GROVMØNSTRET SJARM

Scrambler er noe helt for seg selv. Den ser ut som en offroader, men den er ikke det. Snarere kan den sammenliknes med gateenduroer, men med to-sylindret 800-motor og en massiv og tung konstruksjon, er ikke den sammenlikningen spesielt god heller. Retrostil har den, men den er ingen retro - slik vi forbinder med moderne sykler etter gammeldags stil. La oss bare kalle den for Scrambler, og ta den for det den er.

Ytelse

Tar man motoren for det den er ment å være - en trivelig, saktegående twin med anvendelig effektkarakter, funker den som forventet. Den drar greit på alle turtall, uten at vi vil karakterisere den som råsterk. Det faktum at den reagerer spontant og imøtekommende på gassen, bidrar til at det er morsomt å "smi". At vi tuklet litt med å finne fri, tilskriver vi manglende innkjøring. Vårt testeksemplar hadde ikke mange kilometer på telleren. Vi er litt i tvil om vi skal gi den tre eller fire, men vi liker karakteren og faller ned på en svak firer.

Funksjonalitet

Når man gir gass, merker man selvsagt at det er snakk om en to-sylindret 800-kubikker. Vibrasjonene merkes, men de er til å leve med. I jevn fart går den også mykt. Bortsett fra letinga etter frigir, funker også girkassa greit. På mange måter synes vi Scramblermotoren ter seg som en cruisertwin. Stempelslagene merkes, men den går mykt og smidig.

Kjøreegenskaper

Ingen forveksler Scrambler med en kompromissløs R-sykkel. Følgelig er det heller ingen som blir skuffet over kjøreegenskapene. Tross grovmønstrede dekk og enkel skive, stiller den med greie veiegenskaper. Den faste fjæringa behandler riktignok ikke underlaget med ekstrem følsomhet, men den er presis i svingene. Bremsene fordrer endel nevemuskler, men de gjør en grei jobb de også. Selv om den ikke er noen R, kommer ikke Scrambler til kort om det skulle by seg en sving eller tre...

Komfort

Komforten er på nivå med andre, nakne gatesykler. Føreren sitter oppreist og bredarmet - med favnen full av fartsvind. Komforten bærer utvilsomt preg av at den er offroad-orientert, men som trivelig og ukomplisert nærmiljøsykkel, har den sine absolutte kvaliteter. Lav vekt, bredt styre og smidig motor gjør den til en ypperlig bysykkel. I urbant miljø er den helt mega! Folk snur seg sågar etter den...

Førermiljø

Scrambler skaper trivsel. I hvert fall hadde vi det riktig så trivelig da vi fartet rundt på den. Den smidige lettkjørtheten, den moderate vekten og den nostalgiske oppmerksomheten som ble oss til del. Et par ord skal også sies om lyden. Vårt eksemplar var nemlig utstyrt med litt åpnere potter enn det som er lovlig, men du verden så fint det lød. Man ble hensatt til 60-tallet. En lettkjørt nærmiljøsykkel med ålreite egenskaper og karakter som få andre sykler kan matche. Er det rart man blir sjarmert?

Plass

Det går an å kjøre to på, men passasjeren har det ikke spesielt bekvemt. Kunne du tenkt deg å gjemme bort de forniklede, høyt plasserte, eksospottene bak et par stygge vesker?? Føreren sitter derimot helt greit. Plassen er god og ergonomien funksjonell. Men Scrambler uthever seg ikke, i forhold til andre offroadinspirerte nudistsykler - hva plass og ergonomi angår.

Økonomi

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Man kan ikke beskylde Scrambler for å være dyr. En europeisk 800-kubikker for rundt 130.000 kroner er slett ikke ille. Sammenliknet med sporty flerbruksmotorsykler i 600-klassen, koster imidlertid briten en del. Ikke byr den på tilsvarende egenskaper heller. Det er vanskelig å sette en entydig karakter. Vil man ha noe spesielt for en vettu' pris, har den fortjent en femmer. Sammenliknet med tidligere nevnte flerbruksmotorsykler, blir det ikke mer enn tre. Derfor gir vi den en firer.

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2008, og sist oppdatert 25/06 2017.