Er dette Sveriges vakreste område?

Nå skal vi være forsiktige med å kåre Sveriges vakreste område. Vi har da hatt nydelige reiser med bobil andre steder hos søta bror - Vänern Rundt for eksempel, og langs Göta Kanal, for ikke å snakke om Öland!

Det er imidlertid en annen region som er manges favoritt. Den starter, sett fra Norge, med Svinesund og Strømstad - stedene som holdes i live av horder av kjøpekåte norske bilister og bobilister som synes det er for langt til Gekås Ullared. Gjerne med opphold på campingplasser som Strømstad Camping, Lagunen og Daftö. Vi snakker selvfølgelig om Bohuslän.

Personlig hadde jeg lenge aldri vært lenger sør enn Grebbestad med bobilen, hva kysten av Bohuslän angår. Høsten 2015 bestemmer jeg meg for å kjøre lenger sør, helt til Marstrand, som jeg har hørt rykter om er et spesielt sted med en spesiell historie.

Stedene jeg ønsker å besøke, dels etter tips fra Facebook-venner, er Grebbestad, Fjällbacka, Hamburgsund, Kungshavn/Smögen, Lysekil og Marstrand. Følge den blomstermerkede kystveien/turistveien, først länsväg 163, deretter 174. Og så se hva som byr seg underveis, gjennom å snakke med dem som har greie på det – lokalbefolkningen.

Poenget med turen er todelt. Teste hvordan det er tilrettelagt for bobil i Bohuslän, og hvordan det er å være der i lavsesongen. Hvordan er det å være gjest i medbrakt rullestove i et län som sommerstid er turiststint som en sildestim? Er restauranter og campingplasser åpne? Fiskebutikker? At bobilparkeringer er åpne mesteparten av året, tar jeg nesten som en selvfølge.

Det er høstferie når vi drar fra Oslo, noe som borger for at trafikken av norske bobiler nedover i Sverige er høyere enn ellers i denne årstiden. Men dette har neppe konsekvenser for åpningstider etc. Høstferie har nemlig ikke svenskene hørt om. Skolen hos "söta bror" har noe som heter "höstlov", og den pleier å være flere uker senere enn vår høstferie.

Krimdronningens perle

Grebbestad camping er stedet vi pleier å være, når vi besøker den lille perlen av en kystby. Derfra er det gangavstand til bryggen som strekker seg inn mot byen. En brygge som sommerstid bobler over med sine restauranter, kafeer, isbarer og haugevis av gjestende fritidsbåter.

Drømmetur rundt Sveriges største innsjø

Her er kjøreturen for deg som også vil oppleve strandliv, båtturer, padling og fisking.

Nå, på en tirsdag i oktober, bader Grebbestad seg i høstsol, og det er stille på bryggen. Det meste er stengt, i hvert fall om kvelden. Men heldigvis for oss holder Grebys Fisk & Skaldjursrestaurang åpent, og der får vi servert nydelig hummersuppe.

"Normalt har vi åpent bare i helgene på denne tiden av året, men vi holder gjerne også åpent når hotellet har mange gjester", lar vi oss fortelle av betjeningen. Vi har litt flaks, altså!

Den samme betjeningen tipser oss om naturreservatet Tjurpannan, like ved Grebbestad, inn mot Havstensund. Dagen etter kjører vi dit, og rusler ned til et landskap som er vent og vakkert i det gode høstværet vi har nå, men sikkert tilsvarende vilt når stormene herjer. Faktisk er havet utenfor Tjurpannan beryktet for sine utallige havarier gjennom århundrene.

Like før Fjällbacka gjør vi en ny stopp, og vandrer en fint tilrettelagt sti på Veddö naturreservat, også det ut mot havet. Og la det bare være fastslått – for den som vil vandre korte eller lengre turer med havet i sikte, har Bohuslän mye å by på.

