Stadig flere gravide og småbarnsforeldre søker råd på nettet om ulike sykdommer før de går til legen. Å skille mellom objektiv informasjon, markedsføring og råd fra privatpersoner er ikke alltid like lett. 6 av 10 nordmenn henter informasjon om sykdom eller medisner på internett før de går til legen sin, viser en undersøkelser fra Synovate. Antallet nordmenn som søker helserd på nettet, øker årlig.

Det stiller krav til at nettsurferne klarer å skille hva som er brukbar informasjon, og hva som er noe helt annet.

Finner diagnosen selv

Fageksperter advarer mot ukritisk bruk av informasjon fra nettet, og er skeptiske til at folk nærmest finner den diagnosen de selv føler passer best før de tar turen til legen og ofte forlanger medisin.

På nettblogger spør leserne hverandre om råd, og de er på ingen måte kvalitetssikret. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, sier at det ikke er enkelt for folk flest å finne ut av hvem som driver nettstedene, og at legemiddelindustrien står bak en god del sider.

Gode råd til nettbruk

Ikke stole blindt på alt du hører og leser på nettet. Her er noen gode råd:

  • Sjekk om informasjonen har synspunkter som er utenfor akseptert legevitenskap. F. eks: Motstandere av vaksine, legemidler eller vitenskapelig medisin eller udokumentert alternativ behandling.
  • Være forsiktig med å stille egne diagnoser. Diagnoser bygger på faktorer som bla.a sykehistorie, legeundersøkelse, blodprøver og røntgenbilder.
  • Hvem er avsenderen? Er det bleieprodusenten, barnematprodusenten eller uavhengig informasjon?
  • Hvem står bak nettsiden? Er helsesøsteren som anbefaler hyppige bleieskift ansatt hos bleieprodusenten?
  • Skaff deg et uformelt nettverk av folk du stoler på, som andre erfarne småbarnsforeldre, barselgruppa, en mormor etc. som du kan spørre til råds i hverdagen.

Fare på ferde

Personer mellom 25 og 59 år søker oftest etter helseinformasjon på nettet. Flere og flere går altså til nettet, blogger og diskusjonsgrupper før de går til legen.

- Dette er en naturlig utvikling på grunn av økt tilgjengelighet på informasjon. Jeg tror dette bidrar til bedre kunnskap blant småbarnsforeldre, men det kommer selvsagt an på hvor informasjonen kommer fra, sier Madsen.

- Faren er først og fremst at man henter informasjon fra nettsteder som har synspunkter som er utenfor akseptert vitenskap og praksis - slik som vaksinemotstandere, udokumentert alternativ behandling, legemiddelmotstandere eller motstandere av vitenskapelig medisin, sier han.

Ikke egne diagnoser

- Det finnes mange nettsteder som gir utmerket og balansert informasjon. Uansett skal man være forsiktig med å stille sine egne diagnoser. Diagnoser bygger på mange ulike faktorer, slik som sykehistorie, legeundersøkelse, blodprøver og tilleggsundersøkelser slik som røntgenbilder. Noen diagnoser kan man selvsagt stille selv og velge behandling for seg selv eller barnet. Et eksempel er feber hos barn. Barn får fort feber og ofte høy feber. Så lenge barnet er våkent og aktivt og følger med på det som skjer, er sjelden noen fare. Da kan foreldrene se det an. Men er barnet blekt, slapt og ikke følger med kan det være en mer alvorlig tilstand og legeundersøkelse kan være nødvendig, sier Madsen.

Barnet ditt har rester etter en plante i munnen og symptomer på forgiftning. Dette gjør du.

Sprer desinformasjon

- Bruk sunn fornuft når du søker informasjon på nettet, råder helsesøster, forfatter og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Misvær. Hun blant annet skrevet "Den store boken om barnet".

- Det er en lur leveregel, ikke bare på nettet, men generelt. Hun sier at dagens pasienter gjerne utfordrer helsepersonell mer enn tidligere. De leser på nettet, søker aktivt informasjon og snakker med andre i samme situasjon. Denne utviklingen har både positive og negative sider.

