Strandliv med bobil

Vi tok med bobilen til Jylland. Det ble som en tur på stranda.

Sist oppdatert

Quick Stop

Quickstop er en dansk ordning som tar sikte på å komme camping-nomader i bobiler i møte. Ordningen går ut på at du kan sjekke inn på campingplasser etter 20.00 og sjekke ut før 10.00, og da mot en lavere pris enn det ellers koster å overnatte der. Selvsagt har du rett til å bruke campingplassens fasiliteter. I guiden DK-Camp Quickstop finner du en oversikt over de 292 danske campingplassene som er tilknyttet ordningen.

Legoland er turistmål nummer én på Jylland, men var på ingen måte vårt mål da vi satte kursen for Larvik og Color Lines Superspeed en grytidlig morgen i mai. Vår ambisjon var å oppleve Jylland med utgangspunkt i sand. Og strand.

Som kjent kan man enkelte steder i Danmark ta med seg bilen ikke bare til stranden, men stranden.

Med på lasset fulgte syklene. Er du i stand til å sykle, ta for guds skyld med disse! Jylland byr på mil etter mil med sykkelveier og -stier. Her kan du få tohjulsopplevelser som skaper pur eufori, underveis som i minneboka.

Ta gjerne også med et par sandaler. Joggesko egner seg dårlig i sand. Crocs også. Dette ellers så praktiske camping-fottøyet fungerer fort som fotlenker når sanden har jobbet seg godt inn gjennom alle luftehullene.

Men det beste er å gå barbent. Varm sand silende mellom tærne er rene fotsone-terapien!

Artikkelen fortsetter under bildet.

SMIL: En dansk sandversjon av "smiley" symboliserer vår opplevelse på Jylland.
SMIL: En dansk sandversjon av "smiley" symboliserer vår opplevelse på Jylland. Foto: Geir Svardal

Livlige Skagen

Skagen med sitt bejublede lys var en selvsagt start på Tour de Sand. Skagen er navnet på en halvøy som også rommer Danmarks nordligste by ved samme navn, og er vel Jyllands mål nummer én for nordmenn, ved siden av tidligere nevnte Legoland.

Klitt

Klitt er et ord som dukker opp svært ofte når du ferdes langs kystene av Jylland (men flest på vestkysten). Dette er danskenes betegnelse på en bakke av sand dannet av vindens bevegelser. Disse bratte sanddynene vandrer fritt, og er årsaken til at mange bygninger er tapt i årenes løp. Prosessen er til en viss grad forsøkt temmet ved utplanting av spesielle gressorter med verneskogbelte bakerst. Mile er et annet ord du kan møte (f. eks. Råbjerg Mile). Ordet står for en oppsamling av store mengder sand i bevegelse – sandflukt.

Stedet alle skal til heter Grenen, og er et digert sandområde laget av sand som er transportert opp gjennom hele vestkysten. Grenen ligger noen få kilometer nord for sentrum, og her kan du parkere bobilen, ta av deg skoene og spasere ut til punktet der Skagerak og Kattegat møtes – et møte som skaper strømmer så sterke at det er totalforbud mot å bade der.

På Grenen er det satt opp en turistkiosk med toaletter, og bobiler kan overnatte på den digre tilliggende parkeringsplassen. Det koster 150 kroner, og du får ingenting annet igjen for pengene enn rett til å stå der over natten - ingen strøm, ingen tømming av toalett og gråvann, intet friskvann.

Det siste punktet er årsaken til at vi dropper å overnatte på Grenen. Vi ankommer nemlig med tom vanntank, og etter diverse research på bensinstasjoner og på Grenen gir vi opp. Vi må på en campingplass!

Men først tar vi selvsagt turen inn til Skagen sentrum, hvor det også er mulig å stå over natten på en p-plass, for 150 kroner. Vi har ingen planer om det, men finner ledige gratisplasser midt i smørøyet, mellom yrende liv i havnen og ditto i sentrum.

