Test: BMW Z4 3,0i, 2003-modell

En ny tøffing

Når den frekke fronten dukker opp i bakspeilet, skjønner du at det er noe spesielt som kommer. Noe lavt og hissig – en BMW Z4. Vi har kjørt den i 5000 kilometer.

5000 KM: Herlig langtur i BMW Z3 3,0i
5000 KM: Herlig langtur i BMW Z3 3,0i Foto: Egil Nordlien
Sist oppdatert

Z3 ble aldri den vinneren blant roadsterentusiaster som BMW hadde håpet på. Det kan Z4 bli, for her stemmer det aller meste. Til gjengjeld må du grave dypere i bukselommene.

BMWs sjefdesigner Chris Bangle har fått mye motbør, både for den nye 7'eren og for Z4. Flere nettsteder er opprettet bare for å hetse Bangle og legge press på BMW-ledelsen for å få mannen ut av huset. Men når du ser Z4 i levende live, er den ikke stygg. Den er tøff, og den er noe for seg selv. Når morgensola speiler seg i siden, fremheves brytningene mellom de konkave og konvekse flatene. Nydelig, synes vi.

Vi setter oss inn, og den umiddelbare fascinasjonen over interiørutformingen står seg. Alt er gjennomdesignet. Formspråket er gjennomført helt ned til nålene for speedometer og tankmåler. De konkave formene er kanskje det som særpreger Z4 mest. Ratteikene er et godt eksempel. Her er det lett å bli sittende og kjæle med tommelen i gropen mens man kjører, som om det skulle være en helt annen grop, et helt annet sted.

Her finner vi grunn til å ta fram en svært lite brukt "tikk" i det norske språk. Kjente eksempler er optikk og estetikk. Sistnevnte beskriver kvaliteter vi oppfatter ved å beskue. "Haptikk" forteller derimot om de kvalitetene vi fornemmer ved å ta og føle på overflater.

Haptikken er påtakelig i Z4. For visst er det plast vi tar på, men det er premiumplast. Ikke minst det store stykket som løper over dashbordet og skal illudere børstet stål, har en utrolig finish. Eller som vi helst vil uttrykke det: høyverdig haptikk.

Praktisk?

SEXY: BMWs rekkesekser har herlig lyd og lekker gange.
SEXY: BMWs rekkesekser har herlig lyd og lekker gange. Foto: BMW

Førersetet er vi ikke like glad i. BMW har valgt typisk tysk stol - relativt stor og temmelig flat, både i sittepute og rygg. Sidestøtten er heller ikke all verden til sportsbil å være. Pussig nok finnes det ikke alternativer på utstyrslista.

Når vi først er i gang med litt klaging: Lyden i dørene er ikke av vant klasse for BMW, og heller ikke i Z4 slipper man helt unna billig plast. Lokket til hanskerommet er ingen haptikk-höjdare.

Hanskerommet er for øvrig så godt som eneste sted å få lagt fra seg noe i Z4. Dørlommene er trange, og det lille buret mellom setene blir fylt opp av en notisblokk og en dropseske. Dermed blir nødvendig dill som lommebok, telefon og solbriller flytende rundt, uten noe fast tilholdssted.

Bagasjeplassen i BMW'en er også ok, men noe av grunnen er at den ikke har reservehjul (Z4 ruller på såkalte runflat-dekk som du kan kjøre minst 80 km uten luft).

Z4 støyer en hel del, selv med taket på. Vind, vei og motor blir i lengden en litt slitsom forening. Dessuten formidles det som er av ujevnheter i veibanen kontant videre. På de dårligste motorveistubbene rister vi i stolen. Dessuten rakler det på høyre side når veistandarden er ekstra dårlig, og fra bakkanten av sidevinduet på førersiden kommer det en irriterende fislelyd - riktignok ikke før du kjører fortere enn du har lov til her hjemme.

Vi tar oss i å spekulere på om det skumle spøkelset amerikansk produksjonskvalitet er på ferde igjen. Z4 er jo produsert på den andre siden av Atlanteren. Når taket er nedfelt, ligger det ikke helt rett. Denne skjevheten kan komme av sløv montering, og kan faktisk forklare både glippen med sidevinduet og raklingen på motsatt side.

Livlig nerve

ÅPENT HUS: BMW Z4 skal nytes med himmelen som tak.
ÅPENT HUS: BMW Z4 skal nytes med himmelen som tak. Foto: Egil Nordlien

På nydelige veier (i betydning svingete og trange) kjører vi Z4 langs den italienske Rivieraen. Motoren synger som bare en rekkesekser kan. Mykt og smektende, malende som en kraftig katt. Krefter har den, både moment i bunnen og en herlig snert i toppen av registeret. BMWs treliter er blant verdens beste motorer, intet mindre.

Med automatkassen sperret i andre- og tredjegir danser vi med Z4. Snuten styrer inn med kirurgisk presisjon selv om det er sleipt, og med lett støttegass balanseres enhver tendens til understyring. Med passelig pådrag ut setter bilen seg litt bakpå og sladder lett med stjerten, uten at elektronikken stopper leken. Følelsen av kontroll er berusende. Samtidig har Z4 en livlig nerve på veien allerede i moderat fart, og det er en fin egenskap. Særlig når bilen skal kjøres i Norge.

Det største savnet i vår testbil er imidlertid en manuell girkasse. BMWs girkasse er riktignok så god som en tradisjonell automat kan bli, men vi hadde definitivt ikke betalt 24 000 kroner ekstra for den.

Tekniske data

  • Motor:R6 - 2979 ccm - 24V
  • Ytelse:231 hk - 5900 o/min
  • Dreiemoment:300 Nm - 3500 o/min
  • Dekkdimensjon:225/45 ZR17
  • Egenvekt:1310 kg
  • Bagasjerom:250 liter
  • Forbruk EU-mix:0,95 liter/mil
  • 0-100 km/t, fabrikk:6,2 sek.
  • Toppfart:244 km/t
  • Pris:618 000 kroner

Testdata

  • 70-100 km/t 3. gir: 2,6
  • 50-100 km/t 4. gir: 4,2
  • Støy 50 km/t 4. gir: 62
  • Støy 100 km/t 5. gir: 70,5

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også