Er de gamle fortsatt eldst?

Den er som et drivhus. Et dårlig støydempet drivhus på fire hjul. Vinduene er store, vindusstolpene tynne som fyrstikker og taket bare blikk. Sikten ut er enorm, og selv om bilen er en knert, er plassfølelsen overveldende. Jeg føler avkledd. Litt naken.

Likevel er den som kledd på meg. Ingen biler anno 2014 gir like mye tilbake til deg som fører som denne bilen.

Styringen er direkte, pedalene likeså. Motoren har ikke pustehjelp eller moderne elektronikk, men er selvpustende og mekanisk. Og «mekanisk» er nok det beste ordet for å beskrive følelsen i denne bilen. Jeg snakker selvfølgelig om GTI-legenden Peugeot 205 GTI

Et lite mjau

Fra 205 GTI gikk ut med pensjon i 1998, har det ikke, foruten den større 308 GTI, skjedd stort i GTI-sammenheng hos Peugeot, men i fjor tok endelig den franske løven til fornuft og lanserte 208 GTI - en liten racer med masse krutt under panseret.

Selvpustende motor funker ikke i 2014. Skal man få fart på sakene og samtidig være snill mot miljøet, er det turbo som gjelder. Noe Peugeot vet ett og annet om; deres 1,6-liters bensinturbo, kjent fra blant annet 308 GTI og sportskupeen RCZ, ble kåret til Engine of the year seks år på rad mellom 2007 og 2012. Med 200 hestekrefter og 275 Newtonmeter, var den perfekt for 208 GTI.

Det som tilbake i 1988 var et realt løvebrøl, 1,9-literen med 130 hestekrefter i 205 GTI, er ikke lenger et brøl. Heller et lite mjau i forhold turbomonsteret i 208 GTI. Nå skal det sies at vår testbil har katalysator og «kun» 122 hestekrefter, men så har den færre kilo å dra på med sine 800 kilo. 208 GTI er over 400 kilo tyngre.

Vi tar en 0-100-sprint for å sjekke hvor stor forskjellen i akselerasjon faktisk er. 208 GTI feier til hundre på drøyt sju sekunder, mens den gamle raceren er litt seigere ut av startblokka og klokker inn høyt på titallet.

Det handler om følelse

Finner du et bra eksemplar, har du skutt gullfuglen

Den kan konkurrere med langt nyere biler - i kjøreglede pr kilo.

Men glem tallene. Alle skjønner at en ny bil med moderne teknologi går fortere og kjører bedre enn en tjue år gammel, godt brukt bil. Dette handler om følelse, og da er den gamle gode mange hestehoder foran.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For all del, nye 208 GTI er en artig bil, men den er ikke så rendyrket som vi ønsket oss. Litt for polstret, om du skjønner hva jeg mener.

Det er ikke 205 GTI. Den er så langt unna polstret du kommer. Innredningen er minimalistisk, og alle instrumenter er analoge og mekaniske. Likevel er det lett å trives, for det er sporty på den gode, gamle måten.

Det treeikede sportsrattet ligger fint i hendene, og du sitter godt i de skinnkledde sportsstolene. Girstanga er alt annet enn ergonomisk plassert. Den sitter langt ned og langt fram, men ser likevel ut som den står på stylter over den lave midtkonsollen. Girkula har røde tall fra 1 til 5 som står i stil med de røde sømmene og det 80-tallstypiske vegg-til-vegg-teppet. Harry, men veldig gjennomført og kult.

Det lille dashbordet og den lille, tynne midtkonsollen gir en enorm plassfølelse i den lille bilen. Samtidig gir de store rutene deg som fører veldig god oversikt over bilens fire hjørner, noe som kommer godt med rundt trange svinger.

Og svinge, det kan 205 GTI enda. Men selv om 205 var kjent for sine potente, og til dels lunefulle kjøreegenskaper, kjører ungfolen i ring rundt sin gamle far. Egenskapene kan rett og slett ikke sammenlignes.

Let i Sverige

For folk som ikke har råd til å punge ut 350 000 kroner for en ny 208 GTI, er 205 GTI en forholdsvis rimelig vei til masse bilmoro. Men det gjelder å være rask. Eieren av testbilen, Morten Korsrud, har spesialisert seg på å ta inn biler i GTI-klassen, og han forteller at prisen har økt betraktelig den siste tiden.