Så bra er "billig-Teslaen"

Model S er ikke ny mer, men likevel skjer det en hel del med bilen. I fjor fikk den en midtlivsoppgradering, og slik vi opplever det, handlet den om mer enn noen utvendige designendringer. Vi syntes ikke utgavene fra før faceliften ga oss det kvalitetsinntrykket som en diger og, tross avgiftsfritak, dyr bil burde ha. Vi har testet to eksemplarer av den nyeste utgaven, og i begge virker det som om Tesla har tatt tak i dette. I en Model S med frapris på 613 650 kroner er det nå godt samsvar mellom pris, bilklasse og opplevd kvalitet. Den har den finishen en slik bil skal ha.

Dessuten har Tesla endret på utvalget. Billigste bil er ikke lenger Model S 60 – den er ute av programmet. Nå er Model S 75, altså med 15 kWt større batteri, den rimeligste. Prisene er også endret. For testbilens del handler det om at fraprisen har sunket med 66 000 kroner. Versjonen med firehjulsdrift og samme batteripakke, Model S 75D, har gått ned 69 000 kroner til 654 950 kroner.

Betale for lading

Sammen med en god nyhet kommer ofte en mindre god. Nå har Tesla gått bort fra at superlading – altså lading ved Teslas egne ladestasjoner – skal være gratis i hele bilens levetid. Inkludert er superlading av 400 kWt i året. Kjører du pent, kan du komme ca. 200 mil på det. Når det er brukt opp, koster hver kilowattime 1,40 kroner, som trekkes fra det betalingskortet som er registrert på Teslas brukerkonto.

Basert på flere omganger med testkjøring av med ulike utgaver av Model S, kan 3 kroner per mil være en rettesnor for «drivstoffutgift» ved superlading. Er gassfoten tung, kan det imidlertid bli mye mer. Vi kan ikke regne ut hva denne endringen betyr i totalkostnad over noen års eierskap for hver enkelt, for noen lader desidert mest hjemme, mens andre trenger mer superlading. Det som uansett er tilfelle, er at du ikke finner en annen storbil med så gode ytelser som går like billig. På langt nær.

Fortsatt lynrask

Model S 75 har, som tallet angir, et batteri oppgitt til 75 kWt (Tesla oppgir ikke utnyttbar kapasitet). Motoren har 320 hk, og dreiemomentet er 440 Nm. Dette er den svakeste Teslaen vi har prøvd, men den er alt annet enn doven. Gassresponsen er en tanke mindre hissig enn med noen av de sterkere utgavene, men i akselerasjonstestene er den helt rå.

Hvis ikke 2,5 sekunder for 60-100 km/t holder for forbikjøringene du skal foreta, burde du satse på en karriere i en heftig klasse i bilsport i stedet. 0-100 km/t tar 5,8 sekunder.

Testbilen har dessuten standardunderstell, og ikke luftfjæringen andre Teslaer vi har kjørt har vært utstyrt med. Normalfjæringen er en fin overraskelse. Den er sportslig fast, men samtidig passe ettergivende. Telehiv slukes på den flotte måten bare tunge, lave biler med stor akselavstand greier. Og vi er helt sikre på at vi ikke ville betalt ekstra for bråkete 21-tommershjul etter å ha kjørt denne bilen med 19-tommere.

Holder rekkevidden?

Det viktigste spørsmålet for mange når det gjelder elbil, er og blir rekkevidde. Her er den oppgitt til 480 km, nærmest identisk med rekkevidden til den aller første Model S-en vi testet, en P85+ i 2013. Det tyder på at Tesla også har finpusset på ting som betyr noe for hvor langt batteriet holder.

Men vi vet godt at oppgitt rekkevidde for elbiler alltid er et svært optimistisk tall. Derfor har vi faste rekkeviddetester som vi utfører så likt som mulig med alle biler. Testbilen blir kjørt i pent vær i 5 til 8 grader. I den lange testrunden på 20 mil (landeveisbasert og grovkupert etter østlandske forhold) får Model S 75 et forbruk på 1,87 kWt/mil. Det er det laveste forbruket vi har hatt med noen Tesla vi har testet. Uten sammenligning for øvrig er det rundt 25 prosent mer enn vi brukte med Opel Ampera-e og Renault Zoe. Det er godkjent, synes vi, for Teslaen veier minst et halvt tonn mer.

Av dette får vi en estimert maksimal rekkevidde på ca. 370 km. Det er i samme område som P85 greide i noenlunde lik temperatur tilbake i 2013, og anslagsvis 60-70 km mindre enn en Model S 90D ville ha greid under samme forhold (den koster 150 000 kroner mer). Vi kjører også en annen testrunde som imiterer til-og-fra-jobben-kjøring for folk som bor i utkanten av en storby. Da får vi en beregnet rekkevidde på ca. 400 km. Vi legger dessuten merke til at rekkeviddeindikatoren totalt sett gir meningsfulle anslag ved normal kjøring.

Denne saken ble første gang publisert 11/12 2017, og sist oppdatert 12/11 2020.