Først havnen, der lystbåtene ligger tett, klemt inne mot uterestaurantene som ligger på rekke og rad med menyer av fisk og skalldyr.

«Godt vi har bobil», tenker vi - og betrakter båter så inneklemte i plastskrog at de like godt kunne vært fastliggere på en campingplass.

Damer av norsk og svensk herkomst vugger og vaier i takt med gjallende svensktoppar, mens hvitvinsglass og halvlitere skulper over.

Lydnivået er såpass høyt at det sikkert er like greit at det nordjyske bobilkjørende artist-paret Sussi & Leo har lagt showet sitt innendørs.

Vi blir ikke lenge på havna, men trekker opp i sentrum for litt shopping og en børnesoftis - det siste bare fordi den unge damen med softis-kranen åpenbart ikke skjønner et kvekk av hva vi sier. Men litt færre kalorier i skrotten er uansett ikke dumt på et sted der fristelsene står i kø, gjerne i form av god kaffe og kaker på en liten skakk kafé med sjarm som alle Oceans 11 til sammen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FULL RULLE: På havna i Skagen er det full rulle med sjømat, øl og lystbåter.
FULL RULLE: På havna i Skagen er det full rulle med sjømat, øl og lystbåter. Foto: Geir Svardal

Quick stop for bobil

Etterpå ender vi opp på Skagen Camping, som er en av mange danske campingplasser som nå tilbyr såkalt "Quickstop" for bobiler. Ordningen er et rimelig tilbud (vi betaler 160 kroner) til bobiler om å benytte campingplassen og dens fasiliteter fra 20.00 til 10.00.

Vi er der riktignok 19.00, men det ser plasslederen stort på - og snart er grillen i gang, før vi rusler opp mot Den tilsandede kirke, som ligger like i nærheten.

Gudshuset tapte kampen mot sanden for lenge siden, og er nå en turistattraksjon.

Rundt omkring ligger kilometervis med fine stier. De skal vi glede oss enda mer over dagen etter. Som starter med en joggetur, etter rask frokost og påfølgende utsjekking. Vi kjører bobilen opp til Den tilsandede kirkes p-plass, og lar bena løpe på stiene i området.

Etterpå viser bobilen sin fortreffelighet som feriebase. Dusj, og så egenlaget lunsj, mens vi lytter til fuglekvitter og gleder oss over det så vel som til neste mål.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BILLIG STOPP: Quick Stop tilbyr kun overnatting, til en rimeligere penge. Ofte nok for den med bobil.
BILLIG STOPP: Quick Stop tilbyr kun overnatting, til en rimeligere penge. Ofte nok for den med bobil. Foto: Geir Svardal

Til molboenes by

Og målet er molbo-hovedstaden Ebeltoft. Ebeltoft er "hovedstaden" på halvøya Mols på Midt-Jyllands østkyst, molboenes hjemland.

Ikke dumt å ratte bobilen dit, for gamlebyen i Ebeltoft er noe av det mest skakke og sjarmerende vi har opplevd.

Men først svinger vi ned til sommerhus-paradiset Kandestenerne, på Vestkyst-siden av Skagen-halvøya. Der våger vi oss, lett nervøse, ut på stranda med bobilen. Å stå dønn fast i sand er ikke noe å trakte etter, men det går bra, og vi risikerer heller ikke sand i maskineriet ved å kjøre langt.

Vel fremme i Ebeltoft tar vi inn på Ebeltoft Strandcamping, som ligger bare en snau kilometer fra sentrum. Her er ingen Quickstop-ordning, og med høysesongpriser koster det her 327 kroner for en plass med strøm – det dobbelte av hva det kostet på Skagen Camping. Men godt er det nå at et skilt viser at bobiler som ankommer for sent til å sjekke inn kan stå lovlig parkert utenfor bommen.

