En totalt unyttig hobby, men...
Som mange andre menn er Bjørn Lahus en samler. Han samler på noe helt spesielt.
Det er mye som er typisk for menn. Som å tømme bobildassen. Eller å samle på unyttige ting.
62-åringen Bjørn Lahus er en typisk mann. Han samler. Ikke på fotballkort, men på utklipp fra fortrinnsvis bilblader, helt tilbake fra slutten av 50-tallet. Annonser og artikler. Om motorsport, bil, campingvogner – og bobiler.
- Ikke spør meg hvorfor. Selvfølgelig en totalt unyttig hobby. Jeg synes bare det er gøy, smiler han, mens vi åler oss gjennom i hobbyrommet i kjelleretasjen i rekkehuset på Vestby.
Der skjelver stabler på stabler av gamle utklipp, møysommelig lagret gjennom flere tiår, etter hvert hentet ut av permer, og nå for en stor del scannet og digitalisert for tilnærmet evig liv.
Totalt unyttig altså, ifølge Lahus.
Eller kanskje ikke? For da han oppdaget Vi Menns satsing på bobil, tenkte han at vi kanskje var interessert i gamle bobilannonser?
Helt klart! Nostalgi er i vinden om dagen, og med bobilistenes relativt høye snittalder er det antageligvis bortimot en redaksjonell innertier å kunne vise frem selv bare en ørliten del av Bjørn Lahus’ samling.
Her kan blikkene bli lange og sågar tårevåte, selv om det for nordmenn stort sett gikk i campingvogner på 50-, 60- og 70-tallet.
Bilsport og bobiler
Bjørn Lahus fra Oslo, som nevnt nå bosatt i Vestby, har en etter hvert relativt fjern fortid med et betydelig engasjement innen bilsport, både som aktiv kartleser og som aktivt medlem i NAF Asker & Bærum jr.
Ikke minst i bilsportslig forbindelse har han erfaring med bobiler, som i mange år har vært å finne i depotene under bilsportsarrangementer.
Selv hadde Lahus en periode en VW-camper. Og som de fleste andre som var barn på 50- og 60-tallet har han mange minner fra campinglivet generelt.
- I dag kunne jeg jo godt ha tenkt meg en bobil, nå når de har fått nok hester til å holde følge med trafikken, gliser Lahus, som husker godt hvor hata bobilene kunne være da de for alvor begynte å sabotere norske veier utover 80-tallet – gjerne med tyske registreringsskilt.
Blogger om bobil
Lahus har lest om bobiler siden slutten av 50-tallet, og har hele tiden flittig notert ned kunnskapen han har ervervet seg.
Takk som byr, sier vi! Her er et ørlite knippe artigheter sakset fra Lahus’ side (vi anbefaler deg å sjekke den; der finner du massevis av historikk rundt bobiler, og ikke minst campingvogner):
«1904: En av de første bobilene som beskrives i England består av et Austin lastebilchassis med campingpåbygg i aluminium. Bygget var delt i to – ett for eierne, ett for tjenerskapet.»
«I Frankrike ble det i 1913 foretatt den første registrering av hva man med litt godvilje kan kalle en campingbil. Både bil og camping var på denne tiden relativt sjeldne begreper i Frankrike, men dette forhindret ikke konstruktøren, Marcel Carre og sønnen Alain, fra å bygge en bobil. Basis for bygget var en Renault med totalvekt på 2,7 tonn, utstyrt med en firesylindret motor på 35 hestekrefter. Bilen ble navngitt etter distriktet den ble registrert i, nemlig Loiret. Bilen hadde sitteplass til fire personer, og innredning bestående av to senger og bord. Til oppvarming fungerte en skikkelig vedovn, som også gjorde tjeneste som komfyr. Bilen hadde imidlertid verken vannforsyning eller toalett. Soverommet befant seg bak i bilen og hadde form av en overkøye der underkøya var oppfellbar, og om natten fikk bredde som en dobbeltseng.»
Fra lastebil til bobil
«I 1919 var en merkelig kreasjon på tur på landsbygda i England. Byggherre var Raymond Thornton, som hadde bygd bilen mens han tjenestegjorde på en ammunisjonsfabrikk. Basis var et lastebilchassis som var påmontert et påbygg opprinnelig tiltenkt som hus for dyr, der man istedenfor hadde innmontert innredning. Førerstolen var en snurrbar lenestol, som også tjente som stol i innredningen. Den øvrige planløsning besto av en divan som ble omgjort til køyeseng om natten, en kullovn samt kokeapparat. Under bilen var det en 25 liters vanntank. Bilen hadde også et fortelt i bomull, som tjente som soverom for dem det ikke var plass til inne i bilen.»
Integrert fra 50-tallet
«En av de første integrerte bobilene så dagens lys tidlig på 1950-tallet. Den ble bygd av Rich Green i 1954, som bosted for seg og sin familie. Basis for bygget var en forlenget Austin Taxi fra 1932 med en 1200 ccm James V-motor, utstyrt med to girkasser. Karosseriet var laget rundt et rammeverk i tre, med et oppholdsrom foran og ett bak, adskilt med toalett og kjøkkenseksjon midt i bilen. Bobilen var utstyrt med lanternetak, som var sammensatt av ikke mindre enn 527 trebiter. Midt på 60-tallet ble bodelen flyttet over til et nytt chassis, denne gang et Austin LD1, samtidig som den ble forlenget med tre fot. Bobilen ble benyttet til langt inn på 80-tallet av samme familie, og er vel således en av de bobiler som har lengst fartstid.»
Denne saken ble første gang publisert 01/02 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.