Triumph Thruxton

Britisk nostalgi

Med Clip-on-styre, sjakkbrettstripe på bensintanken og stående sylindre, er den som snytt ut av en brosjyre fra midten av 60-tallet. I praksis føles Thruxton slik også - nesten bare på godt.

Sist oppdatert

Testmålinger THRUXTON 900

  • Aks 70-130 (120) km/t 4. gir: 6,5 (5,4) sek.
  • Turtall 100 km/t 5. gir: 3.700 omdr.
  • Testforbruk: Ikke målt

Tekniske data

Stilen er fra 60-tallet. Lyden også. I hvert fall høres den godt, når den kommer dundrende med ulovlige potter. Vårt testeksemplar var nemlig utstyrt med det, og folk snudde seg da vi var i nabolaget. Thruxton er Triumphs forsøk på å vekke til live cafe-racer-stilen fra 60-tallet. Med unntak av en moderne skivebrems, ser den akkurat ut som syklene gjorde for 40-50 år siden. Men det er utenpå. Bak den rustikke fasaden befinner det seg moderne teknikk. Teknikk som formidler 60-tallsfølelse, uten oljedam under motoren. Vi har sansen.

Ytelse

Med stående sylindre, kledd med tette kjøleribber, ser den to-sylindrede motoren akkurat ut som den gjorde på 60-tallet. Sammenliknet med andre twinmotorer, er effektuttaket moderat, men den er likevel pigg. Vi vil ikke si at den er så sterk at den kan dra skinnet av noen pølse, men den har drag nok til å gjøre kjøreopplevelsen ålreit. Man sitter riktignok med fornemmelsen av at det er mye masse i bevegelse, men det går ikke ut over vitaliteten. Den har en karakter, slik vi forventer at en 60-talls-retro skal ha.

Funksjonalitet

Stemplene avgir merkbare vibrasjoner, men de er på riktig side av toleransegrensen. Faktisk vil vi påstå at de bidrar til trivselen. Girkassa er helt grei. Vi har opplevd motorsykler med mer distinkte pedalbevegelser, men vi har opplevd tråere kasser også. Selv om vibrasjonene merkes, vil vi hevde at Thruxtonmotoren går mykt. Draget på lavt og middels turtall er også greit. Vi vil ikke på noen måte si at den britiske motoren uthever seg, men den gjør det som kan forventes av en to-sylindret 900-kubikker.

Kjøreegenskaper

Sammenliknet med dagens R-sykler, kan ikke Thruxton kalles spesielt sportslig. Svært myk fjæring, middels bremser og moderat effektuttak gjør at den ikke har nubbetjans mot dyriske R-sykler når det kommer til landeveismessig nærkamp. Men hva betyr det? Finner du en vei, krydret med lange svinger i ensom idyll, kan den by på sportslig kjøreglede som knapt ligger tilbake for hi-tech-racerne. Fin stabilitet, rimelig kjappe styreegenskaper og bekvem sportsergonomi bidrar til at man jager svinger med ryggmargen proppfull av nostalgi.

Komfort

Betrakter vi Thruxton ut fra en sportslig synsvinkel, er den svært bekvem. Selv om man sitter foroverlent, sørger den myke fjæringa for at skrotten har det bra. Ut fra bekvemmelighetssyn, er det to ting som trekker ned: Manglende kåpe gjør at kroppen er utsatt for fartsvind. Det lave styret kompenserer i noen grad for dette. Passasjerplassen er heller ikke spesielt bekvem. Baksetet er nemlig formet slik at det kan skjules under et smekkert plastdeksel, slik at sykkelen kan se ut som en én-seter. Liker man britiske én-setere fra 60-tallet, kan man leve med den begrensede passasjerkomforten. Baksetet funker greit når befordringen er av begrenset varighet. Takket være lavt sete og moderat vekt, er også Thruxton lettkjørt. Selv om den foroverlente sittestillingen kan bli litt slitsom i byen, funker briten helt greit i lyskryssmiljø.

Førermiljø

Man trives på Thruxton. Den saktegående motoren med det fine momentet. De makelige vibrasjonene med den gromme lyden. Den klassiske instrumenteringen, blottet for digitalt dill-dall. Den fine sittestillingen med de tilbakeflyttede fothvilerne. Den gir suveren nærkontakt med sykkelen. Liker man stilen og ønsker seg en klassisk motorsykkelopplevelse, finnes det ikke noe finere enn Thruxton.

Plass

Førerens fothvilere er ekstremt høye. Vi liker det, men vi vet at det finnes motorsyklister som synes de er alt for høye. Passasjeren har det greit over kortere distanser, men da fordres det at vedkommende synes det er ålreit å sitte klint inntil føreren. Passende vesker, som ikke ødelegger stilen, har vi heller ikke sett. Når man monterer det lille plastdekselet over baksetet, virker vesker helt destruktivt på estetikken. Likevel spiller ikke det stor rolle. Thruxton nytes best alene. Da er den virkelig en nytelse!

Økonomi

Thruxton er en sykkel for spesielt interesserte. For nostalgikere som vokste opp da onkler kom hjem fra hvalfangst og Cliff sang "Lucky Lips". For dem, kan Thruxton være realiseringen av den gamle motorsykkeldrømmen. For oss andre, er den et gløtt inn i britiske caferacertradisjoner. Et gløtt inn i tiden da heltene dundret rundt med åpne megafonpotter og eksosryper bak. Det var tider - det! Vi synes imidlertid at130.000 er i drøyeste laget for å oppleve den slags nostalgi. Man kan få mye annet for et slikt beløp.

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også