På campingplassen er det ellers greit å stå, samtidig som vi kjenner på det som er et tema mellom bobilinteresser og campingmyndigheter i Danmark - en bobilist er sjelden på jakt etter å tilbringe dagen med hoppeslott og flotte fasiliteter, så hvorfor ikke gi oss et enklere og rimeligere tilbud? Strømtilkobling og muligheten til å håndtere vann og toalett er alt vi trenger; derfor er de tysk-inspirerte bobilparkeringene (stellplatz) så populære. Quickstop er helt klart et steg i riktig retning, men noen vil jo gjerne slå seg til ro før åtte om kvelden.

Alt dette er glemt i det vi spaserer forbi kjente men akk så stengte Den Skæve Kro, og får et bord i en smukk liten stue på Mellem Jyder, som heller ikke er så rent lite skæv. I dette gamle bindingsverkshuset har det vært både skole, tollbod og postkontor de siste 400 år. Men altså nå restaurant.

En treretters til to, ledsaget av en flaske god Valpolicella, kommer på drøye 800 kroner. Betjeningen er vennlig uten å være påtrengende, og det er en kveld det er dejlig å være norsk i Danmark.

Artikkelen fortsetter under bildet.

DEJLIG: Å være restaurantgjest i Ebeltoft kan være en uforglemmelig opplevelse.
DEJLIG: Å være restaurantgjest i Ebeltoft kan være en uforglemmelig opplevelse. Foto: Geir Svardal

Fast i sand

Surfere er kule, og de gamle bobilene deres enda kulere. Og fra bobil-parkeringen på vestkystens Hvide Sande, der vi har kjørt direkte fra Ebeltoft om morgenen, er det bare en kort spasertur på sand før man basker i bølgene.

På denne bobilplassen kan vi overnatte for en billig penge. Et godt tilbud. Men strøm eller andre ting finnes ikke her; det må man til "moder-campingplassen" Hvide Sande Camping, en kort kjøretur unna, for å finne.

Vi rusler bort til Hvide Sande Røgeri og kjøper oss to fiskeburgere samt en uforglemmelig pose med røkte hvitløksreker. Det koster oss godt under 200 kroner. Mat er som regel rimelig i Danmark.

Etterpå hektes syklene av bobilen, og vi følger det riktig gode rådet til Holger Lyst på Hvide Sandes turistkontor, og legger i vei på de 14 kilometerne mot småstedet Søndervig.

Underveis er vi på flott sykkelvei, og svinger etter noen kilometer av til Lyngvig Fyr. Fyrtårnet fra 1906 ligger i klitt-landskap, og er åpent for publikum på dagtid.

For 40 kroner kan du gå de 159 trappetrinnene opp til toppen av det 36 meter høye tårnet, og så krype ut en liten dør for å komme utendørs til utsikten over land og strand og Vesterhav.

I den gamle fyrmesterboligen like ved er det salgsutstilling og salg av kaffe, noe vi benytter oss av før en påfølgende fantastisk sykkeltur videre mot Søndervig.

På stier av hardtrampet sand og småstein suser vi avgårde så det er en sann fryd, tidvis forbi hus og hytter med de klassiske hobbit-aktige halmtakene.

En times tid senere er vi tillbake i bobilen, og har kjørt opp til nærliggende Lyngvig Camping, som byr på diskrete plasser rundt sanddyner. Klokken er 20.00, og resepsjonen er stengt. Heldigvis iler en tysk gjest til og åpner bommen for oss, slik at vi kan kjøre inn på små grusveier på jakt etter en fredelig plett. Plutselig står vi dønn fast i sand.

Forhjulene graver seg ned hver gang vi prøver å få bobilen løs. Håpløst! Til slutt banker vi på et par bobil-dører i nærheten, og ved hjelp av to staute tyske turister kommer vi løs. Rygger inn på sikker grunn og finner et tryggere sted og stå for natten. For langt unna en av strømboksene som står spredt utover området, men for oss selv.

