Holder koken

Det kan virke utrolig, men Volvo XC90 har vært med oss i 20 år. Verdenspremieren skjedde 7. januar på bilutstillingen i Detroit i 2002.

Det virker som en evighet siden, men allerede under lanseringen mente kritiske røster at Volvo kom for sent til segmentet med store SUV-er.

Volvo gjorde imidlertid spådommene til skamme. Salget av XC90 passerte 86 000 i 2005, noe som gjorde den til Sveriges mest verdifulle eksportprodukt med en årlig eksportverdi på 40 milliarder svenske kroner i toppårene.

Da siste versjon av første generasjon XC90 rullet ut av Torslanda-fabrikken i Göteborg den 11. juli 2014, var det nummer 636 143 i rekken.

Samme år ble den erstattet av en ny XC90. Mye ble endret. Ut med rekkefemmer, V6 og V8. Inn med firesylindrede motorer, et moderne modul­system og en ladbar hybrid fra salgsstart.

Den ble ikke noen mindre suksess. Bare i fjor ble det solgt over 108 000 XC90 på verdensbasis, og siden salgsstart i 2014 og frem til begynnelsen av 2022 er det registrert over 10 000 nye XC90 i Norge.

Fra 2017 og frem til 2022 er det registrert 7687 – nesten
95 prosent av disse er plug in-­hybriden T8.

Bedre rekkevidde

En oppdatering kom i 2017, deretter i 2019. Det dreide seg om forbedringer som i våre målinger viste lavere støynivå. Dessuten fikk den ladbare versjonen noe bedre batterikapasitet, som resulterte i et merkbart lavere forbruk og bedre elektrisk rekkevidde. I tillegg syntes vi at den adaptive cruisekontrollen (Pilot assist) og filholdersystemet virket mer presise enn da systemene ble introdusert.

Ved nyttårsskiftet var det slutt for XC90 diesel i Norge. Nå er det kun den ladbare versjonen T8 som selges i Norge. Nå har den fått sin kanskje viktigste opp­datering: Batterikapasiteten er økt med 62 prosent, fra 11,6kWh til 18,8kWh, og den elektriske rekkevidden er økt fra 50 kilometer til 68 kilometer.

Da vi testet rekkevidden tidligere i år, kom vi 47 kilometer før forbrenningsmotoren slo inn. Utetemperaturen lå jevnt på åtte grader og vi kjørte nesten utelukkende i motorveihastighet. Med lavere hastigheter er det høyst sannsynlig mulig å komme betydelig lenger enn det vi gjorde.

Akilleshæl

I tillegg til lengre rekkevidde, er også den elektriske motoren blitt sterkere. Antall hestekrefter er økt fra 87 til 145, mens dreiemomentet er økt fra 240 til 309 Nm. Dette er særlig gunstig når det gjelder firehjulstrekket. XC90s akilleshæl har nemlig vært 4WD-systemet som simpelthen har virket litt for spinkelt under vanskelige kjøreforhold.

Årsaken er at bensinmotoren driver forhjulene, mens elmotoren tar seg av bakhjulene uten noen form for mekanisk forbindelse.

Når bilen starter, gjør den det med elmotoren på bakhjulene. Bensinmotoren må dermed igangsettes for å få drift på alle fire. Systemet har ikke imponert med sømløshet, og elmotoren har virket for svak.

At elmotoren nå har fått mer krefter er derfor gledelig, men fortsatt skulle vi ønske at systemet var mer påskrudd når det er glatt. Vår erfaring er at det lønner seg å bruke 4WD-programmet blant kjøreinnstillingene i stedet for hybrid når underlaget er sleipt. Da får firehjulstrekket et mer permanent preg.

Noen bilmodeller synes å ha en raskere aldringsprosess enn andre. Første generasjon XC90 ble etter mitt syn raskt gammel – i likhet med en del andre modeller. Andre generasjon XC90 har imidlertid tålt tidens tann svært godt, både utvendig og innvendig.

Ja, i dagens kontekst er berøringsskjermen liten, men utviklingen av displayer går så fort at det ligger i sakens natur at skjermene raskt blir akterutseilt. Men berøringsskjermen i XC90 gjør jobben og er enkel å betjene.

At XC90 har holdt seg godt er jeg åpenbart ikke alene om å mene. Så sent som i fjor ble det registrert 1665 XC90 i Norge. Det har ikke vært solgt flere XC90 siden toppåret 2017 da 2047 versjoner ble registrert. Ikke verst for en åtte år gammel bilmodell som koster over én million kroner.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 31 2022

Denne saken ble første gang publisert 22/06 2022, og sist oppdatert 04/07 2022.