Ser vi til luftfarten er det ikke uvanlig å snakke om «Black Cockpit», et prinsipp som går ut på at du ikke skal blir distrahert av symboler og varsler unødvendig. Altså, om alt er i orden, så trenger du ikke å bry deg - satt på spissen.

Siden luftfarten gjerne blir brukt som forbilder innen sikkerhet, er det ikke overraskende at bilindustrien har fulgt i samme fotspor når det gjelder førermiljøet i bilen. I noen biler kan du for eksempel stenge av all informasjon. utenom speedometeret.

Dette har klart sine fordeler, men ulempen er gjerne at når en varsellampe først dukker opp i dashbordet ditt, så vil de av oss med alminnelig hukommelse og interesse for sikkerhet ikke skjønne hva dette egentlig betyr, selv om mange symboler er svært intuitive å forstå.

Nå er vi godt inne i den glatteste sesongen, hvor både elektronisk stabilitetskontroll (ESP, VCS eller DSC, med fl.), antispinn (ASR) og blokkeringsfrie bremser (ABS) får kjørt seg. ESP-systemet kan i mange tilfeller deaktiveres med egen knapp.

Men kjenner du igjen disse symbolene om de skulle dukke opp i dashbordet ditt?

Ikke det nei. Men her er nødhjelpen: Felles for de fleste biler er nemlig at alle symboler og varsellamper vises før motoren starter ("sjekk-modus"), om du ikke vrir helt om eller venter med å trykke inn startknappen.

Dette bildet kan det være lurt å studere før kjøringen starter, slik at du har en viss peiling hva som skjer om varsellampen skulle tennes under kjøring.

VIKTIG ELEKTRONIKK: Antiskrens- eller antidsladdsystemet (ESP) er definitivt den viktigste komponenten i disse dager, ifølge NAF.

Sikkerhet koster

Det vanligste sikkerhetsutstyret i en norsk gjennomsnittlig bil (10,5 år gammel) varierer sterkt, men for å illustrere dette kan vi trekke fram hva KNA fant, de de undersøkte forskjellene mellom en VW Golf fra 1981 og en fra 2013. Som forventet er den nye bilen sikrere, men vi ser også at sikkerhetsutstyret bidrar til å gjøre bilen tyngre, noe som igjen medfører høyere kjøpsavgift. Den gamle bilen hadde hodestøtter foran, trepunkts-sikkerhetsbelter foran, sikkerhetsrattstamme, polstret dashbord, skivebremser foran og bremsekraftforsterker som standard sikkerhetsutstyr.

Den nye bilen, derimot, hadde også blokkeringsfrie bremser, antispinnregulering, antiskrens med bremseassistent, elektronisk differensialbrems, tretthetsvarsling, multikollisjonsbrems, pre-crash kollisjonsbeskyttelse, ventilerte skivebremser foran og skivebremser bak. Samt kollisjonsputer og sidekollisjonsputer for fører og sidepassasjer, hodekollisjonsputer foran og bak, knekollisjonspute på førersiden, deaktiverbar kollisjonspute på passasjersiden, whiplash-optimerte hodestøtter foran, tre 3-punktsseler bak, 3 hodestøtter bak, isofix barneseteinnfesting for to barneseter bak og et tredje høytsittende LED-bremselys.

- Som vi ser har det kommet en lang rekke nyvinner på Golfen fra 2013 sammenliknet med den fra 1981, men delvis på grunn av alt sikkerhets-utstyret har vekten gått opp fra 780 til 1172 kg. Den nye bilen har en vektavgift på 45 031 kroner, mens den ville hatt en avgift på 29 320 kromer dersom den hadde veid 780 kg, opplyste Jan Johansen fra Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) i 2013.

Gamle vaner

Her er det ikke bare snakk om å kjenne igjen symbolene, gamle vaner må trolig også endres.

Antiskrens- eller antidsladdsystemet (ESP = elektronisk stabilitetsprogram) er definitivt den viktigste komponenten i disse dager, har NAF slått fast (testorganet EuroNCAP krever for øvrig at dette systemet er på plass før de deler ut toppkarakter).

NAF peker samtidig på at den gamle lærdommen om å trå inn kløtsjen når du får sladd på glatta, ikke gjelder ikke lenger.

Med antiskrens i moderne biler trenger en ikke å trykke inn kløtsjen ved skrens, og bremsene vil jobbe uavhengig av hverandre for å prøve å rette opp bilen igjen. Problemet er bare at mange rett og slett kan ikke bruke førerstøtten som er i bilen sin, ifølge NAF.

Stort sett alle nye biler i dag har antispinn- og antisladdsystem. Dette er naturlig nok til stor hjelp i situasjoner der du har gjort en førerfeil og er i ferd med å miste kontrollen over bilen. Men også i mindre dramatiske situasjoner vil systemet gripe inn.

Og dette vil bilen prøve å fortelle deg via dashbordet, ved å blinke med symbolet for antisladd-systemet. Derfor er det greit å vite hvordan det ser ut også.

Virkemåten? ESP benytter seg av sensorene i ABS- og ASR-systemene, men har i tillegg blant annet en sensor i rattet som registrerer om bilen roterer om sin egen akse mer enn hva rattutslaget tilsier. Når en skrens inntreffer, reduseres motorens trekkraft (ASR) og bremser automatisk om nødvendig et eller flere hjul (ABS).

Halvparten vet ikke

Hvor mange varsellamper som finnes på en moderne bil varierer litt fra modell til modell.

En undersøkelse NAFs søsterorganisasjon i England gjorde, avslørte at under femti prosent av de mannlige sjåførene og bare en tredel av kvinnene, vet hva de betyr.

Utformingen av varsellampene på de enkelte bilmodellene kan variere noe, men detaljene finner du i bilens instruksjonsbok.

Den viktigste hovedregelen går ut på at begynner en rød lampe å lyse under kjøring, betyr det at du må stoppe umiddelbart og sjekke feilen.

Er lampen oransje, betyr det at du kan kjøre til verkstedet eller er at du er på tynn is, bokstavelig talt.

Les også:

Her er de beste 4X4-kjøpene

Ikke gjøre denne hjultabben

Slik blir du en bedre sjåfør på glatta

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!