PRØVEKJØRT: Mercedes-AMG C 63
Den ser ut som en vanlig C-klasse, men....
Med en mindre motor og et ganske harmløst utseende, kan man forledes til å tro at den nye Mercedes-AMG C63 er blitt slapp.
Den eldre fyren som står i veikanten har garantert hørt meg komme. Han stanset på de støvete brosteinene, og myste mot den mørkeblå Mercedes-AMG C63 S som om han var lettere skuffet over at den tordnende støyen han hørte noen kilometer unna var forvandlet til en ganske uskyldig, diskret sedan.
For da jeg nærmet meg landsbyen skrudde ned farten og byttet jeg fra Race-modus til Comfort, noe som endret lyden fra eksosanlegget, Han løfter et øyebryn, smiler, og lar begge tomlene peke oppover som et internasjonalt tegn på godkjennelse.
510 hestekrefter
Og jeg må innrømme at S-versjonen av nye Mercedes-AMG C63 allerede har vist seg å være en godkjent bil. Jeg har bare kjørt den i drøye tre timer, men har allerede kjent på luksusen og foretatt forbikjøringer med den selvfølgeligheten du får med en biturbo V8 som yter 510 hk og 700 Nm.
Jeg har lekt meg med alle innstillingene, forstått alle sammen, og stoppet ved enden av en svært svingete og ruglete landevei med et stort smil om munnen og glødene karbonkeramiske bremser.
Det høres ille ut, men veiens beskaffenhet tatt i betraktning, samt C63 enorme krefter, er det nesten overraskende at skivene bare gløder og ikke er forvandlet til slaggstoffer.
Ytelsene er enorme. Og likevel ser den slett ikke ut som en superbil.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ulv i fåreklær
For på utsiden er den ganske diskret – eller så diskret som en 510-hesters kan bli. Den vanlige AMG-pynten gjør at den ser ut som en C-klasse på en diet av anabole steroider.
Den har større sporvidde og grandiose luftinntak foran for å gi luft til diverse intercoolere. De brede utvekstene på støtfangeren er faktisk med på å balansere utseendet. Den virker sinna, men ikke totalt brutal. Kanelen lang sidene kobler front og hekk visuelt, og en liten spoiler på bagasjelokket, samt et par lite iøynefallende firkantede eksosrør på hver side bak.
Hadde det ikke vært for V8 Biturbo-merket, ville du kanskje ikke lagt merke til at det er en fullblods AMG. Men dette er en bil som virkelig illustrerer uttrykket «ulv i fåreklær». Den ser kanskje uskyldig ut, men det er utenpå.
Forskjellig sump
Den 4,0-liters V8-eren med doble turboer er en nær slektning av enheten som sitter i superbilen AMG GT – faktisk er det bare ett tall som skiller dem, med henholdsvis kodenavnene «M177» og «M178”».
Motoren i C-Klassen er en våtsumpet versjon av GT-ens tørrsumpede og mer racingaktige motor. Nøkkeltallene for S-versjonen som vi kjører er 510 hester og 700 Nm (og ganske respektable 476 hk og 650 Nm som standard).
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ut med sugemotor - inn med turbo
Men viktigere er det at den er 30 prosent mer effektiv enn den selvpustende 6,2-literen i forrige generasjon. Det er imponerende, og skal i teorien gjøre det mulig å kjøre bilen på 0.82 liter per mil (lykke til). Og for en bil med over 500 hk er det ganske ekstraordinært. Men også ganske usannsynlig.
Motoren er, tradisjonen tro, håndbygd, med inngravert signatur fra personen om monterer den. Vår var bygd av en viss Jan Giela (eller «Ciela»?). Og jeg må si at Herr Giela gjorde en pokker så god jobb.
Null turboforsinkelse
Den kanskje beste med bilen er at det ikke føles som om den har turboer. Den leverer kreftene voldsomt og lineært. Og den låter helt fantastisk: En rolig brumming i Comfort, og helt vill i Race-modus.
Du kan høre turboene spinne dersom du lytter veldig nøye, men du får aldri følelsen av et plutselig trøkk. Bare masse moment og masse skyv. Det føles som om motoren har en veldig kapasitet, noe som innebærer at det å justere gassen i svinger er mer av en nytelse enn sjansespill.
Du kan naturligvis justere villskapen via en rekke modus, men den føles stort sett kolossal uansett. Og jeg garanterer at du alltid vil ha maks eksoslyd – kanskje bortsett fra når du kommer hjem sent på natta.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Race-innstilling
Den har flerleddet hjuloppheng foran og bak, og med AMGs elektronisk styrte kjørekontrollsystem (AMG RIDE CONTROL), bestemmer du fastheten i dempingen: Comfort, Sport og Sport+.
Tekniske data
Mercedes-AMG C 63 S
Pris: Fra 1 365 400,-
Motor: 3982 ccm, V8 biturbo
HK: 510 hk v/5500–6250 o/min,
Dreiemoment: 700 Nm v/1750–4500 o/min
0-100 km/t: 4,0 sekunder
Toppfart: 250 km/t (sperret)
Overføring: AMG Speedshift MCT 7-trinns sportsgir, bakhjulsdrift
Oppgitt forbruk: 0,82 l/mil,
Oppgitt CO2-utslipp: 192 g/km
Vekt: 1715 kg
S-versjonen har i tillegg et Race-modus der du kan sette opp bilen individuelt. I Race kan sjåføren velge karakteren på motorresponsen, dempingen, girskiftene og eksosanlegget.