- Mitt råd er at de ikke stoler blindt på alt de hører og leser på nettet. På enkelte forum bruker gravide og nybakte foreldre hverandre som sannhetsvitner, og det er dessverre mye desinformasjon og uvitenhet blant folk, sier Misvær. Nina Misværs inntrykk er at både gravide og spedbarnsforeldre oppdaterer seg på nettet oftere enn før, og at enkelte bruker hverandre som jordmor, helsesøster og lege.

Dette gjør du hvis barnet setter fast noe i halsen.

Finn noen du stoler på

Misvær råder foreldre til å danne seg ett uformelt nettverk av folk de stoler på, andre erfarne småbarnsforeldre, barselgruppa, en mormor etc. som de kan spørre til råds i hverdagen.

- Å søke råd fra andre på nettet, er ikke like trygt. Her får du råd fra andre som du ikke kjenner bakgrunn til eller vet noe annet om. Hun sier: Husk at det er forskjell på å få svar fra en firmarepresentant, en uavhengig lege eller fra andre i en liknende situasjon. Tenk deg om og legg merke til hvem som har gitt dette rådet.

- Man må hele tiden legge merke til avsenderen av informasjonen på nettet. Er det bleieprodusenten, barnematprodusenten eller uavhengig informasjon? Hvem står bak nettsiden? Hvor nøytrale er rådene om hyppighet av bleieskift fra helsesøsteren som er ansatt hos bleieprodusenten, spør Misvær.

=

IKKE HØR PÅ ALLE: Helsesøster Nina Misværs inntrykk er at både gravide og spedbarnsforeldre oppdaterer seg på nettet oftere enn før, og at enkelte bruker hverandre som jordmor, helsesøster og lege. © www.colourbox.com

Woman With Baby Working From Home Using Laptop=

NETTRÅD: Personer mellom 25 og 59 år søker oftest etter helseinformasjon på nettet. Flere og flere går altså til nettet, blogger og diskusjonsgrupper før de går til legen. © Monkey Business Images

Vær kritisk

Misvær anbefaler foreldre til å være kritiske mottakere av all informasjon - også den som kommer fra helsepersonell .

- Det er jo ikke sikkert at de er oppdatert på all informasjon og utvikling, sier hun.

- Etterlys gjerne hvor helsepersonell har informasjonen fra, hvorfor de vil foreslå akkurat den medisinen eller anbefaler den måten å takle et problem, utslett eller annet på. Spør fagfolk om de bygger sine råd på kun erfaring eller finnes det forskning på området og hvor kan man eventuelt selv lese mer om det . På for eksempel nettstedet www.sunnskepsis.no kan man finne kvalitetssikret fagstoff.

Slik utfører du førstehjelp på barn.

Følg anvisningen

Steinar Madsen sier at det er viktig å ha respekt for legemidler enten de er på resept eller ei. Vanlige folk vet ikke alltid om hva slags bivirkninger reseptfrie legemidler gir, og anbefaler dem kanskje videre til feil aldersgruppe:

- Legemidler skal man bruke når det er nødvendig og ikke ellers. Enten det er reseptfrie legemidler eller legemidler på resept skal man være nøye med å følge anvisningen i pakningsvedlegget og legens dosering. Vær oppmerksom på bivirkninger. Mange antibiotika kan for eksempel gi diare hos barn, og da er det viktig at barnet drikker rikelig.

- Ellers må foreldre passe på at barn ikke kan få tak i medisiner på egen hånd. Hvert eneste år ser vi forgiftninger som skyldes at barn har fått tak i medisiner i hjemmet. Et så vanlig legemiddel som jerntabletter kan gi alvorlige forgiftninger hos små barn etter bare noen få tabletter.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

20 000 norske barn dopes i søvn

Bruken av paracetamol er doblet til barn

Hvor mange Paracet tåler barn?

La 3-åringen surfe på internett

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!