Kort sagt:

+ Stil

+ Utstråling

+ Motor

+ Sportsegenskaper


- Komfort

- Pris – kanskje?

916 banet veien for den moderne Ducatisuksessen. Den vakre R-sykkelen, kreert av den smått legendariske Massimo Tamburini, tok motorsykkelverden med storm. Det ble hevdet at den utstrålte sexy muskler som en kvinnelig bodybuilder. Den utstrålte en sporty minimalisme som gikk utenpå alt annet. Den hadde også egenskaper som sto i stil. Om ikke det var nok, gikk den rett til topps i internasjonal superbike-racing. I løpet av 90-tallet, gjennomgikk den flere oppdateringer. Grunnet større og sterkere motorer, ble modellbetegnelsen endret til 996 og 998, men grunnkonstruksjonen og designen var den samme. Da Ducati, i 2003, skulle lansere en avløser, hadde de mye å leve opp til. Forventningene var også skyhøye. 999 het avløseren. Den ble en gedigen nedtur. Som R-sykkel, var den veldig bra, men utseendet falt ikke i smak i markedet. Ducati var bare nødt til å få frem en ny modell. Den kom i '0 7 og fikk navnet 1098. Slektskapet til Tamburinis mesterverk er åpenbart.

Ytelse: 5

Viljen er det i hvert fall ingen ting å si på. Ber du om et aldri så lite forhjulsløft, er det bare å gjøre en lett bevegelse med gasshånda, så går det rett til værs. Aldri har vi opplevd maken til wheelievilje! Ducatis V-twin-motor er et råskinn i mellomregisteret. Fra 2-3.000 omdreininger pøser den på med villig og kontrollerbart moment som vi aldri har opplevd maken til. Når man drar den videre oppover i turtallsregisteret, er det ikke fullt så ekstremt. Den drar veldig bra, men det finnes mange firere som er råere på turtall. Likevel er vi veldig begeistret. På lavt og middels turtall, der man vanligvis bruker den, finnes det ikke en R-motor som har nubbesjans mot Ducatitwinnen.

Funksjonalitet: 5

Selvsagt er motoren rå, men ikke råere enn at den funker veldig fint i det daglige. Vibrasjonene merkes bare når man gir gass. I jevn fart, går den bemerkelsesverdig mykt. Fra lavt turtall byr den på et kontrollerbart drag som er helt mega. Dessuten er girkassa en nytelse i tettsteget presisjon. Faktisk er vi overrasket over den kultiverte oppførselen. Vi hadde, ærlig talt, ikke forventet det av en to-sylindret motor på 160 hester.

Kjøreegenskaper: 6

Öhlinsfjæringa er fast, men ekstremt sensibel. Den svelger ujevnhetene med en presis følsomhet som er helt mega. Sykkelen er veldig kjappstyrt, men vi synes ikke at det går ut over stabiliteten. Snarere snakker vi om balanserte og presise kjøreegenskaper som er helt i toppklasse. Bremsene fordrer litt tilvending. De er veldig progressive. Til å begynne med tar de ikke allverden, men effekten øker veldig når man bruker litt mer krefter i hendelen. Vi liker bremsene veldig godt.

Komfort: 2

Det finnes R-sykler som, med litt velvilje, kan karakteriseres som bekvemme. Ducati 1098 hører ikke med blant dem. Det er ikke til å underslå at dette er en av markedets mest ubekvemme R-sykler. Setet er hardt og høyt. Styret er ekstremt lavt. På fullt styreutslag, butter også nevene i kåpa. La gå at motoren har moment, slik at den ikke behøver å gires i tide og utide. 1098 er heller ikke tung å kjøre i byen. Tross det, er den så kompromissløs at den fordrer toleranse for å kalles funksjonell.

Førermiljø: 5

Speilene er smale. Hvis man ikke beveger overkroppen for å få sikt, ser man ikke annet enn egne skuldrer. I vår entusiasme over en italiensk edelmaskin glemmer vi det. Av samme grunn glemmer vi også at ergonomien er kompromissløs. Ellers hadde den jo ikke vært en italiensk edelmaskin! Det var pepper'n. Resten er bare mega! Motoren slurper inn masse frisk luft. Man hører innsuget. Eksosen, som strømmer ut gjennom de to carbonpottene, er også hørbar - for å si det mildt. Det hele akkompagneres av mekaniske lyder som enkelte vil karakterisere som støy. Vi synes det høres italiensk ut. Den digitale instrumenteringen, kunne vi imidlertid pælmet. Den er vanskelig å lese i skarpt sollys.

Plass: 2

Passasjeren har det, om mulig, enda mindre bekvemt enn føreren. Vesker!? Glem det! Det ødelegger estetikken. 1098 er trang, ubekvem og totalt uegnet for passasjerer. Vi snakker jo om en italiensk edelmaskin!!

Økonomi: 5

Den koster nesten 300.000,-. Det er dyrt. Spørsmålet er hvor dyrt det er. Man får jo en italiensk edelmaskin, ekvipert med det beste som kan skaffes av fjæringskomponenter. Man får også en sykkel med utstråling som ingen andre modeller kan oppvise maken til. For den som har sansen, er 300.000,- billig. For den som ikke har sansen, virker den hinsides. Vi har sansen...

Les hele saken

Spesifikasjoner

Produsent Ducati
Pris 298000

Konklusjon

Selv om vi har sansen, har vi ikke 300.000,- som vi kan bruke på en R-sykkel. Hadde vi hatt det, hadde vi antageligvis kjøpt en. I så fall måtte vi hatt en sykkel til, for daglig nyttekjøring. I våre øyne, er den rett og slett uegnet for daglig nyttekjøring. Rettere sagt: Den er ikke bygget for det. Dette er sport - i begrepets egentlige betydning! Etter vår mening, er den også selve materialiseringen av begrepet "brukskunst".

Vår karakter

Se alle produkter i testen

Produktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!