Hit reiser mange i påsken

Keukenhof (på norsk: kjøkkenhage) klinger ikke like velkjent i nordmenns ører som Amsterdam og tresko. Men stadig flere får øynene opp for verdens vakreste vårhage, omtrent like stor som Vigelandsparken, plassert ikke så langt unna nettopp Amsterdam.

Parken har røtter adskillig dypere enn de som penetrerer jorda der, og besørger et fargesprakende våreventyr besøkt av millioner hver vår. Faktisk går Keukenhofs historie helt tilbake til 1500-tallet og datidens adel i området.

Men først på ble basisen for dagens parkområde kreert, og da av den berømte landskapsarkitekten Jan David Zocher og hans sønn Louis Paul.

I 1949 møttes en gruppe av blomstereksportører i Nederland, og ble enige om å bruke Keukenhof som en permanent plass for en årlig vårutstilling av blomster.

I 1950 ble den første utstillingen avholdt, og suksessen kom umiddelbart. 230 000 betalte for å komme inn gjennom portene og bruke noen timer blant gigantiske blomsterbed og -dekorasjoner .

Poenget for de rundt hundre utstillerne er å vise verden hva de har å tilby av blomster. Sånn sett kan Keukenhof sees på som en gigantisk og svært så levende reklamekampanje for nederlandsk blomsterindustri.

Mange nordmenn drar nedover, spesielt i påsken, for å kickstarte sesongen med blomsterduften vi ennå ikke har kjent her hjemme, med et mulig unntak av Sørvestlandet. Svært mange av disse drar i en bobil, som egner seg godt som utgangspunkt for den slags opplevelser.

Tema: Golden Age

Keukenhof-parken har årlig et nytt tema, og i år dreier det seg om Golden Age. Og da tenker vi ikke på nederlandske skøyteløpere, men på tiden da Nederland var en stormakt hva handel, kunst og vitenskap angår.

Dette gir seg blant annet utslag i en 250 kvadratmeter stor blomstermosaikk som forestiller en flis i glasurfargen Delft blå. Fargen ble først oppdaget på porselen i Kina og Japan, og en nederlandsk versjon av den ble introdusert av flamske keramikere i det 16 århundre, og som ble enormt populært på porselen, fliser og keramikk.

Selv besøkte vi Keukenhof i 2014. Tok inn på campingplassen Camping De Duinpan i “Gemeente Noordwijk”, og leide elsykler for å ta oss rundt i området på to hjul.

Vi syklet også til Keukenhof, selv om de har egne stor parkeringsarealer for bobiler. Og fikk hakeslepp! Parken var fylt opp med påskeliljer og hyasinter og roser og alt hva vi ikke kan navnet på.

Og tulipaner, selvsagt. Tulipaner i lange baner! Over syv millioner, i følge brosjyrene. Hva er det egentlig med Nederland og tulipaner? Vel; den ble spesielt populær der fra slutten av 1500-tallet, og siden har det bare balet på seg, for å si det sånn.

På Keukenhof fant vi også restauranter, utekaféer, iskrembarer, fontener, småbutikker og mye annet som gjør et besøk her til en totalopplevelse hvem som helst kan like.

Inngangsbilletten for voksne er i år på rimelige 16 euro; omtrent det samme som et par kopper kaffe koster i Vigelandsparken. Da vi besøkte parken for to år siden opplevde vi også at det var rimelig å kjøpe mat og drikke.

Forbudt å fricampe

Syklende på vei inn mot en av sideinngangene møtte vi en lang bilkø inn mot en diger parkeringsplass, der det sto oppstilt horder av bobiler. Mange tyske, rimeligvis, men også en god del med norske registreringsskilt.

Vi så dessuten mange bobiler, også med norske skilter, som fricampet nær blomstermessa. Kanskje var de ikke klar over at fricamping er forbudt i Nederland, med ganske høye bøter for den som blir fersket.

Vår PR-kontakt på Keukenhof forteller oss at det ikke er gitt fritak fra forbudet i forbindelse med blomstermessen. Så da handler det etter alt å dømme om at de lokale myndighetene velger å se gjennom fingrene med denne typen fricamping, selv om de taper penger på det. Campingplassene i Nederland må nemlig betale en ganske høy lokalskatt pr. turist pr. natt.