Test: Derbi Mulhacén Cafe 125

Derbi er Spanias største motorsykkelprodusent. De er veldig store på mopeder og lettvektere. For noen år siden, lanserte de 650 Mulhacén, en énsylindret funbike med moderat motardstil. Etter hvert fulgte de opp med en lettvektsutgave. Den er bygd rundt en vannavkjølt motor med én sylinder.

I tråd med funbike-profilen, er Mulhacén ganske liten, men den har god plass og behagelig ergonomi. Den er også utstyrt med påkostede fjæringskomponenter, blant annet en saftig opp/ned-gaffel. Den gir et positivt bidrag til den tøffe estetikken. Spørsmålet er om den er like tøff i praksis.

Motor 6

Dette er den fineste lettvektssingelen vi har vært borti. På lavt og middels turtall, er den vital og livlig. Ettersom turtallet stiger, blir det enda mer liv i leamikken. Fin gassrespons, super girkasse og minimalt med vibrasjoner, gjør den til en særdeles morsom motor. All den stund den ikke "flater ut" før ved 120 km/t, har vi nesten vondt for å tro at dette er en 125-kubikker med bare 15 hester.

Mulhacén er ganske høyt giret. Følgelig går motoren avstressende og fint i jevn motorveifart. Motoren er også sterk nok til å ta hånd om den høye girutvekslingen. Selv på høygir kvitterer den spontant og imøtekommende på gassen. Den er pigg og livlig, den går mykt og den er særdeles vennlig i daglig bruk. Det kan knapt bli bedre.

På veien 5

Hadde det ikke vært for den slappe bakfjæringa, hadde kjøreegenskapene fortjent en sekser. Det går ikke i særlig grad ut over kjøreegenskapene, men man sitter hele tiden med fornemmelsen av at det er et aldri så lite misforhold mellom den supre gaffelen og den myke bakfjæringa. Men ellers er alt helt herlig.

Forgaffelen er en studie i presis velfunksjon. Bremsene er megabra. I svingene oppfører Mulhacén seg balansert og nøytralt. Fine kjøreegenskaper i kombinasjon med pigg motor, bidrar til at den byr på masse kjøreglede.

I forhold til den beskjedne fysikken og den minimale vindbeskyttelsen, kan komforten karakteriseres som bra. Fothvilerne er så lavt plassert at selv storvokste skandinaver sitter godt. Vi fristet også tilværelsen som passasjer. Bortsett fra at fothvilerne var plassert litt for langt frem etter vår smak, hadde vi det veldig bra.

100 Gode MC-tester finner du her.

Føreren sitter nær styret. Dermed føles sykkelen liten og letthåndterlig. Motoren gjør det man forventer at en god 125-motor skal gjøre. Funksjonelt sett er dette noe av det beste lettvektsklassen kan by på.

På sykkelen 5

Den digitale instrumenteringen ser litt billig ut. Den er heller ikke veldig lett å lese i skarpt sollys. Mulhacén gir heller ikke den voksne kjørefølelsen som enkelte andre lettvektere. Man har en slags offroad-fornemmelse på den. Men som funbike er den sabla morsom. Den vitale motoren, de heftige bremsene og de sikre kjøreegenskapene drar opp, men stusselig instrumentering og en smule puslete fysikk gjør at vi holder litt igjen.

Norges største MC-guide kan du lese her.

Sykkelen er liten, men plassen er grei. Passasjeren har det veldig bra, men vedkommende sitter veldig tett inntil føreren. Det er nesten så vi vil karakterisere baksetet som litt trangt. Plass til vesker og den slags er også begrenset. Da blir også den smekre stilen ødelagt. Betraktes Mulhacén på avstand ser den puslete og trang ut. Når den oppleves fra sadelplass, blir imidlertid alt så meget bedre.

Pris 3

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Den koster nesten 50 000 kroner, hvilket er dyrt for en naken lettvekter. Utstyrsmessig har den heller ikke spesielt mye å by på. Snarere bidrar instrumentering og moderate dimensjoner til at den ser litt mopedaktig ut. Det er først når man entrer førersetet at man oppdager at man får en god del for pengene. Likevel synes vi 50 000 kroner er i drøyeste laget.

Denne saken ble første gang publisert 17/09 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.