Volvos viktigste modell

Volvo faser ut V50 og C30 - og inn kommer V40. Navnet er gammelt, men modellen er kliss ny, og kommer til å bli den viktigste i svenskenes stall i overskuelig fremtid.

Årsaken er selvsagt at den stiller i den populære kompaktklassen, eller "Golf-klassen", som den gjerne benevnes. Der skal den ikke bare kapre kunder fra hvilket bilmerke som helst, men særlig konkurrere med premium-modellene Audi A3, BMW 1-serie og nye Mercedes-Benz A-klasse.

Har så V40 noe å fare med når den skal spise kirsebær med de tyske premiumbilene? Det endelige svaret finner vi nok ikke før modellene kan sammenlignes direkte. Men etter noen timer på nord-italienske veier, er vi temmelig sikre på at svaret er "ja". Særlig hvis du er opptatt av design og sikkerhet.

Sporty design

Vi synes i hvert fall at V40 er en pen bil. Sporty; særlig sett forfra, og på skrått forfra. Der er den bredskuldret, med en stigende midtlinje som ender opp i en "krok" hentet fra legendariske P1800 (Helgenen-bilen). Profilen bidrar til det sportslige inntrykket, og til at den virker å være litt "på hugget".

Bakfra tipper vi V40 vil finne flere kritikere. Baklysene er typiske for Volvo, og som vanlig høyt plasserte. Bakluken er mangekantet med en knekk som kanskje ikke er like beundringsverdig som Kongsberg-knekken. Frekt, ja visst. Men en "enten hate eller elske"-designløsning, tipper vi.

Interiøret er typisk Volvo, dominert av den "flytende" midtkonsollen med flere små knapper enn et sikkerhetsorientert merke som Volvo burde være bekjent av. Materialvalget er absolutt premium!

Rattet er svært godt å holde i og har ekstremt gode justeringsmuligheter, og som alltid tar Volvos seter i mot deg med både fasthet, komfort og god sidestøtte. Det er godt å være sjåfør under slike forhold.

Gjennomsiktige girkuler er opplyst innenfra av LED-lys, noe som skaper en tredimensjonal effekt. Kult! Men enda kulere - i hvert fall de første ukene - er mulighetene du har for å endre interiørbelysningen, samt designen i instrumentene.

Ekstrem sikkerhet

Men så til det som er Volvos varemerke, og som virkelig imponerer med V40. Imponerer, hvis du er glad i en masse sikkerhetsfunksjoner som blander seg inn - visuelt, akustisk eller fysisk - i kjøringen din. Liker du ikke det, bør du kjøpe en annen bil.

Mest oppsikt vekker nok kollisjonsputen som er myntet på fotgjengere. Registreres et sammenstøt med en fotgjenger, blåses puten opp og legger seg rundt frontruten, mens panseret heves og sørger for distanse til motoren.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Andre uvanlige ting er et radarsystem som holder øye med kryssende trafikk bak (kjekt når du rygger ut fra en p-plass), og varsel for trafikk som nærmer seg hurtig bakfra i en annen fil (motorvei). Kollisjonsvarsel og auto-brems finnes her også, samt en mengde andre radarer/sensorer som detekterer og reagerer.

D2 blir storselgeren

Vi fikk prøvekjørt tre forskjellige versjoner. En D2, som kommer til å bli storselgeren i Norge, grunnet en startpris på 249 000 kroner. En T4, med en bensinmotor som yter 180 hester. Og en D4, som er den kraftigste dieselversjonen. D2 fås i dag bare med sekstrinns manuell gir, mens de to andre kjørte vi med automatgir.

D2-motoren duger helt sikkert for mange, men den har ikke overskuddet som skal til for å gjøre aktiv kjøring på svingete vei til den store opplevelsen. D4 likte vi aller best - den var både livlig og seig, og fungerte utmerket sammen med girkassen.

Den fås også som D3, med samme motor, bare med 27 hester mindre, men med omtrent samme dreiemoment. Da koster den over 40 000 kroner mindre enn D4, og bør absolutt være noe du bør vurdere, om du vil ha en V40.

Uansett motor kunne vi fastslå at V40 er en dønn stabil og dertil komfortabel bil etter veien, selv på 18-tommershjul vi tviler på blir standard i Norge. Styringen er presis, og dempingen et bra kompromiss mellom sportslighet og komfort. V40 gir oss ikke "kjøremagi", slik en BMW kan gi på sitt beste, men den ligger uanstrengt i 180 km/t på motorvei, og danser smidig og lettbent nok over åsene mellom Verona og Gardasjøen. Uansett hvor mye vi tar i, virker den stø, trygg og forutsigbar.