Det samme har Fjällbacka. Vi parkerer utenfor sentrum og rusler ned til Ingrid Bergmans torg og brygga. Ingrid Bergmans torg? I 1957 ble den tidens mest berømte skuespillerinne introdusert til Dannholmen utenfor Fjällbacka, av sin daværende mann, Lars Schmidt. Bergman ble bergtatt, og fram til sin død i 1982 tilbrakte hun nesten hver eneste sommer i et grønnmalt enkelt sommerhus på den karrige holmen i Fjällbackas skjærgård.

Sola varmer godt, og vi gjør som mange andre og tar dagens lunsj på Bryggan Café & Bistro, som holder åpent ut oktober. Strømming – sild fisket i Østersjøen – er "dagens". "Kriminelt godt", passer det vel å si i krimforfatter Camilla Läckbergs hjemby, der også handlingene i hennes krimromaner er lagt til.

Det er noe vi savner

På veien videre drar vi innom Hamburgsund, der en svensk turist på benken ved kalbelfergen over til Hamburgö treffer spikeren på hodet. "Det er jo nå det er virkelig fint her, og godt med plass. Midt på sommeren er det knapt mulig å finne en ledig parkeringsplass."

Drømmestedet få vet om

To timer fra Oslo ligger et paradis for den aktive camper.

Kungshavn og Smögen neste. Sistnevnte sted er kjent for sin 600 meter lange brygge, tettsatt med butikker og spisesteder – et fluepapir på båtturister sommerstid. Men dette er også et yndet sted for bobilister. Og Smögen har så vidt vi skjønner tilrettelagt bra for vår kategori turister.

Campingplassen på Smögen ligger innbydende til, men er stengt. Vi møter en låst port som gjerne kan stå som et symbol på forskjellen mellom campingplasser og bobilparkeringer. Lokale turistmyndigheter og campingplasseiere må forstå at bobilparkeringer, og ikke tidvis stengte campingplasser, er svaret på den økende trafikken av bobiler.

Like ved ligger atskillig større Kungshamn. De to stedene er bare et par kilometer fra hverandre, og kan godt sees på under ett. Vi svinger innom brygga, og i farta ser vi ingen parkeringsplasser store nok for en sju meter lang bobil. Så når jeg vil inn på bakeriet for å handle med litt bakervarer, er feilparkering eneste alternativ.

Dette synes for øvrig å gå igjen i Bohuslän. P-plassene i og rundt småstedene er dimensjonert for vanlige personbiler, sjelden for noe som er større. Her har lokale myndigheter en jobb å gjøre, om de vil at bobilistene skal legge igjen penger.

Men okay – det skjer ting i regionen, i følge besøksnæringsansvarlig Cahtrine Fritzell i Sotenäs kommune.

- Bobilturismen vokser, og bobilistene er en prioritert målgruppe for oss. I 2014 satte vi opp et antall skilter som skal vise vei til bobilparkeringer og campingplasser, men det var bare det første steget av mange.

Misfornøyd hamnkapten

Fra Kungshavn ruller vi videre mot Lysekil. En liten by, og ikke bare et tettsted. Her bor over 14 000, og Lysekil mangler sjarmen som mindre tettsteder langs Bohuslän-kysten kan ha. Sant å si finner vi heller ikke sentrum særlig sjarmerende; snarere litt pregløst.

Mye er også stengt nå, utenfor høysesongen – blant annet fiskesjappa nede på kaia. Men når vi prater med de lokale får vi vite at man kan få kjøpt fersk fisk og hummer av fiskerne som kommer inn om ettermiddagen.

Vi rygger inntil gjerdet ved bobilparkeringen på havna i sentrum. Her er det bare stikkontakter nok til sju av 22 oppstillingsplasser, men da vi snubler over hamnkapten Krister Berg kan han fortelle at hver av de 22 plassene skal ha egen elstolpe i 2016.

Vi skryter litt av hvordan svenskene tilrettelegger for bobil, men selv er ikke Berg fornøyd.

