Gateracer

R1 er blitt et begrep. I 1998, da den ble lansert, var den lettere og sterkere enn alt annet. Konkurrentene ble tatt så til de grader på senga at de trengte to-tre år for å hoste opp kapable konkurrenter. Men Yamaha har heller ikke hvilt. I løpet av de ti årene som er gått, har R1 vært gjenstand for fem omfattende modellendringer. Den siste ble foretatt foran 07-sesongen. Da var R1 igjen markedets letteste og sterkeste R-sykkel. Spørsmålet er om den fremdeles er best.

Ytelse: 5

Yamahas rekkefirer er en gjennomprøvd konstruksjon. Den har vist seg å tåle de belastninger gassgla' R-entusiaster utsetter den for. Den nyeste utgaven er utstyrt med "ride-by-wire"-teknologi. I praksis vil det si at enhver gassbevegelse formidles elektronisk, uten mekanisk overføring. Den er også utstyrt med variable innsug. Dette skal bidra til at gasshastigheten, til enhver tid, er optimal i forhold til turtall og belastning. Tross det, utmerker ikke R1-motoren seg i forhold til konkurrentene. På lavt og middels turtall drar den greit. Ved 7000-8000 omdreininger sparker den ekstra godt. Sportslig sett er den fin, men vi opplever ikke at den er sterkere enn resten av R-klanen. Følgelig gir vi den ikke mer enn en svak femmer.

Funksjonalitet: 5

Selv om motoren går ganske hardt, avgir den ikke plagsomme vibrasjoner. Girkassa funker også slik vi forventer at en moderne R-kasse skal funke. På lavt og middels turtall drar den greit, men det finnes konkurrenter som har enda mer å by på under slike betingelser. I det hele tatt funker R1-motoren bra under normale bruksbetingelser, men med all den avanserte teknologien Yamaha har puttet inn, hadde vi faktisk forventet litt mer.

Kjøreegenskaper: 6

Hvis en sykkel har fortjent å bli kalt en landeveisracer, er det R1. Fjæringa, som umiddelbart virker stram, viser seg å behandle underlaget med hårfin presisjon. Veifølelsen er ypperlig, og sykkelen kvitterer med en tilbakemelding som er blant det beste i klassen. Fin nærkontakt og god balanse bidrar også til at R1 gir et tillitvekkende inntrykk. Bra bremser, fin tilbakemelding og god balanse bidrar til at R1 er en nytelse på svingete asfalt. For å si det slik, er det veldig lett å kjøre fort med den.

Komfort: 5

Sammenliknet med andre R-sykler, er R1 bekvem. Selv om sittestillingen er foroverlent, med høyt plasserte fothvilere, sitter føreren forholdsvis avslappet med god nærkontakt. Selv om det finnes sterkere motorer, leverer R1 et mellomregister som funker fint til normal befordring. Man trenger ikke gire ned for å gjenomføre effektive forbikjøringer. Den stramme fjæringa svelger også ujevnhetene på en effektiv måte. Den er slett ikke ubekvem. I byen opplever vi den også som forholdsvis lettkjørt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Førermiljø: 5

Når man ferdes i byen på en R1, er det ikke til å unngå at man kikker på sitt eget speilbilde i utstillingsvinduene. Bildet er vakkert. Man bekler en billedskjønn sykkel med latinsk linjeføring. Slikt varmer sjela. Vårt testeksemplar var også utstyrt med høylytte carbonpotter av merket Leo Vince. De varmer, de også. Når det gjelder alt det andre, som gjør det daglige samkvemmet med en sykkel ålreit, har vi ingen negative bemerkninger. Vi har alltid hatt det trivelig på R1. Slik er det fremdeles.

Plass: 3

R1 er ikke blant de minste R-syklene. Følgelig har føreren god plass. Passasjeren derimot, har det ikke bedre enn på andre R-sykler, snarere tvert imot. Men passasjerer har i grunnen ikke noe å gjøre på en potent R-sykkel - åkkesom. Det har heller ikke bagasjevesker. Man kan sikkert montere den slags også, men da blir den vakre rumpa med de potente Leo Vince-pottene gjemt bort. R1 gjør seg best når man er alene!

Økonomi: 4

Den koster noen få tusenlapper mer enn de nærmeste konkurrentene, men det betyr ikke all verden. Vil man ha R1, betaler man gjerne det. Utstyrsmessig, har den heller ikke noe å slå i bordet med. Vårt testeksemplar var riktignok utstyrt med oppvarmede styreholker, hvilket bidrar positivt til komforten, men slikt må man betale ekstra for.

Denne saken ble første gang publisert 25/07 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.