Daelim Roadwin VJ 125 FI

Norges største mc-guide

Komplett oversikt, inkludert priser, over motorsyklene tilgjengelig på det norske markedet fra 2003 og til i dag.

100 gode MC-tester

Drømmer du om sprek tohjuling, får du oversikt over 100 tester her.

Utvalget av tøffe lettvektere begynner å bli veldig bra. Det er ikke bare japanere og sydeuropeere som kreerer spenstige 125-kubikkere. Også koreanerne er sterkt inne i bildet. Ikke minst Daelim.

Merket er i ferd med å gjøre seg sterkt gjeldende i lettvektssegmentet. Flere av modellene figurerer høyt oppe på registreringsstatistikken. Roadwin er en av de mest populære. Den leveres i to versjoner: som strippet roadster og som kåpekledd R-variant. De preges av sporty stil og påkostet finish.

Vi har kjørt nudistutgaven. En pen sykkel med énsylindret innsprøytningsmotor. Det var med store forventninger vi etablerte oss på den lekre sykkelen. Begeistringen avtok desverre litt i løpet av testen.

Motor 4

Den luftkjølte motoren er ikke blant de spenstigste 125-kubikkerne vi har prøvd. Den drar greit nok, men den strever litt med å holde dampen oppe i motbakker. Skal man holde flyten, må man finne seg i å bruke girpedalen flittig. Girkassa er imidlertid smidig nok, så det byr ikke på noe problem.

Når farten bikker 90 km/t, har ikke motoren mye mer å by på. Den kan riktignok pines til 100 km/t, men da er det mer eller mindre slutt. Det skal imidlertid skytes inn at vårt testeksemplar var klin nytt. Vi ser ikke bort fra at motoren løsner når den får flere kilometer på telleren.

I normal fart går motoren mykt og vibrasjonsfritt. Bunndraget er også bra. Når turtellernåla nærmer seg 9000-merket, hvilket vil si noe slikt som 90 km/t, dukker det opp markerte vibrasjoner. De forplanter seg til sete og fothvilere, og gjør førertilværelsen "hakket før" uutholdelig.

Som en følge av det, betrakter vi 85 km/t som maksimal marsjfart. Under det opplever vi motoren som veldig myk og smidig. Når det går fortere, sørger vibrasjonene for at man blir nummen i så vel rumpe som føtter.

Kjøreegenskaper 4

Takket være velvoksen fysikk og sporty sittestilling, byr Roadwin på trivelige kjøreegenskaper. Man nyter fin nærkontakt og god stabilitet. Kjøreegenskapene er balanserte og sykkelen responderer nøytralt på førermessig input. Fjæring og bremser gir oss imidlertid ingen grunn for å hive hjelmene høyt i været.

Fjæringa er veldig ufølsom. Man fornemmer at de fleste ujevnhetene forplanter seg til sykkelen. Bremsene fordrer også endel krefter i hendelen. Det kan antageligvis tilskrives manglende innkjørng. Vi ser ikke bort fra at bremseeffekten kommer seg ettersom milene ramler på.

Føreren sitter avslappet og bekvemt på den store sykkelen. Sittestillingen er ganske sporty, med høyt plasserte fothvilere. For noen kan kanskje plasseringen virke vel høy, men vi trives med den. Passasjeren har det også bra. Vedkommende sitter høyt, med god oversikt over førerens skuldrer. I normal fart er også motoren smidig.

Her kan du lese alle våre MC-tester.

Følgelig karakteriserer vi Roadwin som en anvendelig bysykkel. Det som trekker ned, er den ufølsomme fjæringa. For å si det slik, merker man ujevnhetene veldig godt. Motorvibrasjonene, som oppstår i motorveifart, er også en faktor som går ut over turkomforten. I pen, norsk fart, byr Roadwin på levelig komfort, men det finnes lettvektroadstere som er mer bekvemme.

På sykkelen 5

Utsikten til en av lettvektsklassens lekreste instrumenteringer, og vissheten om at man befinner seg på en billedskjønn roadster, gjør at man synes Roadwin-tilværelsen er ålreit. Den lett, sportslige sittestillingen, med smalt styre og høyt plasserte fothvilere er også helt i tråd med vår smak.

Så lenge man befinner seg under den vibrasjonsmessige smertegrensen, funker alt slik det skal funke.

Sammenliknet med mange andre lettvektere, er Roadwin en stor sykkel med god plass. Verken fører eller passasjer føler tilværelsen som trang. Bortsett fra at passasjerplassen kunne vært utstyrt med bøyler til å holde seg fast i, synes vi alt funker bra.

Se alle våre MC-tester her.

Pris 5

Det finnes billigere lettvekstnudister, men de virker puslete når de blir parkert sammen med Roadwin. Den gjennomførte finishen, med lekker instrumentering og to parkeringsstøtter (sidestøtte og midtstøtte) er også ting som trekker opp. Under testen opplevde vi et forbruk på drøye 0,3 liter pr. mil, hvilket er klart godkjent.

Verdiforringelse og den slags vet vi veldig lite om for Daelims vedkommende, men gunstig utgangspris bidrar antageligvis til at verdiforringelsen er moderat.

Denne saken ble første gang publisert 15/09 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.