Foreldre stjeler andre barns klær i barnehagen

Har du barn som går i barnehage, vet du hvor viktig det er å ha orden i barnas klær og utstyr. Men uansett hvor flink man er til å merke tøy, er det nesten ikke til å unngå at det fra tid til annen kan forsvinne sokker, luer, votter og andre klær. Barna legger fra seg vottene ute på tur eller genseren havner i boksen til et annet barn. Noe er tapt for godt, andre ting dukker opp igjen kort tid etter. Men noen ganger blir klær rett og slett mystisk borte. Til og med dyre ting som jakker og vinterdresser. Kan det være andre foreldre som har tatt dem med hjem for å bruke til sitt barn?

Klippet av merkelappen

"Fant sønnen min sin sydvest med avklippet merkelapp. Vi hadde skrevet navn på merkelappen...! Hvem gjør sånt da?" Dette spør en anonym forelder i debattforum på BarniMagen.no.

En annen forteller at hun med egne øyne så en barnehagevenninne som bevisst stjal andre barns klær, med økonomi som begrunnelse:

"Så hun var i varmeskapet, gikk gjennom alle klærne og plukket med seg 2-4 plagg som jeg visste ikke var hennes. Når jeg spurte hvorfor hun stjal, fikk jeg tilbake at foreldrene har råd til å kjøpe nytt, og det har ikke hun. Og dessuten passer ikke genseren jenta deres lengre, hun er jo tjukk!"

- Jeg tror nok de aller fleste er enige om at det å ta med seg andre barns klær fra barnehagen, er tyveri. Det å bruke økonomi som begrunnelse, er nok en måte å rettferdiggjøre handlingen på, men argumentasjonen holder ikke, mener filosof Anne Rose Røsbak Feragen i firmaet Activa Humanistisk Akademi AS.

Som butikktyveri

Ut fra et etisk standpunkt, er det ikke noe mindre galt å stjele klær i barnehagen enn å stjele varer i en butikk.

- Det kommer an på hva som er intensjonen. Er det fordi du er sløv og ikke vet helt om klærne er dine eller tilhører en annen, er det noe annet. Da er det ikke tyveri, men sløvhet eller glemsomhet, mener filosofen.

Hun vil ikke skille mellom å stjele et par sokker eller en jakke til flere hundre kroner - det ene er kanskje frekkere enn det andre, men begge handlinger er eksempler på tyveri.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

- Hva hvis du oppdager at du har fått med deg et klesplagg som ikke er ditt ved en feiltagelse?

- Da snakker vi igjen om sløvhet. Men hvis du bevisst bestemmer deg for å beholde klesplagget, er det like fullt tyveri, sier Røsbak Feragen.

På dette området er det flere på BarniMagen-forumet som har sine "svin på skogen":

"Innrømmer at jeg glemmer å levere tilbake låneklær fra barnehagen"

"Jeg har tatt med sokker fra gjenglemt-boksen som jeg ikke var helt sikker på at var våre. Det er ikke så stor forskjell på hvite sokker, og sokker er sjelden merket. Så ser jeg et par som ligner noen vi har/har hatt. De er kanskje, kanskje ikke våre, og har noen ganger blitt med hjem. Jeg har også mistet store mengder klær i barnehagen som jeg antar noen har tatt med seg."

"Det har hendt at vi har adoptert tilsynelatende herreløse klær. Hvis de i barnehagen f.eks flere ganger la et par lester i vår hylle, og jeg la de i "ukjent"-kurven igjen til ingen nytte, så ville jeg bare tatt de hvis de på nytt lå i vår hylle etter et par forsøk og tenkt at da kunne de umulig være savnet."

- Det er selve handlingen som er gal, ut fra etikken. Du kan ikke skylde på at folk ikke merker klærne eller andre ting, mener filosof Anne Rose Røsbak Feragen.

Barn lærer av oss

Barn lærer av det vi gjør, ikke det vi sier. Joda, du har sikkert hørt den før, men du verden så vanskelig det kan være å etterleve dette alltid. Foreldre er viktige rollemodeller for barna sine, så dersom du skaffer barnet ditt nye klær ved å stjele dem fra andre, viser du samtidig at det er greit å stjele.