Knust av avgifter

Campingbilene som ble knust av norske avgifter

Bobilavgiftene har mange ganger vært under press, og norske avgiftsregler har gjort de klassiske campingbilene uselgelige.

Publisert Oppdatert

Slik er det i Sverige

I Sverige er det ikke avgifter på hverken personbiler eller bobiler. Som et resultat av det er prisforskjellen på personbiler voldsom mellom Norge og Sverige, betydelig mindre på bobiler. Men heller ikke i Sverige selges det mange campingbiler med hevetak; de fleste synes de er for små og kostbare.

Slik er det i Danmark:

I Danmark fastsettes avgiften på en bobil utifra to metoder, der den dyreste alltid til slutt skal velges. Her ble også avgiftsreglene endret i 2008, etter at mange bygget om flerbuksbiler til campingbiler med hevetak. I dag er det to måter å beregne avgiften på, og den dyreste for kjøperen skal alltid velges.

1: Bildelen: 105 prosent avgift av de første 80 500 kronene, 180 prosent av resten. Boenheten: 0 prosent.

2: 60 prosent avgift på en sum som beregnes ut i fra bobilens tyske pris minus tysk moms (19 prosent) pluss dansk moms (25 prosent) pluss en tenkt dansk forhandler-avanse (minst 9 prosent), minus 12 100 danske kroner pluss 60 prosent avgift.

For å få 60 % avgift må bobilen ha en egenvekt på minst to tonn og ha minst fire sengeplasser. 95 % av bobilene får avgift etter denne regnemetoden.

Mange dansker kjøper og har bilen i Tyskland, noe som sparer dem for opp mot 50 prosent av kostnaden det er å kjøpe den i/innføre den til Danmark. Nye bobiler betaler avgift av fakturapris, brukte av markedspris.

Det danske systemet for avgifter på bobiler har nærmest lagt dansk bobilsalg i grus (ligger på ca. 5 prosent av det norske). Nå er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til endringer, og danskene ser blant annet til Norge, forteller John Ipsen, som driver nettstedet autocamper-info.dk.

Venstres forslag om å øke engangsavgiften på bobiler fra 25 til 40 prosent av personbilavgiften, som ville ha gjort bobilene rundt 15 prosent dyrere, tok caravanbransjen og interesseorganisasjonene forståelig nok ikke lett på. Om det hadde gått gjennom i budsjettforhandlingene ville det ha kunnet ramme salget av bobiler hardt.

Det ville i så fall ikke ha vært første gang at avgiftsendringer fikk store konsekvenser for camping på fire hjul. På slutten av 70-tallet (altså lenge før dagens type store og velutrustede bobiler var å se på veiene) var det populært å bygge om varebiler til campingbiler. Mange skar hull i taket, hev ut seter og fikk på plass innredning. Dermed hadde de en campingbil med varebilavgift, samt en bil som størrelsesmessig også passet til hverdagsbruk.

Og Staten gikk glipp av inntekter. Dermed dukket det snart opp krav fra politikere om at campinginnredede biler burde ha personbilavgift. Bransjen skalv.

Truls Farner i firmaet Trufa, som innredet varebiler til campingformål, ble spydspiss i diskusjonene med Finansdepartementet.

- Myndighetene ville begrense personbilbruken av campingbiler for ikke å tape personbilavgifter. I et møte med Vegdirektoratet foreslo jeg en alternativ løsning; at antall registrerte sitteplasser ikke skulle overstige antall sengeplasser for at en bil skulle klassifiseres som campingbil. Dette ville automatisk redusere omfanget av ombyggingen av varebiler til campingbiler, forteller Farner.

På den tiden var nemlig reglene langt mindre rigide enn i dag, for eksempel for hva som kunne godkjennes som et sete. Setebelter kunne en dessuten kjøpe separat og feste nær sagt hvor som helst i karosseriet.

Med Farners forslag vedtatt ville det derimot bli mye vanskeligere å kreere en campingbil som også gjorde nytten for en familie i hverdagen.

Og forslaget ble da etter hvert vedtatt. I tillegg kom det krav om en betydelig grad av campinginnredning i bilene for at personbilavgift skulle unngås. Campingbiler fikk fortsatt de samme avgiftene som varebiler.

Men tidene endrer seg, som kjent. Og bilavgiftene med dem.

To biler, takk

Det neste store avgift-slaget kom før 2009, etter at større bobiler for lengst hadde gjort sitt inntog på markedet. Nå ville Staten ha personbilavgift på de små campingbilene. Argumentasjonen var ikke helt ulik den fra syttitallet.

Kravene for å bli klassifisert som campingbil var ikke strenge nok, mente myndighetene, som ikke likte at mange importerte slike, eller bygget om eksisterende varebiler, og slapp unna med 13 prosent av personbilavgiften (som var tilfellet en tid, før dette ble endret til 22 prosent i 2007).

KLASSIKER: Westfalias VW Camper er en klassiker. En tilsvarende campinginnredet VW i dag ville ha kostet opp mot en million kroner. FOTO: Geir Svardal

KLASSIKER: Westfalias VW Camper er en klassiker. En tilsvarende campinginnredet VW i dag ville ha kostet opp mot en million kroner. FOTO: Geir Svardal

På ny ble Truls Farner – nå som representant for interesseorganisasjonen Campingforum – sendt i møte med myndighetene representert ved Toll- og Avgiftsdirektoratet. Som imidlertid allerede hadde bestemt seg.

Dermed ble det innført strengere regler for å bli klassifisert som campingbil. Engangsavgiften for bobilene som oppfylte kravene forble den samme som på varebiler, men hevetak-bilene fikk full avgift og ble dyre og i praksis uselgelige. Bobileierne må stort sett også disponere en personbil, og myndighetene får inn sine forventede bilavgiftskroner.

Hvordan hadde situasjonen vært om de gamle vilkårene for campingbil-klassen fortsatt hadde eksistert?

– Jeg tror ikke det hadde vært solgt så veldig mange av de små campingbilene uansett. Da de nye reglene ble innført før 2009 ble det bare solgt et hundretalls av den typen, og langt flere vanlige bobiler, sier Truls Farner.

I TYSKLAND: På caravanmesser i for eksempel Tyskland finnes det alltid mange campingbiler, men på norske messer finner du dem ikke. FOTO: Geir Svardal

I TYSKLAND: På caravanmesser i for eksempel Tyskland finnes det alltid mange campingbiler, men på norske messer finner du dem ikke. FOTO: Geir Svardal

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag