Bobil

Drømmestedet få vet om

To timer fra Oslo ligger et paradis for den aktive camper.

Publisert Oppdatert

Glaskogen - fakta

• Glaskogen Naturreservat er en stiftelse med formål å øke interessen for friluftsliv.

• Her finnes 53 plasser for bobil/campingvogn, hvorav 45 er med strøm.

• Det koster 180 kroner pr. døgn for en bobil på campingen; 40 kroner for strøm.

• Kjøper du Glaskogkortet kan du benytte deg av alle utedoer, gratis ved, rasteplasser, overnattingsstuer og gapahuker i området. Koster førti kroner pr. person pr. døgn.                         

• Glaskogen er tilknyttet Camping Key Europe, så husk å ta med kortet.

• Anbefalt vei til Glaskogen Camping hvis du kommer via Ørje, er riksvei 177 fra Ärjeng, og så videre på riksvei 172, og til slutt følge skiltet mot Sigfridstorp – da slipper du unna med bare 8 kilometer grusvei.

– Kanskje du skulle skrive en sak om hvordan man kan unngå å få bobilkropp?

Erik Pizzarello-Numme henger flirende i døra på sin helintegrerte LMC og klapper seg på magen. Vi har nå sett adskillig mer røslige magemål. Men han hevder uansett at kiloene har seget på etter at han og kona Monica kjøpte seg bobil for en åtte års tid siden.

Tre dager senere er konklusjonen klar. Dette er en artikkel om hvordan man kan unngå å få bobilkropp! I Glaskogen Naturreservat står nemlig invitasjonene til fysisk fostring i kø, og det uten at en eneste instruktør står klar med koreograferte trinn og kostbare endorfiner.

Glaskogen, ja. Ukjent for nordmenn flest, men et lite paradis for den som vet om stedet og liker en annerledes og mer friluftsrettet bobiltur. Plassert i Värmland, via Töckfors og Årjäng, bare et par timers kjøring unna for oss som bor i Oslo-regionen.

Sverige har allemannsretten, i likhet med Norge. Men i stiftelsen Glaskogen Naturreservat er det forbudt å fricampe, selv om du på dagtid kan stå så lenge du vil på en av mange nydelige p-plasser, gjerne tilknyttet gapahuk og utsikt over innsjøene Stora Gla eller Øvre Gla.

– Vi ønsker å forhindre at det blir for stor slitasje på området, så derfor må man overnatte på campingen, forklarer daglig leder i reservatet, Vivi Appelqvist.

Et opphold på Glaskogens såkalte «villmarkscamping» er uansett det nærmeste du kommer en campingplass med fricamping-opplevelse. Dertil har du strøm, vanntilgang overalt, gruer for bål og ordentlige utedoer med luftrenser og desinfiserende spritvask.

Få vet mer om dette enn Erik og Monica. Ekteparet fra Sandefjord er her for sjette gang.

– Forrige gang var for fjorten dager siden, men vi har også vært her så tidlig som i påsken. Da var det kaldt her, og fortsatt litt snø igjen.

VETERANER: Monica og Erik Pizzarello-Numme er Glaskogen-veteraner. FOTO: Geir Svardal

VETERANER: Monica og Erik Pizzarello-Numme er Glaskogen-veteraner. FOTO: Geir Svardal Foto: FOTO: Geir Svardal

Knott er ikke godt

Og den plagsomme lille mygg-dævelen er på vingene da vi første gang stiger ut av bobilen på plass 42, og vinker tilbake mot nabo Erik Pizzarello-Numme, som muligens bare viftet bort knott.

– Den kom akkurat nå, stønner han.

En svak vind tar etter hvert tak og jager knotten dit de nå må oppholde seg når de ikke plager folk og fe. Heldigvis er mygg kun en perifer plage resten av oppholdet, og vi blir knapt blodsugd i løpet av de snaut fire dagene vi oppholder oss i reservatet.

Reiser du hit, ta med sykler. Eller lei sykler av folkene i campingplassens resepsjon på Lenungshammar, en liten spasertur unna villmarkscampingen. Sykler gir deg stort armslag, og her finnes mange muligheter til piknikturer eller en god treningstur på bilfattige grusveier, eller til å ta noen pedaltråkk opp til Herrgårdsbackan og en pai på Karl XII:s Café.

Fra midten av juni til slutten av august er den koselige lille 1700-talls tømmerstua med servering åpen. Her serveres mye godt til kaffen; vi prøvde selv både vafler og pai, og det til en sympatisk pris du dessverre sjelden opplever hos norske motstykker.

Og så er sykkelen perfekt til litt rekognosering, slik vi gjør den første ettermiddagen, før vi slår oss til vin-marinert ro i bobilen, med doven utsikt mot Övre Gla.

TA MED: Terrengsykler vil du ha stor glede av i Glaskogen.

TA MED: Terrengsykler vil du ha stor glede av i Glaskogen. Foto: FOTO: Geir Svardal

En utrolig rar hytte

Ut på tur, aldri sur! Det er mottoet da vi våkner søndag morgen, til et noe omskiftelig vær og en helt grei temperatur. Rekognoseringen betaler seg allerede; vi har plukket ut vandrerstien vi ønsker å ta en løpetur på, etter at frokosten har satt seg.

Etter løpeturen og en forfriskende dusj tar vi turen bortom resepsjonen for å be om tips til en sykkeltur. Det er da australske Michael nevner en av de merkeligste hyttene som er snekret sammen i Norden: Dragspelhuset!

Vi hiver oss på syklene, og legger i vei på en tremilssløyfe rundt Övre Gla. Tråkker lystig av sted på grusveier, forbi bondegårder og rødmalte idylliske smultronställer.

Så er vi der. Du verden! Skulle tro hytta var håndtegnet under påvirkning av marihuana. Men det hollandske arkitektparet Maartje Lammers og Boris Zeisser hadde en klar idé om hva de gjorde, da de tegnet familiens lille skogsnegle-aktige paradis i de värmlandske skoger.

De fikk nemlig ikke bygge større enn 30 kvadratmeter. En utfellbar ekstradel ble løsningen. Et syv kvadratmeter stort tilbygg er plassert på to metallskinner, og kan felles ut/inn ved hjelp av stålwirer og en spak.

Når familien er borte – noe de selvsagt er mesteparten av året – er den delen innfelt, og Dragspelhuset ligger der i all stillhet, bortimot usynlig både fra veien og fra vannet.

Vel tilbake i bobilen planlegges kveldens middag. Grillet fisk og ditto grønnsaker. Ved ligger utplassert flere steder i reservatet, til gratis benyttelse for den som har kjøpt Glaskogskortet.

Vi har allerede kjøpt en sekk ved i resepsjonen, fyrer opp i grua, og innleder enda en nydelig kveld med velsmakende næringsstoffer fra så vel Värmland som Valpolicella.

TREKKSPILLHUSET: Den merkelige hytta har også en syv kvadratmeter stor del som kan jekkes ut/inn.

TREKKSPILLHUSET: Den merkelige hytta har også en syv kvadratmeter stor del som kan jekkes ut/inn. Foto: FOTO: Geir Svardal

«Vandringsledene er mest populære»

Det er svaret vi får fra daglig leder Vivi Appelqvist, på spørsmål om hva som er Glaskogens største trekkplaster.

VANDRING POPULÆRT: Glaskogen har mange flotte vandringsleder.

VANDRING POPULÆRT: Glaskogen har mange flotte vandringsleder. Foto: FOTO: Geir Svardal

Mesteparten av mandagen settes av til akkurat det. Vandring. Glaskogen har 300 kilometer med stier, og de er lagt opp i sirkler, slik at du kan gå utallige rundturer, med start på forskjellige plasser. Her kan du gå i én uke til sammen, uten å krysse dine spor.

Vi nøyer oss med noen timer, og velger oss en 14 kilometer lang rute som starter og slutter ved Karl XII:s Café. Her skal tanken på paier, kaker og kaffe være ekstra drivstoff på turen!

Stien er sånn passe kupert, og består av alt fra ren skogsti til små grusveier i åpnere terreng. Været er fint, vannflaskene på plass – og halvveis på ferden etterfylles de med friskt vann fra en brønn. Noen energibarer sørger for at glukoselagrene ikke går tomme, men vi kunne også ha forhåndsbestilt en piknik-kurv fra kaféen om vi ville hatt en roligere runde med en skikkelig pause.

For deg som av ulike grunner vil ha det enklere, og likevel ha tilgang på god kaffe ved reisens slutt, finnes det en fem kilometer lang promenade-sti med start fra kaféen. Den kan du sågar gå med vanlige sko, og for den saks skyld med en barnevogn.

Camping-senteret Lenungshammar er uansett et godt utgangspunkt for vandringer i alle retninger, men du kan utvide tur-horisonten ved å kjøpe heftet «19 forslag til vandringer og en biltur».