Grillen settes på vår egen lille sandflekk, og når sola går ned er det vakkert å rusle på sanddynene, og drømme seg aldeles bort utover Vesterhavet, som danskene kaller Nordsjøen utenfor Jyllands vestkyst.

Betale gjør vi dagen etter. Det koster usle 160 kroner, og vi smiler hele veien til toalett - og gråvannstømmingen like ved resepsjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SANDDYNER: En fantastisk campingplass for bobiler - i hvert fall så lenge man ikke kjører seg fast i sanden.
SANDDYNER: En fantastisk campingplass for bobiler - i hvert fall så lenge man ikke kjører seg fast i sanden. Foto: Geir Svardal

Se fyrtårnet før det faller

Rubjerg Knude fyrtårn er et eventyrlig skue, samt vårt siste mål på fire dagers Tour de Sand på Jylland. Turen dit går via Lønstrup, som ligger en halvtimes kjøretur sørvest for Hirtshals.

I Lønstrup bor det knapt folk - visstnok bare 542 stykker - men om sommeren er det mange turister her. Muligens er det derfor den ellers så joviale verten på Musikk-Café i den sjarmerende gamle kinobygningen tar 250 kroner for to enkle laksesmørbrød og to kopper kaffe. Dette er den eneste gangen vi møter "norske priser" på denne Jyllands-turen.

Men skitt au - det er fort glemt når syklene igjen hektes ned fra bobilen, og vi legger i vei den korte turen til Mårup Kirke. Eller rettere sagt, restene av den. Den steile kystskrenten nærmer seg nemlig kirken, sakte men sikkert. Så i 2008 ble den 800 år gamle murbygningen demontert ned til to meters høyde.

Vi er vant med å snakke om "utrydningstruet", men ytterst på Vesterhavskysten snakkes det snarere om "nedstyrtningstruet". En dag vil resten av Mårup kirke havne der vi med et flir registrerer at skiltet om "Fare for ras" ligger - på stranda, nede under den mange meter høye sandskrenten.

Men det er først etterpå det virkelig drar seg til med sandbaserte opplevelser. Vi triller syklene videre mot fyrtårnet vi ser fra kirken - Rjubjerg Knude fyr. Snart legger vi syklene fra oss, kipper av oss skoene og fortsetter ferden barbent over varm sand.

Allerede i 1968 ble fyrtårnet pensjonert. Da var så mye sand pakket sammen rundt omkring det, at det ikke lenger kunne gjøre jobben overfor de sjøfarende. I dag er mye av sanden borte, men fyrtårnet har ikke fått jobben tilbake.

For Rubjerg Knude fyr står, som alt annet ytterst på klintene, på usikker grunn. Havet vasker seg innover, vinden flytter på sanden. Man antar at fyrtårnet vil styrte i sjøen om få år.

Så skynd deg, se tårnet før havet sluker det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HAVET VENTER: Rubjerg Knude fyrtårn lever på lånt tid.
HAVET VENTER: Rubjerg Knude fyrtårn lever på lånt tid. Foto: Geir Svardal

Skannet på kaia

Vi tar Superspeed tilbake til Larvik natt til tirsdag, og blir for første gang – sammen med flere andre bobiler om bord – tatt ut til røntgensjekk. En enorm mobil skanner er festet til en trekkvogn, som drar skanneren langs bobilen. Sjekken tar alt i alt en snau halvtime, så kan vi fortsette mot Oslo.

– Ingenting tyder på at bobiler brukes noe mer til smugling enn andre typer biler, sier underdirektør i Tolldirektoratet, Geir Høiseth.

– Men bobiler stiller andre krav til oss fordi de er større og har flere hulrom enn vanlige biler.

SKANNET: På kaia i Larvik sjekkes vi for smuglergods av mobil skanner.
SKANNET: På kaia i Larvik sjekkes vi for smuglergods av mobil skanner. Foto: Geir Svardal

Denne saken ble første gang publisert 24/05 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også