Campingplassen som ble TV-stjerne

“Campingliv” – eller “Livet på Larkollen”, som den gjerne ble kalt for på folkemunne – var en dokusåpe som gikk på NRK i 2001. Gjennom åtte episoder ble TV-seerne kjent med ti forskjellige feriegjester – med ulikt utgangspunkt en del av grunnmuren for sommerlivet på Larkollen Camping.

Serien fulgte også bestyrerparet fra den gangen, men det er flere år siden disse ble avløst av Lisbeth Høiseth, som er smørblidt imøtekommende i resepsjonskiosken, der vi sjekker inn med bobil en lørdag ettermiddag.

Her finnes ledige plasser med strømtilgang får vi vite, og straks etter ruller vi rolig nedover angitt asfalterte vei for å finne en plass der det går an å grille og ta en øl i noenlunde fred og ro.

Først parkerer vi nederst på en rekke av skråstilte plasser, delt opp av korte og lave hekker uten annen reell funksjon enn den kosmetiske, men oppdager fort at det er en tabbe. Like ved ligger nemlig en stor lekeplass, og der det er lekeplass er det unger i hopetall, og ikke før er vi ute av bobilen møtes vi av en kakofoni av utestemmer istemt ett og annet intenst gråtetokt.

Som de middelaldrende herrer vi har rukket å bli, foretar vi en hastig retrett, og skynder oss langsomt av sted i stikk motsatt retning, der vi finner en plass noe mer skjermet for støyende barnebidrag.

Strandliv

Og der er det fint å stå. Størrelsen på “tomta” er i hvert fall akseptabel, men skal vi gi Larkollen et tips, må det være å la hekkene rundt slike plasser bli bredere og høyere. I dag er de knapt store nok for en tissetrengt Chihuahua.

Grunnlaget for mer avskjermede plasser er der dessuten; det er bare å la naturen gå sin gang, hjulpet av litt stussing med en hekksaks en gang i blant.

Vel på plass i vater tar vi campingplassen nærmere i ettersyn. Den er stor, har de sedvanlige etablerte feltene med fastliggere, og sanitærfasiliteter som – slik det gjerne er i Norge – er rene og helt okay, men av enkel standard.

Før Strandloven og hundremetersregelen gjorde strandhugg i strandlinjene land og strand rundt, hadde Larkollen Camping plasser helt ned mot vannlinjen i Ytre Oslofjord, omtrent på høyde med Tønsberg i vest.

Det er det slutt på nå, men strandlinjen, med sine sandstrender og svaberg, er fortsatt tilgjengelig for fritidsbruk. Og Kyststien går like forbi, slik at det er muligheter for å ta en sykkeltur, eller strekke på bena litt mer enn sultne og kaffetørste hundeeiere gjør før frokost.

Uvanlig campingvert

Hvordan er det ellers tilrettelagt for bobiler på Larkollen Camping? Bra! Her er førti gjesteplasser med strøm, for bobiler og en og annen forbipasserende campingvogn. Her er ingen trange passasjer å forsere med stive blikk i sidespeilene. I en romslig rundkjøring like innenfor bommen kan du tømme gråvann, fylle på ferskvann og kvitte deg med uhumskhetene i toalettet.

Lyckliga Gatan

– Vi har riktignok hatt et lite problem med gråvannstømmingen siden mange av de nyere bobilene er for lave for tømmekassen, forklarer Lisbeth Høidahl, da vi noe senere stikker innom før sommerskvaldrende unger på sparkesykler har tømt isboksen.

Denne sengetypen er mest populær blant bobileiere

Men den har riktignok èn ulempe.

Lisbeth er for øvrig ingen vanlig campingvert, forstår vi snart. Hun jobber på Larkollen i åtte måneder, og forsvinner så avgårde til – av alle steder – Ukraina. Der har hun en leilighet noen mil utenfor Kiev, og bruker mye tid og energi på å hjelpe vanskeligstilte. Med slik ballast klarer man vel alltids å takle en og annen misfornøyd campinggjest, får vi tro.

Mens vi henger der stikker en kortklippet dame hue inn av døren.

“Der har dere Lillegull”, kommer det fra Lisbeth.

Lillegull Jacobsen er ei blid lita dame som fortsatt bor i Lyckliga Gatan når hun ikke er hjemme ho seg selv i Moss, to mil lenger nord. Lillegull var en av de som ble campingkjendis i Campingliv. Der fremsto hun som en smule angstfull, med et par-tre fobier som snubletråder i et ellers bra liv. Spesielt tunnelskrekken var slitsom.

Den er hun visst i det store og hele kurert for, forstår vi, og Lillegull, som i dag nærmer seg de sytti, er en slik type gjest som også lett tar birollen som medhjelper til for eksempel Lisbeth.

Idyllisk beliggenhet

Det kanskje aller beste ved Larkollen Camping er kombinasjonen av idyllisk beliggenhet og tilgangen til andre tilbud enn de en relativt enkel campingplass kan gi.

Har disse egentlig noe til felles?

Et campingliv i endring splitter caravanistene - to foreninger slåss om bobileierne.

Har du sykkel med, tar det deg for eksempel bare noen minutter å tråkke deg ned til trivelige Losen, som serverer lunsj, småretter, kaffe og alskens tørstedrikker, som for eksempel kan nytes på en stor uteplass, der du kan skue over mot et av landets flotteste losjier, Støtvig hotel.

Hotell i særklasse

Da vi legger ut en “selfie” fra Larkollen Camping tar det ikke mange sekundene før en Facebook--venn kommer med rådet om å ta turen ned til Støtvig Hotel. “Kanskje landets beste kjøkken”, menes det. Javel?

Når campingplass-bestyrer Lisbeth Høiseth senere også nevner Støtvig Hotel, tas beslutningen. Vi tar turen. Også fordi vi er nysgjerrige på hvordan det nye Stig Fische-eide Støtvig Hotel – åpnet like før jul 2013 – ser ut. Hotellet har kostet hele 310 millioner kroner å bygge, og har vært omstridt hos lokalbefolkningen.

Førsteinntrykket er formidabelt positivt. Støtvig Hotel ligger lekkert til ved strandlinjen; gedigent uten å virke påtrengende. Selv karakteriserer hotellet seg som et fjordhotell inspirert av interiørstilene som har røtter i de amerikanske østkyst-regionene Hamptons og New England, noe det er lett å være enig i.

Eirin og Jan Erik elsker bobillivet om vinteren

For Eirin og Jan Erik er bobilen et perfekt utgangspunkt for skikjøring.

Men vi er mest interessert i å sjekke om hotellet har noe å tilby campingturister på Larkollen, eller forbipasserende i bobiler.

Det har det! Her er det fritt frem for drop-in-gjester om du ønsker å spille bowling, trene i et velutstyrt trimrom eller nyte et bad med spa.

Et slag bowling etterfulgt av en saftig hjemmelaget burger i dineren kan jo være en grei adspredelse fra badminton og småsvidde grillpølser?

Denne saken ble første gang publisert 25/11 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.