Her er de vanligste tabbene etter trafikkuhell

- Mange glemmer å bruke vest- og varsteltrekantbruken ved uhell eller ulykke. Det er alvorlig, sier André Fimreite, seniorrådgiver og advokat hos NAF.

Han mener spesielt sløvheten rundt bruken av varseltrekant er med på å skape flere farlige og unødvendige situasjoner langs vårt langstrakte veinett.

Ifølge vegtrafikkloven skal varseltrekanten plasseres minst 150 meter fra kjøretøyet. Det gjelder på alle veier som er åpne for alminnelig ferdsel.

- Vi ser ofte at folk plasserer varseltrekanten på taket av bilen. Det kan være livsfarlig, uttaler Irene Røsholt, informasjonsansvarlig i Falck.

Varseltrekanten skal plasseres 150 meter bak kjøretøyet. Dermed gir du andre bilister syv sekunder på å reagere hvis de kjører i 80 km/t.

Men her er det er fort gjort å glemme en annen viktig ting, nemlig vesten.

- Skal du gå 150 meter uten refleksvest med varseltrekanten i hånda, utsetter du deg selv og andre for fare, sier Fimreite.

Derfor er huskeregelen at du alltid skal ha på deg vesten før du går ut av bilen. Dette gjelder tilfeller der det ikke er snakk om personskade.

- Vi har også registrert at mange synder mot stopp- og hjelpeplikten man har som trafikant, sier Fimreite.

Alle bilister har generell hjelpeplikt når de kommer til et ulykkessted.

Nesten 1000 om dagen

Ser vi på statistikken fra vegvesenet over veitrafikkulykker med personskade i Oslo de siste årene, er det en soleklar topp i slutten av juli hvert år. Den samme trenden trer fram når det er snakk om materielle skader, som det så langt i år (1. kvartal) er registrert rundt 90 000 innrapporterte tilfeller av nasjonalt.

Disse tallene finner vi i Trast-databasen til Finans Norge (tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon), FNO, hvor de største forsikringsselskapene i Norge leverer data (til sammen dekker denne i underkant av 95 % av det norske markedet).

Her vises det for hele fjoråret svimlende 317 342 tilfeller med stort og smått, altså i snitt 869 hendelser daglig.

På toppen troner eneulykkene tett fulgt av parkert kjøretøy-påkjørsel.

Personskade først

Ukjent påbud

Snart innføres påbudet om at alle må ha refleksvest i bilen. Det er de færreste klar over.

Smeller det i trafikken, enten uforskyldt eller ved litt egeninnsats, må du nok regne med litt etterarbeid. Men hva du skal gjøre, og hva du ikke bør gjøre, avhenger av alvorlighetsgraden.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ved ulykker med personskade er det ifølge NAF og forsikringsselskapene viktigst å få på nødblinken.

Videre fisker du fram refleksvesten, sikrer skadestedet (varseltrekanten), ringer 113 eller politiet på 112. Nå kan du gå i gang med livreddende førstehjelp.

Ved alvorlige skader på folk skal heller ikke kjøretøyene flyttes uten politiets godkjenning.

Bare materielle skader

I de langt mer vanlige situasjonene uten personskader skal du følge samme prosedyre etter at nødblinken er satt på. Men her dropper du punktene som kommer etter å ha sikret skadestedet.

Nå skal du i stedet notere navn og nummer på eventuelle vitner, og ta bilder.

Om forholdene tillater det skal du også måle opp avstander og veibredde, samt bremsespor. I tillegg kan du flytte kjøretøyene slik at annen trafikk kommer forbi.

Det var teorien. Klarer du nå å huske rutinene og rekkefølgen ved for eksempel personskade? Ikke det nei. Men du er ikke alene, og forvirringen rett etter en hendelse er ofte like stor.

Med frisk kruttrøyk i kupeen etter airbagen har løst seg ut, er nok ikke alle tanker like klare på hvilke fallgruver som venter.

Skademeldingen til sist

Klassikeren for de fleste er likevel skademeldingen og utfyllingen av dette relativ svetteframkallende dokumentet.

Den vanligste faktainnsamlingen foregår nemlig via nettopp skademeldingen, som du skal ha liggende i bilen. Her får du også luftet tegneferdighetene dine, men du får litt starthjelp på omslaget til skademeldingsskjemaet.