KOMMENTAR: Bobil og ølvom?

Feit av bobillivet?

Har det gode bobillivet gjort deg feit? Det er fullt mulig å kose seg og likevel holde vekta.

Pluss ikon
Sist oppdatert

Uttalelser fra Facebook

"Jeg legger nok på meg etter en bobiltur. Blir litt mer kos enn vanlig; god mat og drikke."

"Bobilkropp? Ølvom er vel et annet ord."

"Vi kaller det kosepose."

"Er nok et kjent fenomen, men bobillivet er nå kos da."

"Blir som en gjør det til. Vi bruker ofte bobilen i forbindelse med fjellturer, og da ordner dette seg selv."

"Lett for enkelte å nyte for mye bak rattet og under markisen."

Uttalelse fra Facebook

"Egentlig er dette noko ein bør ta innøve seg. Ein kan jo ikkje leve det gode bobilliv så lenge om helsa svikter. Har observert i nokre år no siden vi jo også lever det gode bobilliv. Og det er store forskjeller blant oss. Nokon syter for å holde seg i aktivitet og leva godt. Andre gjer bare det siste. Vi traff et svensk bobilpar i sommer, som hadde registrert nordmenns vaner (ankerdram og meir dram). Dei var ikkje imponert. Eg meiner det er i ferd å vekse frem ein ukultur."

 «Nei, så feit du har blitt! Du må ha kjøpt deg en sånn bobil, gitt.».

Ole Ivars lettere omskrevne tekst er temaet i denne kommentaren. Idéen kom under en visitt til Glaskogen nasjonalpark i Värmland. En trivelig bobilsnabo klappet seg på magen, og utbasunerte med et flir at han var i ferd med «å få bobilkropp».

Bobilkropp? Naboen forklarte. Det handlet om at han og kona hadde lagt på seg noen kilo etter at de kjøpte bobil.

Kanskje ikke så rart. Man sitter mye, selvsagt under kjøreturen, men gjerne også etter. Det er som om matlysten blir bedre når man er hjemmefra og underveis. Og mens man i heimen gjerne legger den kulinariske kosen til helgen, føles hver dag i bobilen som en anledning til å unne seg litt ekstra. Korkene på vin- og ølflaskene sitter løst. Det er ferie og fritid. Tid for hygge.

Og så kommer ekstrakiloene krypende over tid, selv om man til en viss grad også rører på seg.

Min egen bobil er et sted hvor det ofte skeies ut med god mat og vin og gjerne en øl, med tilhørende nøtter og noen ganger litt godterier til Uno-konkurransen. Kilokalorier i bøtter og spann!

Samtidig er vi borte fra treningssenteret og den faste joggeturen, samt sykkeløkta i Marka. Bobilliv blir frihet fra det vante og hverdagslige, inkludert de vanlige fysiske aktivitetene.

Og hva så? Vel; mange er jo motivert for å holde vekta nede og kroppen i form, bobilliv eller ikke. Så hva gjør man for å unngå denne bobilskroppen? Det handler selvsagt som ellers om hva du spiser og om hvor mye du rører på deg.

Bobilen er utvilsomt et potensielt middel til stilleliv og vektøkning. Men jammen er den også et middel til det motsatte. For med bobil som utgangspunkt kan treningssenteret byttes ut med vandringsleder og sykkelstier, med bading, fjellturer og utallige andre aktiviteter.

Med for eksempel det vi gjorde i løpet av tre dager nettopp i Glaskogen. Jogget, gikk turer og syklet. Leide kano og padlet på Øvre Gla. Ingenting som ga høy puls og blodsmak i kjeften. Bare bevegelse i naturen.

«Bevegelse er viktig. Husk at en times rask spasertur brenner av rundt 400 kilokalorier. Det tilsvarer omtrent en flaske vin. Men jeg synes også det er viktig å spise sunt på tur. Hvis en skeier ut fra torsdag til søndag blir det plutselig ikke flest hverdager lenger», sier Grete Roede-instruktør Eirin Heiland, som bruker sin bobil året rundt, ikke minst som base camp på skisentere.

Denne saken ble første gang publisert 15/02 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også