Honda CB 600F Hornet - laveffekt

TØFF MEN TAM

En tøff streetfighter med 34 hester. Kan det være noe – da?

Sist oppdatert

Testmålinger CB 600F Hornet

  • Aks 70-130 (120) km/t 5. gir: 13,5 (10,5) sek.
  • Turtall 100 km/t . gir: 5.400 omdr.
  • Testforbruk: 0,49 liter/mil

Tekniske data

Honda CB 600 Hornet er en av Europas mest populære motorsykler. Da den ble lansert, i 1999, satte den standarden for en hel generasjon fabrikksbygde streetfightere. Den var lett og sporty, hadde eksospotte i hekken og bød på fine bruksegenskaper. I '07 foretok Honda en gjennomgripende oppdatering. Den hekkplasserte eksospotta ble pælmet til fordel for en kort, R-inspirert "strunt" som munner ut like bak motoren. Chassis og fjæringskomponenter ble oppdatert i sportslig retning. Dessuten puttet Honda en 102-hesters RR-motor inn i chassiset. Dermed fikk Hornet mer muskler og bedre kjøreegenskaper. I Norge leveres den både som 102 hesting og en avgiftsredusert mellomklassemodell med 34 hester. Vi har kjørt sistnevnte.

Ytelse

Som de fleste konkurrenter, er Hornet utstyrt med en fire-sylindret innsprøytningsmotor. Som enkelte andre 600-allroundere, leveres den alternativt som 34-hesters mellomklassemodell. Sammenliknet med laveffekts-konkurrentene, opplever vi Hornetmotoren som forholdsvis tam. Opp til 6.000 omdreininger, hvilket vil si 110 km/t på høygir, drar den greit, men deretter kommer sirupen. I normale, norske hastigheter funker den brukbart. Jaging på turtall kan man imidlertid glemme. Girkassa er ålreit, men vi hadde foretrukket høyere giring. Har man tilstrekkelig lang rettstrekning, kan 34-hesters-Horneten pines til en speedometerfart på nærmere 150 km/t, men det tar tid.

Funksjonalitet

Ved 6.000 omdreininger, avgir motoren merkbare vibrasjoner som merkes veldig godt i setet. Litt innsprøytningstypiske av/på-tendenser fra null til litt gass kan også spores. Etter litt personlig innkjøring lever man greit med fenomenet. All den stund normal bruk foregår under 6.000 omdreininger, tillegger vi heller ikke vibrasjonstendensene stor betydning. Rent bruksmessig, eksempelvis under urban befordring, synes vi motoren funker - uten at den på noen måte fremhever seg.

Kjøreegenskaper

De chassismessige forbedringene fra forgjengeren merkes veldig godt. For det første, er den ekvipert med særdeles følsom og presis fjæring. Faktisk er det noe av det beste vi har opplevd i denne klassen. Dessuten er den kvikkstyrt, uten at stabiliteten på noen måte er skadelidende. Vårt testeksemplar var utstyrt med ABS-bremser. Bortsett fra at hendelen må trykkes veldig langt inn, før bremsene tar, funker de helt greit.

Komfort

Nakne motorsykler kan selvsagt ikke by på tilsvarende komfort som kåpekledde modeller. I et slik perspektiv, stiller Hornet med brukbar komfort. Selv om sykkelen er forholdsvis liten, formidler den voksen kjørefølelse. Sammenliknet med andre mellomklassenudister, er heller ikke passasjerkomforten verst.

Førermiljø

Så lenge man opererer på moderate turtall, går motoren fint og imøtekommende. Innsprøytningsnølingen er merkbar, men den er ikke så markert at den representerer et stort irritasjonsmoment. Som den lette og tøffe streetfighteren den er, fungerer Hornet veldig godt i byen. Den er lettkjørt og imøtekommende og gjør seg i bybildet. Selvsagt evner den ikke å løfte forhjulet, slik streetfightere skal, men man kan jo ikke forvente alt av 34 hester, heller...

Plass

Selv om styret er forholdsvis høyt, sitter man sporty. Skarp knevinkel og små dimensjoner bidrar til at man har god nærkontakt. Så lenge hekken ikke er fylt opp av trendy eksospotter, ødelegges heller ikke estetikken i stor grad av vesker og braketter. Passasjeren sitter greit, uten at vedkommende opplever setet som noe blivende sted. Sammenliknet med andre sportsnudister, stiller Hornet med gjennomsnittlige kvaliteter.

Økonomi

Hornet er en populær modell som holder seg godt i pris. Motoren er også nøysom både når det gjelder forbruk og servicekostnader. Prismessig, ligger den på en grei snitt, både hva fulleffekts- og 34-hesters-versjon angår.

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2008, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også