Top Gears Chris Evans
Fullstendig hektet på Ferrari
- Ingenting må beholdes, men noen elementer vil bli beholdt, sier Chris Evans, mannen som erstatter Jeremy Clarkson.
Chris Evans har ingen problemer med multitasking. Og det blir stadig tydeligere for meg der jeg sitter i studioet til hans frokostshow på Radio 2 og ser på hvordan han behandler en strøm av instrukser fra produksjonsteamet, leser redigerte klipp som fyker inn i en vanvittig fart fra alle mulige multimediekanaler, samtidig som han går gjennom dagens aviser. Han redigerer og har stort sett styringen på alle mulige aspekter av programmet sitt, svitsjer fra et innslag til et annet og svarer på spørsmål fra meg når det spilles musikk. Han virker upreget av arbeidsbyrden og multitaskingen. Det er ganske enkelt… imponerende.
Det kan virke kaotisk, men dersom du ønsker å prate med 11 millioner mennesker i tre timer hver dag, fungere som nasjonens «menneskelige vekkerklokke» og ikke få pinlige pauser, bør du ha en plan. Og planer er noe Evans ser ut til å ha nok av. Han har vært en viktig del av britisk media i mange år. Og nå har han – som du muligens allerede har fått med deg – fått den kanskje viktigste tv-jobben, In The World (som Clarkson ville sagt).
Og Chris Evans er en bilfyr. Petrolhead-genene han stikker dypt. Den nåværende bilsamlingen hans er nennsomt utvalgt, og omfatter en LaFerrari, en Aston DB5 kabriolet, en Rolls-Royce Corniche, den siste 328 GTS som er produsert (gitt til Nigel Mansell etter Grand Prix i Brasil), en VW T5 Campingbil (kalt Buzz), en original Daimler Dart politibil, samt… Chitty Chitty Bang Bang fra filmen av samme navn. Noe å skrive hjem om…
Biler han har eid omfatter blant annet en McLaren F1, tre Ferrari California Spydere (en var eid av legendariske James Coburn), og en Ferrari 250 GTO, samt et stort antall andre høydepunkter og perler som vil gjøre enhver bilelsker fuktig i blikket og tørr i munnen. Dermed er det kanskje like greit å begynne med begynnelsen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
CHARLIE TURNER: La oss snakke litt om ditt forhold til biler. Hvordan startet det?
CHRIS EVANS: På det spørsmålet svarer jeg alltid Magnum PI og Ferrari 308 GTS. Men når jeg tenker tilbake, var det ting som Magnum, The New Avengers med XJS-en, politiserier generelt, og definitivt The Professionals. Jeg syntes RS2000 i The Professionals var helt rå. Svaret på spørsmål er tv-serier.
CT: Hva var din første bil?
CE: Min mors Mini med registreringsnummer VJA 879K, med flammelakkering. Den finnes ennå. Jeg prøvde å kjøpe den tilbake i fjor, men de ble for grådige. Den andre bilen min var en herlig MkIII Triumph Spitfire, som egentlig ikke fungerte i det hele tatt. Men jeg fikk den reparert. Min tredje bilen var en MGB roadster som jeg egentlig ikke hadde råd til. Jeg var omreisende DJ på den tiden, og hadde enorme høyttalere. Alle andre DJ-er brukte van – jeg hadde en MGB roadster. Ofte måtte jeg kjøre tur-retur puben seks ganger: Én høyttaler av gangen, deretter platene, så lysboksen og så videre. Men det var greit, det betød at jeg fikk kjøre bilen mye med taket nede. Når jeg tenker etter, har jeg alltid kjøpt biler som har gjort det vanskeligere for meg selv. Jeg hadde ikke råd til dem, de var upraktiske, de fungerte ikke skikkelig, forsikringen var for høy – alle sånne saker.
CT: Hva er det som gjør biler til noe spesielt for deg?
CE: Det er romanse, å føle noe av det heltene mine gjorde: Steve McQueen, James Dean, Bodie og Doyle. Stilen, selvsikkerheten. Jeg bryr meg ikke om klokker eller klær; bare biler. I går ble jeg altfor opprømt over fem biler, og det skjedde uten av jeg var på nettet. Begynner jeg å bilsurfe på nett, kan jeg sitte timesvis.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
CT: Forkjærligheten for Ferrari, den skyldes Magnum?
CE: Jeg tror det, sammen med Gilles Villeneuve – Nr. 27 (bilen hans) og alt rundt. Bilene var røde. De var kule, og det var typene også.
CT: Du er en total Ferrari-entusiast. Men hvorfor må de være hvite?
CE: En Ferrari kan inngi ærefrykt. Men det er du som skal eie den – ikke omvendt. Valget av hvitt handler om dette. Dessuten elsker jeg The White Album, så jeg valgte hvitt, og Ferrarier seg fantastisk ut i hvitt. Folk sier; «Å, de skal ikke være hvite». Men det er fordi de ikke har sett nok Ferrari. Jeg sliter med å like røde Ferrarier, bortsett fra de helt klassiske.
CT: Hvilken avgjørelse om biler angrer du mest på?
CE: Ingen, for de har alle være lærepenger. Og lærepengene har gitt meg verdifull innsikt. Jeg tapte syv millioner dollar på Coburn-Ferrarien. Jeg kjøpte den for 12 mill, og fikk bare fem mill for den fordi den hadde feil motor. Det hadde jeg visst dersom jeg hadde gjort bedre research.
CT: I TopGear får vi kjøre alt mulig. Hva vil du aller helst kjøre?
CE: DB10; Bonds siste bil. Den klør jeg etter å kjøre. Men mye annet også. Det skjer så mye bra rundt omkring. Jeg er nok litt svak for britiske varer, Land Rover, Bentley og Rolls-Royce. De mindre greiene fra de uavhengige foretakene, er alltid interessant. Dessuten liker jeg biler som får meg til å forandre mening. Hybridteknologi og hvordan den utvikler seg, fascinerer meg. Og hvor langt kan bildesignen dras når fart og krefter er hinsides all fornuft? Bilene blir stadig raskere, mens veiene blir stadig mer tettpakkede og fartsgrensene settes ned. Det virker som om superbil-produsentene vet noe som ikke vi vet. Hvorfor ville de ellers drive på med slikt. Det virkelig store paradokset er at F1-bilene er betraktelig langsommere i dag enn i den fartsglade gullalderen. Det er noe jeg overholdet ikke skjønner, særlig ikke når sikkerheten er blitt så mye bedre. Og så har du helligbrøden som Bentley begår med Bentayga; en SUV som truer med å slå Range Rover i luksus.
CT: Og hva mener du om det?
CE: Det samme som jeg alltid mener når en bilprodusent setter kursen dit den ikke bør: Vær så snill å la være. Men jeg tar alltid feil. Mangfoldighet er stikkord selv for produsenter som Porsche, Rolls, Ferrari og McLaren med sine 540 og 570S. Lamborghini skal lage en familie-SUV. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, eller bare gi opp. På den andre siden her jeg ikke noe imot at for eksempel Honda tar fram NSX igjen. Ja takk til den! Og Ford skal delta i GT-løp igjen på Le Mans neste år, 50 år etter at de vant løpet. Dermed vil vi få en klassisk kamp mellom Ferrari og Ford, som jeg tror er på rett vei med alt det de gjør for tiden. De har bygd den utrolig teite og hensiktsløse, men herlig prisgunstige Mustangen – for første gang med høyreratt – og bygger rimelige, gode og fornuftige familiebiler. I tillegg til heftige kompakter som ST og RS.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
CT: Alle motorfriker har noen drømmer som stadig endrer seg. Hva er det du drømmer mest om?
CE: Min gamle 1960 250 SWB Ferrari California Spyder, en McLaren F1 som jeg aldri fikk kjøre, men ikke i sølvfarge. Og den alle første bilen, Minien. Moren min lånte 500 pund for å kjøpe den til meg.
CT: Hvorfor akkurat disse?
CE: Magefølelsen. California Spyder er den vakreste bilen som er skapt. F1 er både moderne og tidløs, og nesten uoppnåelig. Den kan heller ikke produseres lenger, grunnet alle begrensningene som europeiske regler og forskrifter gir. Og Minien er bilen som alltid har betydd mest for meg.
CT: Tilbake til TopGear-programmet. Du sa at du ikke ville stille som kandidat, men nå er du der. Hvordan skjedde det?
