Den aller tøffeste SUV-en

Folk stopper opp og glaner. Går en ekstra runde rundt bilen, fisker opp mobilen og tar bilder. Kliner nesen inn i siderutene for å se på interiøret. Kjører etter oss for å se bilen på nært hold. Holder på å kjøre av veien fordi de nistirrer på Evoque i stedet for å følge med på trafikken.

Slik har det vært å ha Range Rover Evoque på test.

Årsaken: Et helt spesielt utseende. Mange lager tøffe konseptbiler. Land Rover har latt konseptformene henge med helt fram til produksjonsbilen.

Nå er Evoque klar til å bryne seg mot en liten gruppe biler i klassen for kompakte status-SUV-er. Andre biler i denne klassen er nye Audi Q3 og BMW X1. Også Volvo XC60 kan defineres inn her - den er større, men totalprisen med utstyr vil ofte havne i samme område.

Kjøreegenskaper: 3

Hos oss betyr en treer på terningen at egenskapene er dårligere enn gjennomsnittet for klassen en bil hører hjemme i.

Vi legger vekt på egenskapene på vei - det er tross alt det som er hovedbruksområdet også for Evoque, til tross for spesielle terrengtilpasninger.

En karakter under middels er ikke det samme som at Range Rover Evoque er ille å sige rundt i alle landets 50-, 60- og 80-soner med. Tvert imot, da er Evoque en avslappet turkamerat (bortsett fra et lite minus som vi tar opp igjen i komfortkapittelet).

Her sitter du passe høyt hevet over de fleste andre, og så lenge utfordringene er normale, er bilen stødig og stabil.

Den følelsen tar gradvis slutt når vi setter bilen på prøve. Da begynner den å krenge - til slutt ganske så heftig. Den skyver over forhjulene og kjennes tung å få rundt svingene.

Når vi på lukket bane simulerer kritiske situasjoner som kan oppstå på vanlig vei, er Evoque svak. Både i elgtesten (dobbelt unnamanøver) og slalåmtesten får den store problemer lenge før de beste bilene i klassen.

I terrenget er Evoque tøffere. Firehjulsdriftssystemet med Haldex lamellkobling som basis er kraftig bearbeidet av terrengekspertene til Land Rover, og de firehjulsdrevne versjonene (Evoque fås også med kun forhjulsdrift) har kjøreprogram for blant annet grus/snø, gjørme og sand.

I terrenget er det et klart minus at sikten bakover, der rutene er svært smale, er elendig.

Motor: 4

Testbilen har den sterkeste utgaven av 2,2-litersdieselen, med 190 hk og 420 Nm (fås også med 150 hk som koster 75 000 kroner mindre). Motoren er koblet til en konvensjonell sekstrinnsautomat og går i et i dieselsammenheng behagelig toneleie.

Automatkassen er etter vår mening for ivrig til å gire ned. Kjører du i 75 km/t og ønsker å øke farta til 80, er sjansen stor for at den sjalter ned ett trinn, uansett om du er forsiktig med gasspedalen. Det virker unødvendig og litt umoderne med en dreiemomentsterk dieselmotor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Girskiftene i seg selv er myke.

Ytelser: 4

190-hesteren setter bra fart på Evoque. 5,2 sekunder for mellomakselerasjonen fra 60 til 100 km/t gjør at du har gode reserver til forbikjøringer.

Motbakker er stort sett kun noe du ser, ikke merker på bilen.

I testdatabasen vår er utvalget av direkte konkurrenter med rundt 190 hk naturlig nok magert. Nærmest kommer Audi Q3 2,0 TDI Quattro med 177 hk. Selv om Audien mangler litt på både hestekrefter, dreiemoment og sylindervolum, er den så vel målbart som merkbart raskere. 60-100-målingen greier den 90 kg lettere Q3 på 4,6 sekunder.

BMW X1 xDrive20d med 163 hk er så vidt tregere enn Evoque.

Eksteriør: 6

Som beskrevet over - Evoque vil sikre deg rikelig med oppmerksomhet. Det er ikke rart, for tøffere formgivning skal du lete lenge etter.

Store hjul (testbilen har 20-tommere) og høy bakkeklaring gir en visuell robusthet. Over hjulene hviler et i SUV-sammenheng lavt og bredt (190 cm) karosseri. Smale lykter, høye karosseriplater på sidene og smale vinduer gjør den akkurat passe skummel å se til.

Alt er gjennomdesignet, fra frontlyktenes skrå blikk til formen på endestykket til eksosrørene. Herlig!

Interiør: 4