Alle de viktigste variantene

Spenningen var stor rundt lanseringen av Ford Mondeo høsten 2000. Ville den klare å følge opp suksessen, og ikke minst de gode egenskapene fra Focus? Så fort anledningen bød seg, tok vi Mondeo med på sammenlikningstest.

Bedre enn merkevare

Det var ikke hvilke som helst biler Mondeo skulle fighte med denne januaruken i 2001. Blant konkurrentene var den nye Audi A4, samt klassetopper som BMW 3-serie, VW Passat og Peugeot 406.

Mondeo satte samtlige konkurrenter til veggs, og fikk Vi Menn Bil-testerne til å konkludere med at "for en gangs skyld er hyllevare bedre en merkevare".

Rett etterpå kjørte vi en langtest på 10 000 km av Mondeo 1,8 under tittelen "Mesteren av familieklassen", og dermed skjønner vel leseren at Mondeo er vår favoritt i prisbildet mellom 250 000 og 300 000 kroner.

En ny sammenlikningstest i 2002, mot blant andre nye utfordrere som Opel Vectra og Nissan Primera, viste at Mondeo fortsatt holder unna.

Hva er det som gjør oss begeistret for en folkebil som Mondeo? Mange ting, men i en verden befolket av kompetente biler, er det ofte på punktene som gir ekstra bilglede det skiller mellom det gode og det imponerende.

Mondeo har et fremragende understell. Det klarer å kombinere en bra komfort med svært gode svingegenskaper. Mondeo føles like bra å kjøre som de mer kostbare sportssedanene fra mer prestisjepregede tyske merker. Dessuten har den en tiltalende design og et pent interiør med god kvalitetsfølelse. Den er rommelig og praktisk, og både de nye bensin- og dieselmotorene kombinerer godt fraspark med fin gange.

Basismotor som holder mål

Vi har kjørt mange versjoner av Mondeo, og her er noen av betraktningene rundt noen av de ulike motor- og karosseriversjonene:

Snikversjoner kaller vi dem gjerne, de svakeste motoralternativene. En liten motor tilbys som inngangsmodell for dem som vil ha litt større bil enn det de egentlig har råd til. Ofte er dette traurige affærer.

Mondeo med den svakeste motoren, 110 hk, er i så måte unntaket som bekrefter regelen. Noe av hemmeligheten ligger i slagvolumet. I stedet for å tilby en 1,6-liter, er dette en nedtrimmet versjon av den trivelige 1,8-literen med 125 hk.

Med på kjøpet får du en moderne motorkonstruksjon, og selv om antall hestekrefter er skrumpet med 15, er maksimalt dreiemoment bare fem fattige newtonmeter mindre. Dessuten er det tilgjengelig på et lavere turtall.

Dermed flytter 110 hesteren den store bilen helt greit. Det den mangler i forhold til utgaven med høyere effekt, er den trivelig spensten på turtall. Dermed er basisversjonen av Mondeo mye bil for pengene.

125-hesteren er sprek og kultivert, men den har ikke trekkraft fra lave turtall som sin sterkeste side. Imidlertid er girutvekslingen ganske bra tilpasset norske hastighetsforhold, slik at den henger med.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

På den positive siden noterer vi at 1,8-liter'n går pent i det meste av turtallsområdet og at den oppfører seg sprekt i den øvre delen av registeret. Siden girkassen bør brukes en del, setter vi også pris på at den er lettsjaltet og kvikk.

Sterke dieseler

Mondeo er stasjonsvogn god nok, den. Lasteplassen går opp fra 500 til 540 liter sammenliknet med 4- og 5-dørsversjonene, men langt viktigere er den større fleksibiliteten ved innlasting og "stappe i høyden"-muligheten som stasjonsvognen gir.

Rent kjøremessig er det ikke mye du taper på å velge stasjonsvogn. Veiegenskapene er fortsatt gode og småsporty, men du må regne med noe mer hjulstøy i stasjonsvognen enn sedan.

Vi kjørte bilen med 145-hesters toliters motor som har det lille ekstra frasparket, spesielt på lave turtall, som 1,8-liter'n ikke har. Men stasjonsvognen vil også fungere utmerket med både 110- og 125 hk-utgavene av 1,8-literen, samt med den kraftige turbodieselmotoren.

Vår testbil var en såkalt Trend-modell med fire dører og en 2-liters dieselmotor med 115 hestekrefter. Spesielt dreiemomentet er bra på denne motoren. Maksimalt dreiemoment er 280 Nm allerede ved 1900 o/min.

Dessuten har motoren en "overboost"-funksjon som gjør at du får 20-30 Newtonmeter mer i en forbikjøringssituasjon. Vi kjørte bilen tur-retur Oslo-Setesdal inkludert et par fjelloverganger, og det var en drøm å ligge på fjerde- og femtegir gjennom svingete partier. Det gikk radig unna på grunn av dreiemomentet.