Hva får man når man samler noen av rock og metals største stemmer for å tolke Frank Sinatras mest kjente hits? En veldig spesiell lytteopplevelse, det er i hvert fall sikkert!

Dette prosjektet kommer fra samme plateselskapet som ga oss glimrende hardrockversjoner av kjente og kjære julesanger ('We Wish You a Metal X-mas & a Headbanging New Year'), noe som ga oss sommerfugler i ørene da vi fant denne platen i postbunken vår. Det er forfriskende å se noen påta seg utfordringer i en musikkverden som kan få tomatsuppe til å virke eksotisk, og som Sinatra selv sa: "Dare to wear the foolish clown face". Dette kan bli bra!

Oppstillingen:

Billy Sheehan - bass
Bob Kulick - gitar
Brett Chassen - trommer
Doug Katsaros - keyboards
+ en haug med vokalister!

Sporene:

1. New York, New York (Devin Townsend)
2. I've Got You Under My Skin (Glenn Hughes)
3. Summerwind (Geoff Tate)
4. It's a Very Good Year (Dee Snider)
5. Witchcraft (Tim "Ripper" Owens)
6. Fly Me to the Moon (Robin Zander)
7. Lady is a Tramp (Eric Martin)
8. Strangers in the Night (Joey Belladonna)
9. High Hopes (Franky Perez)
10. I've Got the World on a String (Doug Pinnick)
11. Love and Marriage (Elias Soriano)
12. That's Life (Jani Lane & Richie Kotzen)

Sjangerkrysninger er alltid et spennende konsept, men sjeldent har vi sett forsøk på å koble to så uforenlige sjangre som storband musikk og metal. Men med et kompetent mannskap er alt mulig. Det strømmer pur, konsentrert musikk i årene på kvartetten som står i kulissene. De har vært involverte med blant andre Alice Cooper, Kiss, UFO, Motörhead, osv., så arbeidserfaringen deres er det ingenting å si på.

Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem å blande hvilket som helst instrument sammen med tunge riff og blastbeats, det kommer bare an på om det blir gjort på riktig måte. Det finske bandet Ensiferum har for eksempel eksperimentert med alt som før var tabu (nå snakker vi om musikk, nærmere bestemt banjo!), og har gjort så med stor suksess.

Også Devin Townsend, som låner stemmen sin på det første sporet på dette albumet, har brukt blåseinstrumenter i musikken sin og i tillegg fått det til å høres bra ut. Her har det derimot gått fryktelig galt, og den eneste låten som høres noenlunde naturlig ut er 'High Hopes', der trompetene smelter noenlunde smertefritt sammen med gitarene til noe som minner mye om Andrew W.K. sin patenterte festmusikk.

Resten av låtene er derimot et forferdelig kaos av prestasjoner langt under par. Det kan virke som om det var tekniske problemer under innspillingen av platen, for det høres nesten ut som om noen av vokalistene synger over feil spor. Enten det, eller så ble de rammet av midlertidig tonedøvhet under innspillingen. Trompetene spiller én låt, bandet en annen, mens vokalistene synger en tredje sang over det hele.

Bandet kan instrumentene sine som innsiden av undikken (for oss som ikke er fra Bergen kan det nevnes at Ulvedal her mener trusa - RT), men støtter bare opp trompetene med anonyme riff og rytmer, med unntak av en solo i ny og ne. Alle de gamle heltene bak mikrofonen var tydeligvis ikke særlig motiverte heller, for de leverer noe av de verste arbeidene gjennom sine respektive karrierer. Likevel er det dem som er høydepunktet på denne sørgelige samleplaten. Vel, noen av dem i hvert fall. Tim Owens og Franky Perez er nok dem som blåser mest liv i låtene sine, mens to av mine personlige favoritter, Joey Belladonna og Glenn Hughes, er så langt ute på tur at vi vurderer å sende ut letemannskap.

Man trenger ikke nødvendigvis syntetiske trompeter og triangel for å tolke Sinatras udødelige repertoar, det burde de virkelig skjønt før de sendte platen avgårde. Hadde instrumentene gjort et lite rollebytte, at orkesteret la seg mer anonymt i bakgrunnen mens gitarene tok seg av melodiene, så kunne dette i det i det minste blitt et middelmådig album med litt humoristisk verdi. I denne inkarnasjonen er det derimot noe av det verste vi har utsatt ørene våre for!

Høydepunkter: Ingen.

2 av 10 konger!

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!