Høy fart, høy status:
Fort, raskere, toppfart
De raskeste motorsyklene har alltid hatt den høyeste statusen. Vi går tett på.
Tenk deg følgende: Du ligger og cruiser i 150 km/t. Så gir du gass. Etter et par sekunder passerer du 200 km/t, mens sykkelen raser videre på sin ferd mot 300.
Er det en blodtrimmet turboversting på 250 hester? Neida, det er på en ganske vanlig ZZR 1400 som du og jeg kan kjøpe over disk. Den akser fra 150-200 km/t på 2,3 sekunder. Den gir seg ikke før speedometernåla berører 300.
En av verdens raskeste sykler, men likevel ikke den raskeste. I hvert fall ikke når det er snakk om toppfart.
Les også:
Viser finger'n i 350
Det verserer mange myter og forestillinger rundt motorsyklers toppfart. De spenner fra de som hevder å ha kjørt en hjemmetrimmet GSX-R i 350 km/t, til de som påstår at de kjenner noen som har en kamerat med en sykkel som gjør nesten 400.
I vår mangeårige omgang med verstingsykler, har vi tilgode å oppleve noe som går så fort, men én ting er i hvert fall sikkert: Motorsykler og fart hører sammen.
Siden MC-tidenes morgen, har de raskeste syklene hatt høyest status. Følgelig har toppfart alltid vært viktig i PR-sammenheng. Rettere sagt: Det var viktig før.
I '99 lanserte nemlig Suzuki sin GSX 1300R Hayabusa, verdens første serieproduserte motorsykkel som gjorde over 300 km/t. På en god dag, var den i stand til å sende speedometernåla opp mot 340-merket.
Det var visstnok bare 320 i ærlig fart, men uansett: Den gikk svinfort. Så fort at moralister begynte å hyle forbud.
Da et europeisk MC-tidsskrift viste et montert forsidebilde av en Hayabusa-fører som ga finger'n mens bakgrunnen var dominert av et speedometer som viste 350, ble det så mye ståhei at de japanske fabrikkene ble enige om å legge inn en toppfartssperre ved 299 km/t.
Fra og med år 2000 har ingen japanske motorsykler gått fortere enn 300. Speedometergraderingen går heller ikke lenger.
Japanernes frivillige toppfartsbegrensning har imidlertid ikke vært til hinder for utviklingen mot raskere og sterkere sykler. I dag regnes MV Agusta F4 312R for å være verdens raskeste serieproduserte motorsykkel.
F4, som i sin tid ble kreert av konstruktørgeniet Massimo Tamburini, er ikke bare vakker. Den har også aerodynamikk som gir mulighet for å ferdes sånn noenlunde trygt i hastigheter hinsides 300.
Alle tar det for gitt at MV har valgt å kalle modellen 312 fordi den går så fort. MV vil verken bekrefte eller avkrefte det, men tester har vist at sykkelen er så rask. Vel så rask - faktisk.
Selvsagt er ikke vårt fartsformynderske veinett optimalt for slike sykler, men MV 312 er tilgjengelig her til lands. Vil du ha norsk skilt under baklykta, må du bla opp nærmere 300.000 kroner.
Mye penger selvsagt, men slett ikke verst for et kjøretøy som gjør over 300, spør du oss...
Fartsfremtiden
Hvor lenge 312R har status som verdens raskeste, er imidlertid usikkert. Selv om det er kommet japanske modeller med over 200 hester, virker det som om japanerne fremdeles holder fast ved toppfartssperra.
Både Hayabusa og ZZR 1400 ville vært i stand til å kjøre fisen av en MV 312, dersom de ikke hadde hatt sperre.
Spørsmålet blir derfor hvor raske dagens verstinger ville vært, uten stryping. De fleste holder koken helt opp mot 300 km/t, men så er det slutt - bokstavelig talt.
De har både effekt og aerodynamikk for langt høyere hastigheter. Da vi for noen år siden var med på lanseringen av Kawasaki ZX-10R , ble vi fortalt at fabrikkens testførere hadde kjørt en usperret utgave i over 320. Vi tror dem på det.
Siden da, er de aerodynamiske kvalitetene bare blitt enda bedre. Motorene er også blitt mer effektive. Vi ser ikke bort fra at moderne R-verstinger, i fri fartsutfoldelse, har potensial for 330-340 km/t...
En mannsalder i 250
I 1984 lanserte Kawasaki sin GPZ 900R. Det var verdens første motorsykkel med toppfart over 250 km/t. GPZ sementerte Kawasakis image som produsent av de raskeste syklene.
Utover 80-tallet kom Kawa med raskere modeller som underbygde imagen. Det toppet seg i '91 da de lanserte ZZR 1100. Med 147 hester var dette den første sykkelen som klarte å sende speedometernåla forbi 300.
Først i '96 var det slutt på Kawasakis hevd på å ha de raskeste syklene. Da kom Honda med Super Blackbird. Modellen, som etter hvert ble kjent som "Dobbel-X", hadde ord på seg for å gjøre 300 km/t. I praksis manglet det imidlertid noen få kilometer.
Først da Suzuki kom med Hayabusa kunne man glede seg over en sykkel som gjorde 300 i ærlig fart. Men gleden varte bare et år. Hayabusa forårsaket nemlig så mye negativ PR at de japanske fabrikkene ble enige om å montere toppfartssperre og stanse speedometergraderingen ved 299 km/t.
Med dagens teknologi, er det mulig å lage sykler som gjør godt over 320 km/t. Global oppvarming og pågående finanskrise er imidlertid faktorer som gjør at det ikke lenger er politisk korrekt å snakke om den slags prestasjoner. Det er ikke lenger god PR. Man kan like det eller ikke, men slik er det bare - dessverre...
Sjekk Hayabusa her - fortsatt en gal sykkel!
Denne saken ble første gang publisert 29/05 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.