CE: Jeg trodde ærlig talt ikke at jeg ville bli spurt. Faktisk ble jeg litt forbløffet over tilbudet. Jeg utelukket meg selv fordi jeg ikke ville være en del av oppvasken. Men så endret situasjonen seg. Jeg trengte ikke tråkke på tær - eller graver. Jeg var faktisk i gang med å forberede TFI Friday (underholdningsprogram). Jeg snakket med Will, og så sa han: «Hvorfor vil du ikke gjøre dette?» Og det var spørsmålet. Det var ikke «Hvorfor vil du gjøre dette?» men «Hvorfor vil du ikke?». Jeg lever av å lage tv-programmer, jeg elsker biler og store utfordringer, så hvorfor ikke. Dermed ringte jeg tilbake 20 minutter senere, og sa: «Jepp, jeg vil gjøre det.»
CT: Du er en fan av showet. Er det et element som du vil bruke som en målestokk for hva du er ute etter?
CE: Jeg gjør som som jeg alltid gjør når jeg skal sette i gang med nye ting; jeg lar være å se noe av det gamle. Jeg har selvsagt sett alt av TopGear og har mine minner, men jeg må finne min egen vei. Det innebærer ikke at jeg vil starte helt fra bunnen av. Vi må spørre oss selv: «Hva vil vi gjøre nå – hva ønsker vi å oppnå og hvorfor? Hva ville jeg ønsket å se? Vi begynner der. Og så må vi sette samme et team. Det er mye prat om mulige verter nå, og det er ikke uvesentlig for meg, men akkurat nå er det mye viktigere å få på plass regissører, produsenter, produksjonsassistenter, alle folkene bak kameraene. For uten dem er det likegyldig hvem som er tv-verter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
CT: Når har du tenkt å begynne å filme?
CE: I løpet av høsten.
CT: Så det myldrer allerede av ideer for den nye serien?
CE: Bilindustrien er produktiv. Det kommer nye biler hver eneste uke. Så råmaterialet er der, det blir servert på sølvfat hver uke. Alle har ideer – jeg har kameramenn som ringer meg og presenterer 20 ideer. Å finne ideer er ikke utfordringen, men organiseringen. Vi må ha en solid organisasjon, med rett folk på rett plass. Vi må ha tidsplan og handlingsplan. Når det er på plass, kommer resten nesten av seg selv,
CT: Er det riktig at du skrev det første showet noen dager før du erklærte at du tok jobben?
CE: For så vidt. Jeg hadde en mental gjennomgang som omfattet ideer og organisering. Ideer er den morsomme delen, en kveld på puben fikser ideer. Den nerdete delen er tidsskjema og sendeplan.
CT: Hvilke elementer i showet skal beholdes?
CE: Ingenting må beholdes, men noen elementer vil bli beholdt. Det ville være for dumt å skylle babyen ut med badevannet.
CT: Så du vil fortsette med noen elementer fra tidligere, og finne på nye ting rundt det?
CE: Ja. Jeg har gjort mye research rundt TopGear, som startet som et show på BBC Midlands. Det var et månedlig, regionalt show, og ble deretter flyttet til London. Det har vært 34 verter før meg, så dette er ikke noe som plutselig startet og ble populært over natta.
CT: TopGear er en del av den nasjonale debatten. Alle har en mening om showet og blir stadig kommentert. Leser du dette, eller ignorerer du det?
CE: Jeg kan late som om jeg ignorerer det, men det kan jeg naturligvis ikke. TopGear er digert, og at mange har meninger om det, må vi leve med. Det blir litt som ordtaket «Endre de tingene som du kan endre, og aksepter de du ikke kan endre, og ha visdom nok til å se forskjellen.»
CT: Du har et stort radioshow, du skriver på en bok, og du lager en serie av TFI denne høsten… hvordan får du tid til alt?
CE: Vi snakker om 18 timer med tv. Vi har nettopp laget tre timer med radio, og vi skal lage ytterligere tre i morgen. Det er en tv-mentalitet at det er sååå vanskelig å lage 18 timer med tv. Det er det ikke – det er 18 timer! Du skal gjøre det skikkelig, gjennomført og med respekt, og du må gjøre det med dybde og kvalitet og engasjement og pasjon. Men det er bare 18 timer. Det er ikke slik at vi skal lage en 100-timers såpeopera. Når jeg begynner å jobbe med TopGear, slutter jeg å lage The One Show og slutter å skrive på boka. Jeg tror faktisk jeg kommer til å ha det mindre travelt enn på lenge. Jeg gleder med som en unge!
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.