fortjente. De har i etterkant blitt hyllet i undergrunnen som et av de mest innovative og innflytelsesrike bandene i sjangeren, så hvorfor fikk de ikke sine femten minutter? Grunnen kan ha vært såre enkel, eller forferdelig komplisert, alt etter hvordan man ser på det...


Hva skal bandet hete?
I 1983 formet medlemmer av et annet legendarisk NWOBHM-band, Angel Witch, prosjektet Blind Fury, som knapt rakk å spille inn en demo før de takket for seg. Satan kapret vokalisten deres, Lou Taylor, som på en eller annen måte klarte å overtale dem til å endre navn til bandet som nettopp hadde floppet og gått i oppløsning. Som Blind Fury, skrev de under med Roadrunner Records og ga ut platen 'Out of Reach'.

Men, det stopper ikke der. Like i etterkant, skiftet de tilbake til Satan og ga ut platen 'Suspended Sentence', før de nok en gang endret navn. I en veldig kort periode het de The Kindred, før de bevegde seg videre til sitt ørtende navn, Pariah, og ga ut ytterlige tre plater... Da burde grunnen være soleklar; Satan fikk aldri oppmerksomheten de fortjente fordi alle de forskjellige navnene deres rett og slett aldri rakk å synke inn hos folk!


Mørk musikkskatt
Det som i utgangspunktet skilte Satan fra resten av bandene på denne tiden, var spillestilen deres. Metallica, Slayer og resten av thrash-gjengen gjorde det riktignok stort i statene, men det tok litt tid før sjangeren slo an over dammen. Satans debut 'Court in the Act' regnes for å være et av de første britiske thrash-albumene, med en blanding av Iron Maidens melodiøse tvillingriff og tekniske ferdigheter, og thrashens utemmede fart og råskap. Til og med yankee'ene hadde ikke kommet så langt ennå!

Jevnt over rått!
En annen ting som gjør dette bandet unikt, er at alle platene deres holder overraskende høy kvalitet, fra de første, skitne demoene deres, til de mer power metal-orienterte sakene de gjorde som Pariah. Det er dessverre ikke så lett å finne platene deres, men skulle dere komme over noen dem, er det bare til å slå til! Dere har vår kvalitetsgaranti!


Utgivelser:
(1983) 'Court in the Act'
(1985) 'Out of Reach' (som Blind Fury)
(1987) 'Suspended Sentence'
(1988) 'The Kindred' (som Pariah)
(1989) 'Blaze of Obscurity' (som Pariah)
(1997) 'Unity' (som Pariah)

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!