Test: Kia Picanto 1,2
Masse bil til under 130 000 kroner
Kia Picanto gjør 99 prosent av jobben som bilene i klassen over – til en mye lavere pris.
De aller minste bilene på markedet, det såkalte A-segmentet, har aldri bydd på de store opplevelsene. Biler som trillingene Toyota Aygo, Peugeot 107 og Citroën C1 befinner seg i dette segmentet. Det samme gjør kultibilen Fiat 500 og Ford Ka. Det vanlige i dette segmentet har vært at bilene stort sett egner seg best til bykjøring. På lengre turer er de ofte bråkete, for lite retningsstabile og generelt ubehagelige.
Kia Picanto endrer vår oppfatning av disse minibilene. Dette fungerer faktisk glimrende - selv på turer som varer i noen timer.
Kjøreegenskaper: 5
Én av fordelene minibilene nyter godt av er den lave vekten. Vi kjørte Picanto med den største motoren og høyeste utstyrsnivå. Da stopper vekta på lave 875 kilo (billigste versjon med en 1-liter veier 30 kilo mindre). Det sørger for at den er ekstremt letthåndterlig og på grensen til morsom når veien svinger på seg.
Med vinterdekk i dimensjonen 155 millimeter brede vinterdekk blir ikke grepet all verden på høstvåte veier, men bilen svarer med lett understyring når du nærmer deg grensen for hva den takler.
Det mest imponerende med kjøreegenskapene i Picanto er nok likevel stabiliteten. Den kjører med en tyngde som ingen andre biler i denne klassen kan matche. Det er nesten som om den egentlig hører til i klassen over sammen med VW Polo og Ford Fiesta.
Motor: 5
Under panseret sitter det en 1,2-liter på 85 hester som er koblet til en femtrinns girkasse. De gjør en god jobb i den lille bilen. Gangen er kultivert og motoren er forholdsvis stille ved vanlig kjøring, men du må bruke turtallet en del for at det skal bli noe akselerasjon å snakke om. Først ved rundt 4000 o/min våkner den lille motoren ordentlig.
Ytelser: 4
Dette er naturlig nok ingen spesielt rask bil. Men de 85 hestene gjør absolutt en hederlig jobb når det kommer til å flytte den lille bilen. 60-100 km/t går unna på 8,5 sekunder. Det er betydelig raskere enn for eksempel Fiat 500 med en 1,2-liter under panseret. Øvelsen fra 80-120 km/t tar 10,1 sekunder i tredjegir.
Opplevelsen av Picanto er at den er relativt kvikk opp til rundt 80 km/t - hvilket i praksis vil si de to første girene. Etter dette tar girutvekslingen knekken på det som finnes av overskudd og kraften blir bare tilstrekkelig. En positiv side ved dette, er at det aldri blir slitsomt å kjøre på motorveien i rundt 100 km/t.
Eksteriør: 4
Den har kanskje ikke samme sjarm som Fiat 500, men Kias tyske designer har definitivt gjort mye riktig. Proposjonene er ikke helt optimale, og med sin korte og relativt høye fremtoning er det vanskelig å si at Picanto er smekker. Likevel er det noe moderne og småtiltalende over den - i motsetning til forgjengeren som mest av alt var en gedigen sovepille.
Interiør: 5
Dette er definitivt ingen familiebil. Likevel er det større plass enn i de fleste andre biler i samme klasse. Bak rattet sitter en voksen mann helt greit, men man merker at man helst bør være under 180 centimeter for å sitte optimalt uten at diverse kroppsdeler kommer i kontakt med plastpanelene. Fire voksne mennesker får plass, men det er ikke noe vi vil anbefale på lengre turer. Bagasjerommet sluker 200 liter. Det betyr at weekendbagasje for to bør få plass, men da er det også rimelig fullt.
Den opplevde kvaliteten er veldig mye høyere enn det man så fra koreanske bilmerker for bare få år siden. Picanto er fullt på høyde med sine europeiske og japanske konkurrenter på dette området.
Komfort: 4
Det er imponerende hvordan Kia har klart å få denne bilen til å ha en såpass komfortabel og voksen fremtoning på veien. Det er få ujevnheter som slipper gjennom, og de som gjør det er såpass dempet at det aldri blir slitsomt eller ubehagelig.
Sittekomforten er det imidlertid litt verre med. Vår testbil hadde seter i kunstskinn, og de var fryktelig harde. På lengre turer blir man sliten av å sitte i de. Det er ikke umulig å tenke seg at stoffsetene, som de fleste sannsynligvis kommer til å velge, er en god del mykere. Heller ikke sittestillingen er optimal. Det er vanskelig å finne en innstilling som gir høye personer riktig avstand til alt.
Sikkerhet: 5
Da Euro NCAP testet Kia Picanto fikk den bare fire stjerner, men hvis vi kikker litt bak tallene ser vi at grunnen til det var manglende stabilitetskontroll i enkelte markeder. Her er imidlertid det standardutstyr, og dermed ville en norsk bil fått fem stjerner. Den byr på god beskyttelse for både voksne og barn i testene, men fotgjengersikkerheten er ikke så bra som den burde ha vært.
Pris/utsyr: 5
Med en startpris på 127 400 kroner for den billigste modellen, byr Picanto utvilsomt på mye bil for pengene. Vår testbil var en toppmodell med en 1,2-liter under panseret og utstyrsnivået Exclusive. Da blir prisen 162 400 kroner. Da får du med ting som nøkkelfri inngang, elektrisk soltak og automatisk klimaanlegg. Hvis man sammenligner med den enklere og mindre Toyota Aygo blir Picanto forholdsvis dyr, men med de kvalitetene denne bilen byr på, er iQ en mer naturlig sammenligning. Den koster snaue 160 000 kroner i aller billigste versjon. Også Fiat 500, med en startpris på 179 900 kroner er betydelig dyrere enn Kias minstemann,
Miljø: 4
Det oppgitte forbruket ved blandet kjøring er 0,43 l/mil. I vår testrunde endte vi imidlertid en god del høyere. Et forbruk på 0,51 l/mil er ikke imponerende, men det er likevel akseptabelt. CO2-utslippet er oppgitt til 100 g/km - altså langt under gjennomsnittet for nye biler her til lands.
Konklusjon: 5
Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene på det tidspunktet da testen ble gjennomført.
Kia Picanto imponerer oss. Ikke nødvendigvis fordi den er så frkytelig fantastisk i seg selv, men fordi den utfører oppgavene sine med en tyngde og autoritet som får den til å kjennes en klasse større enn den egentlig er. For de uten barn som hovedsakelig bruker bilen til kortere turer, men som har behov for en langtur i ny og ne, er dette et utmerket valg. Den gjør 99 prosent av det en Ford Fiesta eller Volkswagen Polo gjør, men koster mye mindre.
Per dags dato er dette den aller beste minibilen på det norske markedet, men de første rapportene tyder på at Volkswagens kommende minibil Up! kan ta over denne tittelen når den kommer på markedet.
Les også:
Denne stasjonsvogna fikk plass til rubbel og bit
Her er de 15 beste bruktbilkjøpene
Denne saken ble første gang publisert 22/11 2011, og sist oppdatert 24/06 2017.