Sommersnøscooter på hjul

Can Am Spyder dukket opp i forfjor høst, sammen med en strøm av forskjellige trehjulinger der selv Norge er representert med Brudelitech Leanster .

Drøyt 100 hester sterke og bare litt over 200.000 kroner billige Spyder er imidlertid den eneste av alle trehjulingene som for alvor er markedsført og leveringsklar til publikum.

Les om: Motorsykkelbilen

Det betyr samtidig at det er senest i år Can Am bør ta inn igjen markedskostnadene ved å selge kjøretøyet i større volumer. Noe den burde kunne ha postensial for når man vet at Spyder kan kjøres på helt vanlig bilsertifikat

Likevel, det er tydelig at mange fortsatt er som oss - nysgjerrige, men småskeptiske. I fjor ble det i følge OFV registrert 29 Spydere, mens det hittil i år er regsirtert 18 stykker.

Så hva er nå denne hybriden egentlig??? Bli med på en liten kjøretur.

Litt shakey

Vi er på E6 motorvei nordover fra Oslo. Rundt mc-hjelmen min bruser en velkjent, fri luftsstrøm. Jeg sitter overskrevs i en velpolstret sal, med girpedal ved venstre fot og bremsepedal ved høyre fot.

Hendene griper rundt et alminnelig mc-styre, med klutsjhendel på venstre side og gasshåndak på høyre. Akkurat som vanlig motorsykkel altså - bortsett fra at Spyder ikke har bremsehåndtak på styret.

Noe er imidlertid svært anderledes. For mot normalt tviholder jeg i styret i bare 90 km/t mens campingvogner og bobiler suser forbi meg i venstrefeltet. Hva er galt?

Les også: MC med tre hjul i rekke

Problemet er at to hjul i front med smalere sporvidde enn en vanlig personbil ikke er veldig glad i å forholde seg til ferdig innkjørte hjulspor. Og med et styre i stedet for et ratt, må nødvendigvis styreoverføringen bli et godt hakk mer direkte enn i en vanlig bil. I starten føles det nervøst og utrygt.

Riktignok er det ikke fullt så direkte og nervøst som man gjerne opplever veiregistrerte ATVer, for det er en viss utveksling og servohjelp i styringen.

Likevel er det nervøst nok til at man, selv etter flere timers tilvenning, fortsatt sitter med ganske spente armmuskler når hastigheten stiger eller asfalten er ujevn.

Nettopp det er Spyders største svakhet: Det er intet spesielt komfortabel cruise- eller turkjøretøy. Ikke for føreren i hvert fall. Og da faller strengt tatt store deler av salgspotensialet bort, i det minste i det turglade norske markedet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Mye grom elektronikk

Det som imidlertid imponerer med Spyder er et helt alafabet av trebokstavers hjelpeelektronikk som skal holder kjøretøyet på veien. Riktignok standard utstyr på mange biler, men ganske unikt hvis man tenker seg Spyder som en motorsykkelvariant.

Se video: Kan dette være lovlig?

ABS-bremser har den selvsagt, mens VSS er forkortelse for et stabiltetssystem (som vi gjerne kjenner som ESP eller antiskrens). Så har den SCS, som er annet stabilitetssystem som skal forhindre velting. Og så har den TCS, bedre kjent som tractioncontroll, eller antispinn.

Ingen av disse hjelpemidlene kan du skru av eller på selv. Sykkelen er derfor ikke så leken på grusvei eller glatt føre som mange kanskje forestiller seg. Da griper elektronikken inn og bremser moroa.

Til min glede oppdaget jeg imidlertid at denen antispinnfunsjonen faktisk er ganske "intelligent". For så lenge du kjører rett fram kan du spinne så langt du vil... Eller har råd til.

Les også: Drømmebolig for motorsyklister

Herlig mc-motor

Å spinne bakhjulet gjør man gjerne når man har blitt venn med den fine Rotax-motoren. Motoren er kjent fra blant annet Aprilia tusenkubikkere, men i dette tilfellet er motoren strupet til 106 hester (det er antagelig franskmennene som har skylden for det).

Men selv om den er strupet, er karakteren fortsatt skikkelig fin. Moderat sterk i nedre turtallregister og skikkelig livlig fra 7000 til 9-10.000 omdreininger. Med kun 350 kilo vekt å dra på, akser Spyder nesten som en kraftig motorsykkel.

Og da begynner det å bli moro å kjøre. Og det fortsetter å være moro å kjøre, spesielt på smale svingete veier du har for deg selv.