Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Kort sagt:

+ Motor

+ Stil

+ Utstråling


- Prisen

- Komfort

V-Max! Enhver med snev av mc-interesse vet hva vi snakker om. Les også vår store TOURINGGUIDE her.

Muskelsykkelen, med stor "M", har vært et ikon i 25 år. Da den ble lansert på midten av 80-tallet, sjokkerte den en hel verden.

Det var en muskelroadster med et cruiserinspirert chassis. Et chassis som knapt var i stand til å ta hånd om alle hestekreftene. Ikke rart at den fikk kultstatus.

Etter at ur-maxen forsvant, har Yamaha opplevd stor pågang av folk som vil ha en ny og verre V-Max. Følgelig har ryktene om en arvtaker florert i lang tid, men først i 2008 kom den.

Muskulær pondus, med grove eksosrør. For ikke å snakke om motoren: En massiv V-firer på 1700 kubikk.

Den eneste masseproduserte motorsykkelmotoren som drar 200 hester, uten hjelp av effektøkende innsug. Det gjør V-Max til verdens sterkeste motorsykkel! Den ultimate muskelsykkelen!

Les alle Yamaha-testene her.

Yamaha V-max 2010 test=

Yamaha V-max 2010 test © Jon A. Lystad

Motorytelse 6

Muskler! Det er det det dreier seg om! Når man mobiliserer hestekreftene, drar den no så inn i hampen at man nesten blir skremt.

Rettere sagt: Motoren drar mykt, men et når man kaster et kjapt blikk på speedometeret, får man sjokk. Man er forlengst hinsides bøtegrensen og godt på vei mot førerkortbeslag. V-fireren passer perfekt på en muskelroadster som dette. Den lavfrekvente karakteren, med det hinsides momentet: Det er alltid krefter i overflod. Krefter som faktisk gjør at man er forsiktig med gassen.

V-Max virker nemlig litt framtung. Når man gir gass på de tre laveste girene, river bakhjulet seg løs og lager lange gummistriper i asfalten. Da vi herjet med V-Max, opplevde vi til stadighet saftige powerburnouts, uten at vi provoserte. Slikt inngir respekt.

Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Motorkarakter 5

Tross 200 hester, er V-Max-motoren imøtekommende. Den går ganske mykt, samtidig med at vibrasjonene er på et levelig nivå. Presis og tettsteget girkasse, myk kraftiverføring og lettbetjent clutch, bidrar også til at den funker fint i det daglige.

Men motoren er altså så sterk at man lever i konstant frykt for at bakhjulet skal rive seg løs. Når man sitter skrevs over 200 hester, med et fromt ønske om å ikke komme frem til neste lyskryss med bakhjulet først, blir det til at gassen omgås med respekt.

Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Kjøreegenskaper på veien 4

Roadstere er i ferd med å få kjøreegenskaper som kan konkurrere med rene sprortsmaskiner. For V-Max' vedkommende, er det et stykke igjen. Når vi herjer svinger, fordrer den en bestemt hånd. Det kreves mer eller mindre konstant korrigering for å holde stø kurs gjennom svingene. I lav fart, føler man også at den er tung på styringa.

Fjæringa, og da i særdeleshet gaffelen, er imidlertid fint avstemt. Den er ganske fast og gir presis tilbakemelding fra underlaget. Bremsene er også effektfulle. Likevel gir ikke V-Max den smekre og sporty kjøreopplevelsen som vi er vant til på mange andre roadstere. Følgelig er vi litt strenge, og faller ned på en god firer.

Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Komfort på veien 4

V-Max er ikke vårt førstevalg på tur. For det første, sitter man bredarmet og oppreist, med favnen full av fartsvind. Dessuten er knevinkelen forholdsvis skarp. Passasjeren har det heller ikke spesielt bekvemt.

Lita pute, med ekstremt høye fothvilere, gjør at baksetepryden har fornemmelsen av å balansere på en pidestall. Utstyrer man V-Max med en holdebøyle for passasjeren, og en liten vindskjerm som tar unna for den verste fartsvinden, blir imidlertid turkvalitetene meget bedre.

Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Førermiljø på sykkelen 5

Er man gla' i motorsykler, er det umulig å ikke bli gla' i V-Max. Alle, med sneven av motorsykkelinteresse, vet hva det er og hva den koster. Slikt gir status. Vissheten om at man rusler rundt på en monstersykkel som kan akse fra alt annet, er også grom. For ikke å snakke om lyden.

Drar man V-fireren forbi 4000 omdreininger, synger den som en trimmet V-åtter. Big-block, må vite. Slikt skaper trivsel. Nøkternt sett er det mye å sette fingeren på, men emosjonelt er det lite som kommer opp mot V-Max. En stor opplevelse, billedelig talt!

Plass på sykkelen 4

Selv om man fornemmer at fothvilerne er høye, har føreren det greit. Passasjeren derimot, må friste en trang tilværelse. Setet er kort og fothvilerne er så høye at vedkommende sitter med følelsen av å ha knærne oppunder haka. Monterer man vesker og bagasjebærer, er også det ødeleggende for stilen. Kort sagt: På godt og vondt, er V-Max best slik den er.

Yamaha V-max 2010 test=

© Jon A. Lystad

Økonomi 3

Tja, hva skal man si? Nesten 350.000,- for en motorsykkel er ikke akkurat billig. Men V-Max er nå ikke en hvilkensomhelst motorsykkel - heller da.

Betrakter man den som en kultsykkel, med tidløs stil og evigvarende image, er den antageligvis verd det den koster. I hvert fall er vi overbevist om at kundene, som klikker seg inn på nettet og bestiller, synes den er verdt alt og vel så det. Men for oss andre, med nøktern økonomi og et nyansert syn, finnes det andre og bedre sykler å bruke pengene på.

Les hele saken

Spesifikasjoner

Produsent Yamaha
Pris 369900

Konklusjon

Karakter 4

Et samkvem med V-Max ville blitt en tilværelse i konstant frykt for laserpistoler. Et samkvem med V-Max ville også blitt dyrt. Da vi leverte testsykkelen tilbake, etter en god dag med hjulspinn og moro, var bakdekket nesten nedslitt. Hvis vi skulle levd med V-Max, måtte vi belage oss på et abnormt dekkforbruk.

I sitt muskulære vanvidd, inviterer den til det.

Vi klarer heller ikke å se poenget med et V-Max-samkvem, preget av forsiktig omgang med gassen. Hva er vitsen med V-Max hvis hensikten er å kjøre pent?! Men for all del: Dagen med V-Max var stor. Vi hadde det sabla gøy og vi slapp å betale det det kostet. Følgelig er konklusjonen klar: I små doser er V-Max mega.

Les også disse sakene:

Ny streetfighter fra Kawa

Raskeste noensinne fra BMW

Gjør priskupp på MC nå

Vår karakter

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!