Overføringen er et kapittel for seg, på fagspråket kalt en «AMG SpeedShift MCT-7»- halvautomat. Men den er oppgradert til å levere «betydelig raskere girskifter», ifølge Mercedes. Teknisk sett er det en automat uten en momentkonverter. I stedet bruker man en våtkløtsj som bidrar til effektiv igangsetting. Men alt jeg egentlig vet, er at den er rask nok til å reagere på padleårene, men myk nok i tett trafikk.
Med egen Race Start-støtte
Standardbilen kommer med en mekanisk bakdifferensial, mens S-versjonen har en elektronisk utgave som skal reagere litt kjappere og gi litt ekstra finesse når Race-funksjonen kobles inn. Du får også den vanlige pakken med veigreps- og stabilitetskontroll sånn at alt skal peke sånn omtrent i den retningen du ønsker.
Blant de artige sakene finner du også en Race Start-funksjon (venstre fot på bremsen i enten Sport+ eller Race, dra i begge padleårene, bekreft med å dra i høyre padleåre, gi bånn gass, og slipp bremsen). Dette gir perfekt start fra stillestående hver gang, og tyner maksimalt ut av dekkenes gripeevne. Den skal greie 0-100 km/t på fire sekunder, og det tror jeg den skal klare greit. På tørt føre. Dropper du Race Start-hjelpen, er veien kort til heftig hjulspinn. Ja da, jeg vet at det ikke har noen hensikt, men det er fint å oppleve en moderne fartsmaskin som kan leke.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Aktive motorfester
Ting blir litt mer forvirrende når du kommer til en skikkelig sving i fart. Jeg trives ikke så veldig når bilen går løs på noen av disse dårlig asfalterte portugisiske veiene (med litt merkelig knirking i interiøret på denne bilen). Men kjører du litt raskere i Sport-modus, virker det som om bilen mister 200 kilo og all antydninger til krengning opphører.
Som AMG GT har C63 aktive motorfester som slakker av for å redusere vibrasjoner, og strammer opp igjen under mer aktiv kjøring for å forbedre responsen. I bunn og grunn reduserer dette urovekkende treghet når bilen skal håndteres over sleipe partier i svingene, og gir en mer øyeblikkelig følelse av respons fra rattet. Det fungerer, noe som betyr at du kan velge et spor og holde deg til det, i stedet for å måtte justere hele tiden.
Velg keramikk
I Sport-modus gir bilen plenty med tilbakemeldinger om veigrepet. Bremsene står i stil til veigrepet. De er massive og pålitelige, og skivene er svære som middagstallerkener: 390 mm foran og bare litt mindre 360 mm bak. Men jeg vil nok anbefale de keramiske dersom du liker å kjøre raskt, eller har til hensikt å bruke AMG-en bane.
Men viktigere er det at denne bilen ganske enkelt er en haug med moro. Den gjør ikke merkelige ting. Den er bare en vakkert balansert sedan med herlig motor. Skikkelige saker.
Jeg tror nok at den kan føles litt tung på bane, men som gatebil har den knapt nok feil.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Frembringer lykkefølelsen
Førsteinntrykket av førermiljøet var at den flate undersiden av rattet fikk det til å se merkelig avlangt ut, men det var et synsbedrag. Setene er dype, fantastiske og med masse sidestøtte. De gir en herlig følelse av fasthet som frambringer lykkefølelsen.
Som vanlig er det ingen enorme forskjeller sammenlignet med en vanlig C-klasse. Men setene, rattet og diverse karbondetaljer gjør at den føles mer spesiell enn hva en tilleggspakke kan få til.
Ekstrautstyret omfatter topp Burmester surround-lyd (jeg brukte det nesten ikke, det holdt med eksosen i Sport), et enda mer avansert eksosanlegg, head-up display og smarte, adaptive LED-frontlys.
Det finnes også en Edition 1-variant som koster vesentlig mer, og som har ekstra utført finish og ekstra dingser, men den er stort sett en oppstæsjet S-versjon som markerer lanseringen av bilen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Stasjonsvogn også
Det finnes også en annen variant i form av C63 stasjonsvogn, fra 1 247 400 kroner. Størrelsen virker perfekt, og den har omtrent de samme ytelsene (samme toppfart, bare 0,1 sekunder mer til 100 enn S-modellen, og bare litt høyere forbruk). Sjansen for at stasjonsvognen vil tiltrekke seg oppmerksomhet er enda mindre sannsynlig, men vakker er den.
Heller en C63 enn M3
Vi i Top Gear har alltid vært litt svake for raske stasjonsvogner. Og jeg tar meg selv i å tenke at jeg heller ville hatt en C63 enn en BMW M3. Og det er nye tanker.
Men når du har en bil som er så diskret, men likevel pen, som er en nytelse å kjøre fort uten at du blir vettskremt, i stand til å frakte familien og samtidig utfordre gromme sportsbiler, vet du at du har en vinner.
Så bare kom igjen de mest aktuelle konkurrentene. Jeg tror ikke de vil bekymre AMG-en…
Denne saken ble første gang publisert 16/06 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.