- Kommunen har ikke vært flink nok til å utnytte bobil-potensialet. Vi har en grusplass her borte, med strøm, og til tross for en stygg utsikt er det fullt med bobiler der i høysesongen. Pågangen er stor, og vi må bli bedre.

Kabelferger

Vi forlater Lysekil, og kjører småveiene mot Fiskebäckskil. Vi ønsker å ta en titt på den hvitmalte idyllen, men gir opp når et skilt proklamerer at taket vårt rives av om vi fortsetter. En ganske lurvete p-plass utenfor byen frister ikke.

Matbutikken ved innkjøringen til byen er åpen, men dessverre er fiskebutikken vegg i vegg stengt. Men igjen – det hjelper å snakke med lokalbefolkningen. Vi får vite at det står en fiskebil en ti minutters kjøretur unna, og der kjøper vi dagens middag – røkt makrell.

For å komme videre til Ellös må vi for andre gang på turen ta noe det finnes mange av i Bohuslän – gule kabelferger. Disse er drevet av Trafikvärkets (tilsvarende Statens vegvesen) eget rederi, siden ferger i Sverige regnes som en del av veinettet. Av den grunn er også ferger gratis.

Endestasjon og høydepunkt

For å komme videre til vår planlagte endestasjon – øya Marstrand – må vi ut på motorveien og et lite stykke sørover. Så kjører vi ut mot kysten igjen, mot reisens høydepunkt. For Marstrand er virkelig et nydelig lite sted, bokstavelig talt toppet av Carlstens festning, med sin dramatiske historie (Tordenskjold erobret blant annet fortet under Den store nordiske krig).

Da fisken forsvant, måtte det tenkes nytt

Fisken forsvant fra havet rundt Öland. Hva skulle havnene på øya nå leve av?

Igjen må vi ta en kabelferge for å komme over fra Koön på fastlandet til selve Marstrand. Men denne gangen må bobilen stå igjen. Marstrand er bilfritt, og selv de som bor der får bare ta med bilen sin over til øya én gang i måneden. Det er derfor du ser så mange dra på trillevogner der; de brukes når innbyggerne drar over til fastlandet for å handle.

Hvordan er det så for bobiler å parkere på Koön? På den tiden vi er der er det enkelt å parkere og rusle bort til fergen, men for overnatting må du velge mellom en campingplass (som nå er stengt) og en gruslagt og usjarmerende bobilplass (fin utsikt, da) ved innkjøring til byen. Såpass langt unna fergen at du må ha en sykkel til disposisjon. Med andre ord – Marstrand har et klart forbedringspotensial i forhold til bobilturisme.

Samme konklusjon kan vi trekke når vi ser på Bohuslän under ett. Regionen har mye å tilby bobilistene i form av flotte åpne landskap og idylliske småsteder. Vandring, padling, fiske, skördefester (høsttakkefester) – vi besøker gjerne Bohuslän igjen.

Men i lys av åpenbart svært begrensede muligheter for fricamping, kan länet tilrettelegge enda bedre for at bobilturister kan overnatte i bobil, vår, sommer og høst. Og helst "nära havet".

Gledelig nok er turistmyndighetene på ballen.

- Bobilturismen i Bohuslän har vi jobbet med siden 2011. Utfordringen er at regionen består av små pittoreske steder, samtidig som at bobilturistene ønsker seg sentrale parkeringsanlegg. Svenske lover og regelverk gjør også at det tar tid å få etablert den typen anlegg som bobilistene ønsker seg. En del kommuner har bobilparkering, og noen nye etableres i tilknytning til campingplasser. En del vi vil utvikle til å møte dagens krav, og det skal videre etableres flere der det er behov i årene som kommer, sier sjefen for Turistrådet Västsverige, Fredrik Lindén.

Denne saken ble første gang publisert 14/05 2016, og sist oppdatert 01/05 2017.