NORDMENN KOMMER: Daglig leder Vivi Appelqvist har mange norske gjester i Glaskogen, men tar gjerne i mot flere.

NORDMENN KOMMER: Daglig leder Vivi Appelqvist har mange norske gjester i Glaskogen, men tar gjerne i mot flere. Foto: FOTO: Geir Svardal

Nydelig punktum med kano

Om ettermiddagen rusler vi fra villmarkscampingen til resepsjonen i Lenungshammar for å leie kano. For 350 kroner disponerer vi den solide aluminiumskanoen i 24 timer. Inkludert i leia er redningsvester og kanovogn. For 30 kroner ekstra får vi en vanntett tønne for oppbevaring av ikke like vanntette remedier.

På samme måte som med vandringsledene kan du selvsagt velge lengden på kanoturen. Noen timer, eller en uke til ende. Ferden går på sjøene Stora Gla, Övre Gla og Lelången.

Vi velger oss innsjøen bobilen ligger femti meter fra – Övre Gla. Her går det etter hvert fra «innaskjærs» til åpen innsjø. Men da vi når sistnevnte del blåser det såpass friskt at vi holder oss i roligere farvann.

Mange av de små øyene er allerede befestet av telt. Men etter en stund finner vi vår egen runde oase, med akkurat nok flatt område til et tomannstelt.

Grua er allerede på plass, og signe veden som vi tok med oss. Snart er teltet oppe, det spraker i bål, og helt greit at vi ikke får fisk, siden marinert kylling likevel er klar for grilling.

En fortsatt småkald øl jekkes, vin nytes, kyllingen glir ned på høykant, livet er herlig. Så padler en tysk turist forbi og lurer på om vi har sett ørnen.

Ørnen? Han peker, vi speider. Og får snart øye på et reir i toppen av et furutre, i den andre enden av vår lille øy. Senere kommer ørnen – en fiskeørn viser det seg – seilende med noe i klørne. En kvist, antar vi. En senere sjekk med kolleger i bladet Villmarksliv lærer oss at det er på den tiden vi besøkte reservatet at eggene klekkes.

Det er jo grunn til å tro at vi uroer vi ørnen. Og fra reiret holder den tidvis øye med oss og andre på nærliggende småøyer, samt stadig forbipasserende kanoer. Forhåpentligvis stresses den fredede rovfuglen ikke for mye. I hvert fall gjør den ingen utfall mot oss, slik den visstnok hadde gjort mot vår tyske informant da han tidligere padlet forbi.

Da vi skyver kanoen ut i vannet og drar av sted neste morgen, svever ørnen speidende over oss en liten stund, på halvannen meter bredt vingespenn.

DET GODE LIV: Vi leide en kano og overnattet på "egen" øy. Fantastisk! FOTO: Geir Svardal

DET GODE LIV: Vi leide en kano og overnattet på "egen" øy. Fantastisk! FOTO: Geir Svardal Foto: FOTO: Geir Svardal

Siste stopp: Glava Glasbruk

Kanoen rengjøres og settes på plass. Det er avreisedag, men vi tar oss likevel tid til å sykle til Glava Glasbruk, en liten mil unna Lenungshammar.

Der er dessverre det meste, inklusive Glashuset, stengt. Kun lokalet Ärlandhallen er åpent – egentlig en hall for kunstutstillinger, men denne dagen åsted for et slags loppemarked. Men tettstedet Glava er uansett vakkert, og fint å betrakte via noen få pedaltråkk.

Og dett var dett! Vi sykler tilbake til campingen, pakker bobilen og drar. Mot litt billig mat i kjedelige Töckfors shoppingsenter, før ferden går videre mot Oslo, bærende på en klar erkjennelse om at vi skal tilbake til Glaskogen.

Da skal vi nok bestille plass. I høysesongen er det nemlig ofte fullt på villmarkscampingen, ikke minst takket være det faktum at mange norske bobilister har dukket opp på Lenungshammar de siste to årene.

I år er det offisiell åpning av Glaskogen Camping 1. mai.

- Men det er tidlig vår i år, så jeg regner med at vi kan ta i mot gjester fra midten av april, sier daglig leder Vivi Appelqvist.

HANDICAP-UTEDASS: Første gang vi ser det.

HANDICAP-UTEDASS: Første gang vi ser det. Foto: FOTO: Geir Svardal

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning