Hadde det ikke vært kult å leve som i en film? Ikke nødvendigvis for alle pengene, de gode replikkene, jetset-livet i sus og dus og så videre.

Nei, aller mest fordi når du har driti deg ut, tenk å kunne hatt en regissør som sier "kutt" og så får du prøve igjen, til du får det til.

Men livet er ikke som film. Her er fem av mange forskjeller.

1:
Film: Helten skrider med målbevisste og rolige skritt vekk mens bygningen eksploderer bak ham.

Virkelighet
: Du driter i buksa av frykt dersom det smeller i et eksosanlegg bak deg på gata.

2:
Film: Helten blir skutt i skulderen, tar en støyt whisky, biter på en pinne og plukker ut kulen med en kniv.

Virkelighet
: Du sipper som ei skolejente når du får et papirkutt, og blir sur fordi du ikke kan ta en tredagers på grunn av det.

3:
Film
: Du tør endelig å stå opp mot bølla i skolegården og gir han en på tygga. Han bøyer sitt hode i skam og går vekk, mens du får hi fives og blir båret på gullstol.

Virkelighet
: Du fantaserer om å stå opp mot bølla i skolegården, mens du nok en gang løper skoleveien hjem for å slippe å møte ham.

4:
Film
: Helten stryker to fingre ned langs sekretærens kinn mens han hveser med dyp stemme "Du vet hvordan spillet fungerer, gjør du ikke, baby?"

Virkelighet
: Du forsøker det én gang med Manpower-vikaren, og blir innkalt til HR.

5:
Film:
Nerden klarer, til tross for å ha sosiale antenner som en sjøpølse likevel å lande drømmebaben.

Virkelighet: Damene lar seg ikke sjarmere av din 80-level Rogue hunk med +10 i karisma, og du blir boende i mammas kjellerstue til du dør.

Er det flere måter film og virkelighet tar forskjellige veier? Kom med eksempler i kommentarfeltet, da vel!

Eller, du kan hive deg med i vårt forum.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!