Rommelig og behagelig

Du har pengene på bok. Du ønsker deg luksus og status, men også en praktisk og elegant bil. Det er da den trer fram, E-klasse i stasjonsvognutgave. Den er ikke eneste alternativ, men etter flere mål er den det beste.

Allerede i fjor vant nye E-klasse i sedanutgave en Vi Menn Bil-test mot de nærmeste konkurrentene. Siden den gang har BMW 5-serie kommet i ny versjon, men stasjonsvogna lar vente på seg til et godt stykke ut i 2004. Dermed står egentlig bare Audi A6 igjen som en reell konkurrent (se Vi Menn Bil 5-03).

Forskjeller er større enn man skulle tro mellom to biler i samme klasse og prinsipielt samme utførelse. Som stasjonsvogn er nemlig E240 hele 150 kg tyngre enn sedanen, mens Audis ryggsekk bare veier 55 kg ekstra. Grunnen er at Mercedes har trådt til med et mer spesialisert byggverk.

De tar seg typisk nok også godt betalt for det: T-modellen av E240 koster hele 46 300 kroner mer enn sedanen. Audi forlanger til sammenlikning 22 600 for å oppjustere A6 3,0 til Avant.

E240 T er betydelig rommeligere enn A6 Avant, til tross for at den utvendige lengden er så godt som den samme. I tillegg tilbyr Mercedes fiffige lasteromsfinesser som både motorisert rullegardin over bagasjerommet og forskjellig utstyr for sikring av lasten. Dessuten er rommet bak bakseteryggen smart. Det er utmerket til å oppbevare småting som ikke bør synes utenfra, og foredler sånn sett plass som ellers er vanskelig å utnytte.

Komfortvinner

Mercedes E-klasse er den av storbilene som gir den mest gedigne følelsen.

Avstemningen av fjæring og demping er utsøkt, for den store bilen blir aldri duvende eller plagsomt myk, bare gedigen.

To små sår finnes likevel i komfortidyllen: Selv med forholdsvis spinkel dekkutrustning både opplever og måler vi en del hjulstøy i E-klasse. Dessuten har forakselen en liten tendens til å bli tungfotet i lav fart. Den lager litt lyd over slaghull og trikkeskinner, og kjører du litt fort over fartsdumper, kan du oppleve at hjulene fjærer helt ut etter kulen med et lite dunk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

E-klasse innbyr ikke til de store sportslige utskeielsene på svingete vei, den oppleves heller som det den er: en stor stasjonsvogn. I kombinasjon med den minste V6-motoren blir E-klasse heller ingen racer.

I kjegleøvelsene er likevel balansen i bilen fin. Følelsen er merkbart mer satt enn i de to andre, men oppførselen svært forutsigbar. Understyringen blir aldri plagsom når svingene settes an, og når farten presses i slalåmøvelsen med avslått elektronikk, kommer hekken progressivt og kontrollerbart.

Styrefølelsen oppnår derimot ikke full pott hos oss. Vår E240 T var ustyrt med såkalt parameterstyring (1980 kr), som skal regulere servovirkningen etter hastighet og kjøremønster. Vi opplevde at den kunne være lett rundt midtstillingen, og bli tyngre etter hvert som vi satte svingen an.

Av motorvariantene i E-klasse er 270 CDI vår favoritt, ettersom den byr på et passe arrogant kraftoverskudd uten at prisen legger altfor mye på seg. Av basismodellene liker vi den bensindrevne 200 Kompressor best, særlig når prisen målt mot minste diesel tas med i betraktningen.

VERSJONENE

E-klasse fås som sedan eller stasjonsvogn, og prisene varierer fra knapt 500 000 kroner til drøyt 1,6 millioner, avhengig av versjon. Billigste er 200 K med 1,8 l/163 hk. Med bensin følger deretter 2,7 l/177 hk, 3,2 l/224 hk, 5,0 l/306 hk og 1 55 AMG med hysteriske 476 hk. Diesel: 2,15 l (200 CDI)/122 hk, 2,15 l (220 CDI)/150 hk, 2,7 l/177 hk, 3,2 l/204 hk.