Elbil

Dette er en elbil

Denne bilen finnes det neppe maken til.

EL-SKET: Caspar Hille har bygget om en Mini pickup fra 1968 til et smykke av en elbil. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
EL-SKET: Caspar Hille har bygget om en Mini pickup fra 1968 til et smykke av en elbil. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
Sist oppdatert

Hvorfor bygget du ikke en el-Boble?

- Et godt spørsmål. Årsaken er nok at en Mini var min første bil, og derfor har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Bakgrunnen for spørsmålet er at Caspar Hille (49) er leder av Møller Bil Skolen - et bedriftsinternt opplæringskontor som utdanner unge fram til de forhåpentligvis tar fagbrev som bilmekanikere. Og gjerne ender opp med å skru Audi, VW eller Skoda. Mens Hille altså valgte Mini for sitt private prosjekt elbil.

Han er for øvrig selv utdannet bilmekaniker, og hans tørst etter praktisk teknikk og teknologi klarer åpenbart ikke en i overveiende grad administrativ lederjobb i Møllersystemet å slukke.

Derfor romsteres det høyt og lavt hjemme i garasjen på Kolbotn, der Hille huserer som den reneste Reodor Felgen, og klekker ut løsninger som holder familien med en bilpark utenom det vanlige.

Men det var altså med Mini det hele startet. En 1969-modell original Cooper S med løpsbil-historie, stasjonert i Asker, var akkurat passert ti år i alder, da Hille kjøpte den.

- To-tre år senere var jeg innom Miniguruen Widmer i Gabels gate for å kjøpe deler, og der sto en rød Mini pickup. Jeg bestemte meg for at jeg en dag skulle ha en slik!

UNIK: Bilen er helt unik. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
UNIK: Bilen er helt unik. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Elsker elbilteknologi.

MR GADGET: Caspar Hille er ikke voldsomt miljøengasjert, men digger elbilteknologi. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
MR GADGET: Caspar Hille er ikke voldsomt miljøengasjert, men digger elbilteknologi. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Det skulle gå vinter og vår før Caspar Hille kom så langt. Pickupversjonen av Mini var produksjonsmessig en perifer affære. Kun 58 000 ble bygget i tidsrommet 1961-82. De som fortsatt er i brukbar stand er både sjeldne og relativt dyre.

Men i 2005 kom Hille over et knestående 1968-eksemplar i Sverige.

- Jeg plukket den umiddelbart ned til det enkelte atom, og syrebadet karosseriet. Så satte jeg den sammen igjen, med bensinmotor.

Men det var elbil Minien skulle bli. Ikke fordi Hille er en glødende miljøbilentusiast, men fordi teknologien i elbilene fascinerer.

Hille mener at en vanlig forbrenningsmotor på fossilt drivstoff er gammeldags i sammenligning.

- Skrur du av topplokket på en bensineller dieselmotor ser alt ut som det gjorde for 100 år siden. Det er en masse bortkastet energi i en slik motor, mens en elmotor er rasende elegant.

Historisk Think

REKKEVIDDE: Bilen har en rekkevidde på cirka 11 mil. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
REKKEVIDDE: Bilen har en rekkevidde på cirka 11 mil. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Først kjøpte Caspar Hille en defekt første generasjons Think som donorbil. Men tanken på å kappe den opp og fore den til Minien ble skrinlagt da han oppdaget at Think-en hadde chassis nummer 0008, og faktisk var en av en preserie på tretti biler. Og sånn sett av en slags historisk verdi.

- Så jeg fikset den og beholdt den. I dag brukes den hyppig av familien. I stedet ble en enda en Think kjøpt inn som donorbil. Og i fjor sensommer ble prosjekt

Mini pickup elbil satt i gang, i godkjenningsteknisk fredelig og fordragelig samarbeid med en vitebegjærlig Trafikkstasjon i Drammen.

Samsung Galaxy som dashbord

Sommeren 2012 triller så en ildrød Mini lydløst ut av garasjen på Kolbotn. På lasteplanet står et antall litium ion-batterier oppstilt under presenning, og under panseret jobber Think-teknologi i harmonisk samspill med elektroniske duppeditter fra andre leverandører.

THINK AGAIN: Motor, motorkontrollere og konverter kommer fra en Think Classic. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto
THINK AGAIN: Motor, motorkontrollere og konverter kommer fra en Think Classic. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto

Interiøret er spartansk, med en Samsungpad sentralt plassert som kontrollenhet. Hilles langstrakte fysiologi er dårlig tilpasset en Mini, og for å imøtekomme noen av plassutfordringene er det bygget inn et tiltratt fra en Chevrolet.

- Vi skar bort rattsleiva, og bruker i dag girsystemet fra Think. Men i vinter skal et nytt rattgir med Thinks innebygde girlogikk bygget inn i rattstammen på plass, forklarer Hille.

Mens vi nikker, og later som om vi forstår.

At Hille er en perfeksjonist sees på resultatet. Her ligger det ikke noe og slenger, for å si det sånn - verken ut- eller innvortes. Vektfordelingen er på 400 kilo foran og 380 bak, og balansen på 165/70 R 10-dekkene er bedre enn noensinne.

Back to basic

Og på en liten prøvetur registrerer vi at 36 hk elektronisk manipulert opp til 50 hk er nok til å bringe sprelsk liv til en modell som ikke minst ble et ikon for sin livlighet.

El-Minien er ellers blitt Hilles faste til og fra jobb-bil, med lave skuldre i kollektivfeltet på Mosseveien.

Om Minis skaper Sir Alec Issigonis ville ha snudd seg i graven? Neppe. Den geniale konstruktøren ble bedt av British Motor Company om å komme opp med en drivstoffgjerrig småbil som et svar på oljerasjoneringen etter Suez-krisen i 1956. Resultatet ble en modell som ble kalt Morris Mini så vel som Austin Seven. Fra 1969 av bare kalt Mini.

Og en mer drivstoffgjerrig Mini enn Caspar Hilles eksemplar har vel verdenen aldri sett?

Les også:

2012 2013 - Her er de beste vinterdekkene

De beste nye SUV-ene vi har testet

Nordmenn punger ut for å sikre seg elbil-luksus

Denne saken ble første gang publisert 26/10 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også