Oslo er en versting

Navigatorprodusent TomTom har, ved hjelp av 30 millioner brukeres GPS-er, logget trafikken i Europa. Og har på bakgrunn av disse dataene rangert de femti byene som har mest bilkø.

TomToms definisjon på bilkø er for øvrig at bilistene bare kan holde 70 prosent eller mindre av fartsgrensen på veien.

Øverst på listen ligger Brüssel, foran Warzawa og London. På 17. plass, som eneste norske by på listen, finner vi Oslo. Noe som kanskje ikke høres så galt ut. Men det er det, dessverre. Oslo er nemlig en liten by i Europa. Med sine snaut 600 000 innbyggere har den 44 byer foran seg hva folketall gjelder, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Og verre skal det åpenbart bli. TomTom ser en økning av trafikk-korker i Oslo, og på listen over økende trafikkproblemer ligger Norges hovedstad på en 11. plass.

Positiv utvikling

Men er det virkelig så ille i Oslo? Prosam er en organisasjon som bedriver fremkommelighetsundersøkelser i Oslo-regionen, og en rapport viser hvordan tingenes tilstand var i Oslo og Akershus i 2009 og 2010. Også her er GPS brukt i målingene, som har foregått på 17 utvalgte strekninger.

Det ville føre alt for langt å gå inn i detaljer på hver strekning. Men hovedkonklusjonen er at trafikkforsinkelsene i Oslo og Akershus (som ofte blir vurdert under ett på grunn av den utstrakte jobbpendlingen mellom fylkene) har økt fra 2009 til 2010.

Ser vi lenger tilbake, viser en annen Prosam-undersøkelse at trafikkutviklingen for Oslo på mange måter har vært positiv i perioden 1992-2010. I følge Vegtrafikkindeksen har veksten på landsbasis vært på 44 prosent gjennom disse årene, mens den i Oslo bare har vært på 24 prosent. I Akerhus har den derimot vært på hele 57 prosent.

Går vi tettere på statistikken ser vi at trafikkveksten i Oslo har vært langt mer beskjeden enn landsgjennomsnittet de siste ti årene. Oslo hadde sågar en nedgang i trafikken fra 2008 til 2009, men en oppgang igjen fra 2009 til 2010.

Slik skapes køene

Men særlig i Oslo er det også andre ting enn den interne trafikkutviklingen som avgjør mengden av køer. Svært mange pendler daglig til og fra Oslo, og statistikken viser at trafikken over bygrensa vokser jevnt og trutt. I 1966 var det rundt 100 000 passeringer pr. døgn over bygrensa, mens tilsvarende tall i dag er cirka 380 000.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Køer skapes også av hvordan veinettet er lagt opp, og av hvordan bilførerne oppfører seg på veien.

- Å flette sammen to bilstrømmer er for eksempel alltid en utfordring. Dette kan gi en type friksjon som gjør at trafikken stopper, og ellers går i rykk og napp, forklarer Aaran.

Et velkjent fenomen for alle oss som tidvis ferdes i bilkøer, og som vi i en tidligere video har påvist årsaken til.

Køer skapes dessuten ikke minst av andres aktivitet på vegstrekninger. Ofte er jo forklaringen på periodevise problemer at det foregår veiutbygging og større vedlikehold på strekninger.

Og alle i og rundt hovedstaden kjenner godt til prosjekter som Bjørvika og Ulven/Sinsen, som skal stå ferdige i 2013/2014. Strekningen Asker-Bispelokket er blitt en versting i morgenrushet, også takket være Bjørvika-arbeidet. I 2009 var gjennomsnittlig reisetid på strekningen snaue 49 minutter, mens den i 2010 var økt til mer enn en time og et kvarter. Ikke rart at de fleste elbilene (som kan kjøre i kollektivfeltet) som selges i Norge havner i Asker!

Ettermiddagsrushet er derimot stort sett det samme i 2010 som i 2009.

Håpet er at ferdigstillelsen av dagens store trafikkprosjekter skal få samme positive virkning som byggingen av Festningstunnelen i 1990, og utbyggingen av kryssene Sinsen og Storo fire år senere.

- Målet er i hvert fall at det skal bli en jevnere kvalitet på systemet. Men vi vet jo aldri om køene bare flytter seg til et annet sted, sier fungerende avdelingsdirektør i Statens Vegvesen, Anders Aaran.