Ordet "remake" gir de fleste som liker film brekninger og styrtblødninger . Man skal ikke tukle med originalen sier de. Men er det egentlig så ille? sier vi. Vi har nemlig sett originalen av "The Italian Job".

Her er vi nok en gang tilbake med vår filmspalte Film med Baller. Som vanlig tar vi for oss en film vi gutta helst bør kikke på når våre bepuppede partnere er langt utenfor synsvidde. Vi går gjennom filmen etter visse kriterier for å finne ut om dette er noe for oss. Og vi har sett

I 2003 ble det laget en ny versjon av The Italian Job. Filmen med Mark Wahlberg, Charlize Theron og en liten håndfull Mini Coopere i hovedrollen var en livat, men i bunn og grunn en ganske vassen og humørløs affære. Slik vi forsto det, var originalen - som alltid - mye bedre, så den har vi tittet på.


The Italian Job - Orginalversjonen

Sjarmøren, rabagasten og gentlemanstyven Charlie Croker (Caine) slipper ut av fengsel og blir møtt av enken etter en tidligere kollega, har blitt drept av den italienske mafiaen. Han arver planen til et dristig tyveri i Torino. Det går ut på å skape tidenes trafikk-kaos i sentrum og stjele 4 millioner dollar i gull som har blitt sendt fra Kina til bilfabrikanten Fiat.

Den italienske mafiaen, som jo har fått snusen i planene, ligger hele tiden på hjul for å forkludre planene. Men ved hjelp av en gjeng uredde sjåfører og en nitidig planlagt flukt, som inkluderer tre topptrimmede Morris Mini Cooper, et ukjent antall italienske krembiler, busser og bulldozere, har våre helte-skurker store planer om å komme seg unna.


Helter: 6

Michael Caine er perfekt castet i rollen som Charlie Croker. Han er en velpleid fyr, som til tross for en tanngard som en munnfull puffet ris utøver en magnetisk tiltrekning på det motsatte kjønn. Jeg stiller meg derimot tvilende til hans organisatoriske evner, for det skrotinglaget av han rasker sammen for å utføre kuppet er en så ekstrem samling fjøsnisser med en finger i nesa og en i rompa, at det faktum at de i det hele tatt har lisens til å operere motorisert farkost, er noe jeg setter store spørsmålstegn ved.


Skurker: 4

Den italienske mafiaen er etter Croker og kompani. Denne filmen er laget i 1969, da rasist var et hedersbegrep i England. Dermed er skurkene i filmen glattslikkede og olivenoljedryppende åler med aksent hentet direkte fra Lady og Landstrykeren. Hovedskurken er til forveksling lik Silvio Berlusconi, så noe har de jo fått til.

src="upload/modules/articles/articles/image/original/118090634471842163125000.jpg" alt="" />


Umotivert sex: 6

Denne filmen er fra 1969, da England fortsatt feiret "The Swinging Sixties", Spesielt en sekvens helt i åpningen av filmen oppsummerer hele stemningen. Fortell meg at ikke karakteren Austin Powers er basert på denne filmen, og jeg mistenker deg for å ta feil.


Gla'vold: 4

Filmer som handler om folk med very cunning plans har en tendens til å gå relativt blodløst for seg. Jeg kan ikke huske så mye som en brukket fingernegl en gang. Men dette er jo gentlemansforbrytere. De tyr ikke til vold i utrengsmål. Nå kan man jo si at å herpe klassiske Jaguarer og Lamborghinier er å anses som vold på lik linje med et stevnemøte mellom herr Testikkel og frøken Vernestøvel.


Bilkjøring: 10 eller 4

Her er jeg litt i stuss. Ser man på traileren over her, får man inntrykk av at det er en eneste lang orgie i biler som slynges kast i kast gjennom Torinos gater. I selve filmen ser man derimot at tempoet på regi og klipp var et ganske annet enn vår tids hyperkinetiske voldsorgier. Det som på den tiden må ha fremkalt like deler orgasme og epileptiske anfall, er for oss som å se hestehov spire i saktefilm. Likevel lot man seg underholde, selv om noen av kjøresekvensene ble vel langdryge. Hva i all verden skulle de opp på det store skrå taket å gjøre?


Skyting og eksplosjoner: 6

Joda. Det er da noget, men det virker som om bombene var mindre effektive på den tiden. I traileren ser man vel den eksplosjonen som gjør mest utav seg.


One-liners: 4

Engelskmenn er noen særinger. One-lineren "You were only supposed to blow the bloody doors off!" har blitt kåret til tidenes beste replikk i en kåring i 2003. Ellers er det mye "pip pip, tallyho, guvna!" det går i.


Venstrehåndsarbeid?

The Italian Job (eller Den Ville Biljakten, som filmen - korrekt nok - har blitt hetende på norsk), er en engelsk instutisjon på samme måte som Flåklypa Grand Prix er det i Norge. Den rager stadig høyt på alle hjemlige popularitetslister og den forteller mye om tiden den ble laget i. Den inneholder bilkjøring og mer eller mindre grovhuggede karakteristikker av folk fra fjerne himmelstrøk.

Selv lot jeg meg halvveis rive med. Det er alltid morsomt å se gamle filmer som bruker det ypperste av teknologien som er til rådighet for dem. Det var datahacking gjort med store båndspoler og heftig bilkjøring i minst 40 kilometer i timen.

Slutten, derimot var helt på trynet. Det er det minst tilfredsstillende jeg har opplevd siden jeg en periode måtte gå med begge armene i fatle. Det er greit med åpne slutter som får en til å tenke, men her virket det rett og slett som om de har gått tom for film på et ganske prekært sted i filmen. Det har vært snakk om at det var opplegg for en oppfølger, men den dukket aldri opp. Vi gir filmen en nølende...

Okay. Hadde denne anmeldelsen vært som filmen, hadde den sluttet akkurat , mens du sitter ytterst på stolen og bare venter på hva som kommer. Men så onde er vi ikke her på pondus.no.

src="upload/modules/articles/articles/image/original/508069634471842163750000.jpg" alt="" />

5 av 10 konger

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!