Biler og vrakpant
Mer igjen for vraket
Det har vært en suksess i blant annet Tyskland, nå ruller kravet innover Norge også.
- Vi ønsker særdeles velkommen et lignende tiltak i Norge, sier Toyotaimportør Tormod Harila til nettstedet E24. - Vi har den eldste bilparken i Europa.
Det han tenker på er suksessen tyskerne har hatt med å forhøye vrakpanten til 22 000 kroner. Det har fått fart på nybilsalget.
I Norge gikk bransjen derimot på en solid punktering i februar. Nybilsalget havnet godt nede i grøfta med en nedgang på 40 prosent, og det har fått bransjen til å gripe begjærlig det som blant annet tyskerne har hatt en sukess med.
- Vi er selvfølgelig ikke negative til at en vrakpant vil øke bilslaget, men vårt hovedargument er fortsatt at økt vrakpant vil bidra til en sikrere og mer miljøvennlig bilpark, og det har vi argumentert med lenge, sier daglig leder i Norges Bilbransjeforbund (NBF), Syver Leivestad..
Også hos NAF er det full støtte for et slikt forslag.
- Vi har foreslått dette lenge for å få ut de gamle bilene, sier direktør for samfunnskontakt, Håkon Glomsaker. - Det vil være en håndsrekning til bransjen, miljøet og sikkerheten.
Det har foreløpig ikke lyktes Klikk å få kommentar fra politisk hold i Miljøverndepartementet.
Les også: Slik skal bilene bli grønnere.
Minimum 10 000 kroner
Både NAF og NBF ønsker at vrakpanten skal økes til mimimum 10 000.
- Men vi støtter fullt ut forslaget som blant annet har kommet fra Høyre om en vrakpant på 20 000 kroner, sier Leivestad i NBF.
- Kan vi som politikere bidra til å hjelpe bilbransjen samtidig som vi får nye biler på veiene som er sikrere og slipper ut mindre miljøgasser, så er jo dette som et kinderegg, sier Høyres miljøpolitiske talsmann Peter Gitmark.
I følge Leivestad i NBF skulle en norsk vrakpant ideelt sett ligget på minimum 35 000 kroner dersom den skulle vært tilpasset det tyske nivået.
Les også: Vi har testet bilen din.
Nybiler inneholder mer miljøgifter
På miljøhold er det imidlertid ikke mye støtte å finne for forslaget om økt vrakpant.
- Vi ser ingen grunn til å bruke statlige midler for å hjelpe den europeiske bilindustrien, sier avdelingsleder hos miljøstiftelsen Bellona, Christine Karlsen. Dersom myndighetene skulle gitt penger til bilopphugging, måtte det være for å bidra til at miljøgiftene i bilene ble ordentlig tatt hånd om.
- Vi har gjennomført et prosjekt som heter Bilpatologene. Der fikk vi dissikkert en ny og en gammel bil, og det viste seg at den nye bilen inneholdt langt mer miljøgifter enn den gamle. I Norge blir ikke disse giftene tatt hånd om, og det trenger vi et system som gjør, understreker Karlsen.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 16/03 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.