Salgsvinner

Toyota kaller Avensis for "en moderne bil rettet mot yngre kunder". Sjefdesigner Suguya Fukasato understreker dessuten at den er et resultat av hans personlige interesse for "vakre, dynamiske og kulturelle ting". Videre skal bilen ha sporty kjøreegenskaper. Alt dette skulle tyde på at nyheten er spennende.

Avensis utstråler unektelig kvalitet gjennom et "tungt" ytre og et elegant indre. Spesielt hvis du velger Executive-versjon, får du et fint interiør med skinn og treimitasjon. Ellers preges interiøret av plast i solid kvalitet. Trivselsfaktoren er høy i kupeen, med gode seter som gir bra sidestøtte både for rygg og lår.

Vi må også gratulere Toyota med endelig å ha kommet med en bil med ratt som kan justeres både i lengden og høyden. Stereoanlegget med åtte høyttalere er trolig et av de beste som leveres standard i dag, og standard er også audiostyring fra rattet, elektriske vinduer foran og manuelt klimaanlegg.

Bruktbilguide: Toyota Avensis 2003-2008

Bruktbilguide: VW Passat 2001-2005

Tung følelse

Men så var det dette med "spennende" og "sporty". Allerede da vi så bilen i levende live for første gang, begynte vi å lure: Er ikke fronten litt klumpete? Vel, smak og behag og så videre - det skal vi ikke diskutere. Men kjøreegenskapene - holder de stikk?

En av de mest aktuelle modellene er stasjonsvogna med 1,8-liters bensinmotor. Overraskelse nummer én er hvor treg den virker. Motoren snurrer smidig og fint, men det flytter seg ikke noe særlig. Er støydempingen blitt så effektiv at fartsfølelsen forsvinner?

Nei, våre akselerasjonsmålinger dokumenterer følelsen. 6,1 sekunder på den viktige forbikjøringsakselerasjonen fra 70 til 100 km/t i 3. gir er sakte, faktisk et helt halvsekund etter forrige Avensis med 1,6-liters motor! Kombinert med at støydempingen faktisk er utsøkt, blir følelsen svært sedat.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dertil bidrar også en vel veivete styring. Utvekslingen er som på en gammel Mercedes, og styrefølelsen blir deretter. Interessant nok kommer toliteren med hydraulisk servostyring, mens 1,6- og 1,8-variantene kommer med elektrisk. Elektrisk eller hydraulisk - det gjør ikke særlig til eller fra når det gjelder følelsen. Brodden tas av det bilen måtte ha av sportslige kvaliteter.

For innerst inne har faktisk Avensis det. Understellet er stramt og fint, uten skumle lyter i kritiske situasjoner. Blant annet en avansert, Celica-inspirert bakaksel er å takke. Likevel er mangelen av ESP et stort minus i forhold til de europeiske konkurrentene (foreløpig leveres ESP bare til 2,0 og diesel).

To-litere med mer kraft

Vi har også kjørt toliterne med henholdsvis bensin og diesel på tanken. Bensin-toliteren har 147 hestekrefter og passer godt i Executive-utgaven. Den føles nemlig mer som en luksuriøs enn som en sportslig motor.

Dieselmotorer blir bare bedre og bedre, og Toyotas variant er intet unntak. Med 116 dieselhester og 280 newtonmeter helt fra 2000 o/min er den riktig morsom. Du har fraspark helt fra bunnen, og støyen er heller ikke sjenerende.

Den manuelle girkassa er stram og tett. Automatkassa skuffer derimot en smule - rettere sagt den sekvensielle funksjonen. Ved aktiv kjøring ville denne funksjonen ikke være med på våre anvisninger, og dermed blir den temmelig meningsløs.