Feil på bilen
- Feil på bremsene er en gjenganger
Her er de vanligste feilene på norske biler.
Feil på bremsene er det klart vanligste feilen på norske biler. Det viser tall fra EU-kontrollen i fjor.
Ifølge statistikk fra Vegdirektoratet ble det utført EU-kontroller (PKK, periodisk kjøretøykontroll) på i overkant av 1,2 millioner personbiler i 2014.
Det ble i disse kontrollene avdekket 622.000 feil på bremser.
- Dette betyr imidlertid ikke at det var mer enn 622.000 kjøretøy som hadde feil på bremseanlegget, da en del av feilene var knyttet til samme kjøretøy, presiserer Leif Magne Halvorsen ved seksjon for tilsyn og kontroll i Statens Vegvesen.
Få får umiddelbart kjøreforbud
- Til tross for dette er tallene høye, men samtidig viser tallene at ordningen med periodisk kontroll er nyttig for trafikksikkerheten og at ordningen fungerer, uttaler Halvorsen.
- Svært få kjøretøyer har så alvorlige feil at de får bruksforbud umiddelbart, men alle feilene i statistikken er likevel så pass alvorlige at de må utbedres snarest, sier Halvorsen
Til sammenligning ble det i 2013 avdekket i underkant av 600.000 feil på bremser på cirka 1,17 millioner kontroller.
Bortsett fra feil på bremsene var de vanligste feilene knyttet til aksler/fjærer/hjul og styring.
Koster noen tusen
Utbedring av bremsene kan gjøre et surt innhogg i en allerede trang familieøkonomi.
Skifte av bremseklosser og -skiver koster gjerne 4000-5000 kroner, som denne undersøkelsen som vi har gjennomført tidligere viser.
- Feil på bremsene er en gjenganger og det er to ting som utmerker seg; Rust på bremseskiver og kalipere bak, samt rust på bremseanleggene som følge av veisalt og for lite renhold, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Slik holder du bremsene ved like
I 2014 ble 188.000 tonn salt pøst ut på norske veier, ifølge Statens vegvesen.
Saltet bidrar til at bremsene ruster.
En av grunnene til rustproblemer på bremsene, er for lite bruk. Det kan kanskje høres rart ut, men det er en kjensgjerning at bremsene bak i mange tilfeller brukes så lite at skivene ruster. Bremseeffekten er nemlig klart størst foran. Kun 30 prosent av bremseeffekten tas ut bak.
Dette er de vanligste feilene avdekket på periodisk kjøretøykontroll, lette personbiler*
| 2013 | 2014 | |
| Bremseanlegg | 499.947 | 521.672 |
| Aksler/fjærer/hjul | 334.363 | 360.491 |
| Lys/refleks/elektrisk | 215.438 | 240.192 |
| Styring | 85.033 | 78.400 |
| Miljø | 69.493 | 78.144 |
| Karosseri | 58.526 | 76.944 |
| Sikt | 26.105 | 31.982 |
| Annet utstyr | 12.378 | 14.239 |
* Statistikken kan gi inntrykk av at det er flere kjøretøy med feil enn det som er tilfellet. Ett kjøretøy kan ha mange feil, slik at det ikke er samsvar mellom antall innrapporterte feil og antall kjøretøy med feil.
Vet du hva som sjekkes på EU-kontrollen?
Dette betyr punktene på mangellappen etter EU-kontrollen:
Den periodiske kjøretøykontrollen - populært kalt EU-kontroll - består av en rekke kontrollpunkter lagt opp med karaktersystem som har følgende forklaring:
-: = Kontrollpunktet er ikke aktuelt for vedkommende kjøretøy.
0: = Kontrollert og funnet i orden.
1: = Feil/mangel som må rettes, men som ikke har betydning for om kjøretøyet kan godkjennes.
2: = Feil/mangel som vil føre til at regionvegkontoret ikke kan godkjenne kjøretøyet.
3: = Feil/mangel som vil føre til at regionvegkontoret ikke kan godkjenne kjøretøyet og som kan innebære at det vedtas bruksforbud umiddelbart.
4: = På kontrolltidspunktet ikke mulig å måle på grunn av klimatiske forhold. Ved senere kontroll av kjøretøyet og hvis det klimamessig er mulig skal kontrollpunktet måles.
Dersom det oppdages feil ved kjøretøyets identitet (understellsnummer eller kjennemerke), eller kjøretøyet er endret slik at det må fremstilles hos godkjenningsmyndigheten, skal kontrollorganet gjøre eieren oppmerksom på dette ved anmerkning på kontrollseddelen.
EU-kontrollen må ikke foretas på en av Statens vegvesens kontrollstasjoner. NAF gjennomfører EU-kontroller, og mange verksteder er sertifisert til å foreta EU-kontroll. Men det er kun oppsatte punkter i kontrollveiledningen er avgjørende for bedømning av eventuelle mangler.
For eksempel skal vurdering av rustskader foretas i tråd med Statens vegvesens eksempelsamling for hvordan rustskader skal bedømmes.
Åtte kontrollområder
EU-kontrollen består, som statistikken viser, av åtte kontrollområder:
1a) Bremseanlegg
Et omfattende punkt som omfatter punkter som pedalvandring, håndbrekk, bremsekraftforsterker, bremsevæske, tromler og skiver, bremserør og slanger.
1b) Bremsevirkning
Her sjekkes det kort og godt om bremsene virker, og om de virker i henhold til krav.
2) Styring
Omfatter blant annet sjekk av ratt og dødgang, tannstang, servo, ledd og retningsstabilitet.
3) Sikt
Her sjekkes vinduer, vindusviskere og spyler og speil.
4) Lys/refleks/elektrisk
Omfatter alle typer lys, som fjernlys, nærlys og blinklys, samt varsellamper for lys.
5) Aksler/Hjuloppheng/fjærer/støtdempere/hjul/dekk
Her sjekkes blant annet akslinger, for- og bakstilling, fjærer, mansjetter og belger, demping, hjul, hjullagre og felger.
6) Bærende konstruksjon/karosseri/påbygg
Dette omfatter elementer som ramme, dører, karmer, eksosrør og seter.
7) Anne utstyr
Her sjekkes punkter som bilbelter, lås og varseltrekant.
8) Miljø
Området omfatter støy.
Denne saken ble første gang publisert 11/02 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.