Edguy har flydd litt under radaren vår, mest på grunn av den sterke konkurransen i sjangeren. Selvfølgelig har Edguy, i de snart tyve årene de har holdt på, gitt ut noen fantastiske verk som bør være fast inventar i enhver respektabel platesamling. Likevel begynner det å bli noen album siden de virkelig ga oss bakoversveis. Kan 'Age of the Joker' rette på sakene?

Oppstillingen:
Tobias Sammet - Vokal
Jens Ludwig - Gitar og dobro
Dirk Sauer - Gitar
Tobias Exxel - Bass
Felix Bohnke - Trommer

Sporene:
// try {MusicNodes.addNode("0d9e07ee-ca3b-452e-969d-5e1900fbb259", true);} catch (err) {} //

Førsteinntrykk
Det virker som om bandet har valgt å kjøre en veldig trygg, og ærlig talt litt kjedelig stil på flere av låtene. De legger fra seg mye av den typiske melodiøse eurometal-lyden til fordel for mer tradisjonell heavy metal. Det låter utvilsomt best de gangene de går tilbake til røttene og gallopperer avgårde med harmoniske melodier og tordnende rytmer, men det er egentlig ganske sjeldent. Altfor sjeldent...

Generisk
Som sagt holder de seg som oftest på en ganske smal sti, enkelte av sporene er så generiske og kjedelige at man føler man har hørt det en million ganger før. 'Pandora's Box' er for eksempel en seig og klisjéaktig sing-a-long med bombastiske keyboardmelodier og fullt kor, men blir fullstendig overgått av 'Two Out of Seven', som med en kvalmende enkel synthmelodi mer sender tankene mot Ace of Base og Dr. Alban enn mot power metal. Skammelig dårlig fra et ellers fremragende band!

Store forskjeller
Etter å ha hørt disse låtene, er det spesielt overraskende når man kommer til de virkelige godsakene på platen, for dem er det en helt annet kvalitet over. Låter som 'The Arcane Guild' og 'Rock of Cashiel' trekker helhetsinntrykket i bratt oppoverbakke med energiske rytmer og herlige, fengende melodier. Vi har vanskeligheter for å tro at det er samme band som står bak disse perlene.

Konklusjon
Dette er langt fra det vi hadde håpet på. I tillegg til et skuffende lite kreativt band, gjør også vokalisten en ganske middelmådig jobb, som sannsynligvis er grunnen til den ivrige bruken av bakgrunnskoring. Et par av låtene burde de forkastet og brent alle spor etter, mens de på andre spor gjør noe av sitt beste arbeid noensinne. Resten av platen havner midt på treet, og er verken godt eller dårlig, eller særlig interessant og minneverdig for den saks skyld.

De tre favorittlåtene vi sitter igjen med ('Rock of Cashiel', 'The Arcane Guild' og 'Robin Hood') trekker sluttkarakteren opp ganske mye, men i sin helhet er dette en stor skuffelse. Det kommer sikkert til å falle i smak om du allerede elsker Edguy, men om du bare er på utkikk etter et bra power metal-album, fins det langt bedre alternativer...

6 av 10 konger!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!